Kunsterisk natteravn eller bare følelsen av å måtte?


Du vet den følelsen du får når du tenker ''låste jeg døra eller ikke?'' og MÅ gå å sjekke, selv om du egentlig VET at du låste den?
Ofte får jeg den følelsen når det kommer til å måtte male. I kveld gjorde jeg det halv tolv. Normalt ville jeg lagt meg på denne tiden, men ikke idag.
Når en idè slår ned i hodet mitt og graver seg lengre og lengre inn må jeg nødt til å få det ut på lerretet! Er redd jeg glemmer det innen neste dag - om jeg i det hele tatt får sove når jeg føler at jeg må noe.
Følte jeg måtte ta oppvasken i kveld, men du vet - er jo ikke alt som passer like godt. Hvem tar vel oppvaska halv tolv på kvelden? Haha.

Lys våken, og vet jeg burde gå å legge meg slik at jeg ikke knuser døgnrytmen min fullstendig før skolestart eller blir for opphengt i stearinlys og musikk - og ikke flytter på meg på noen dager.
Men, det er ikke lenge før det første strøket har tørket, også må jeg bare male det neste, og jeg gleder meg så!

Jeg har alltid brukt mine kunsteriske evner til å få ut depresjon eller angst - men i kveld føler jeg ingen av delene. På kvelder som dette ville jeg krøllet meg under et teppe og grini i noen timer før jeg hadde skrevet et innlegg her på bloggen om hvordan det føltes. I kveld er jeg glad. Jeg føler stort sett ingenting annet enn savn for kjæresten eller lykke.
Så jeg bestemte meg for å prøve. Tidligere har jeg virkelig ikke klart å male noe som er verdt å ha på et lerret når jeg har vært glad, men i kveld er jeg fornøyd med det resultatet jeg har til nå!
I kveld sitter jeg alene, i mørket med stearinlys og min dystre musikk uten å føle meg syk. Uten å måtte legge ut om hvor fælt jeg har det i kveld. Jeg kan legge ut om hvor godt jeg har det i kveld!
Og, jeg har det virkelig godt. Jeg gleder meg til fredagen når min kjære kommer tilbake, og jeg sitter å føler på kysset jeg fikk tidligere idag før jeg gikk inn døra igjen. Elsker når han kommer på overraskende besøk på dager som dette!

 

Q: Hva føler du akkurat nå?


Jeg føler meg lykkelig... og hel.


Det føles ut som at manglende deler av meg, som forsvant for lenge siden, endelig flytter seg tilbake på plass. Et puslespill, så vanskelig, med så mange brikker - begynner å forme et bilde. Et bilde av ei jente, som smiler. Meg. Med et ekte smil, og det lyser. Det lyser at nå, nå har hun sett enden av smerten, og hun smiler ordentlig. Hun sprer gleden på en annen måte enn før.


Jeg vet det er lenge siden jeg har blogget. En periode følte jeg meg ferdig. Jeg vet enda ikke hva jeg kommer til å gjøre.
Jeg savner bloggen, jeg savner leserene mine. Men på en annen måte føler jeg meg friere.
Jeg må se. Kanskje jeg bare oppdaterer når jeg har noe på hjertet. Kanskje jeg begynner å blogge som før når skolen setter i gang igjen.
For dette øyeblikk, ville jeg bare få frem, at jeg har det bra. Veldig bra. Jeg har mine dager, men jeg har følt en stor forandring i systemet. Jeg føler meg bedre, og jeg føler at alt vil ordne seg.
Jeg har tro på, at så lenge man tar tiden til seg, sparer på det som gir deg et smil og ser fem til de bedre dagene - så vil de komme. De vil komme, om en gir kroppen tillatelse til å føle det den trenger å føle før en kan slippe nye følelser inn.



Q: Lesere! Hvordan har DERE det? Jeg har ikke glemt dere. Så, oppdater meg :-) <3
Enten om det er her, på mail eller Facebook. Jeg savner dere!


Det er så lenge siden jeg følte redslen sist


Liker du ikke mitt personlige, leser du ikke dette!

En helt vanlig kveld, etter en helt normal dag med gode venner og ganske mye latter - ble jeg tatt litt på senga av angsten som krøp sakte, men sikkert opp ryggraden min.
Det har vært så lenge siden sist, men de siste ukene har det stadig vært små snev av depresjon eller angst - men aldri nok til å la meg knekke.
Kveldene er lyse igjen, og solen varmer på dagen. Hvorfor akkurat denne våren ikke gikk strake vegen til lykke og bare latter vet jeg ikke, men noe ligger å skraper meg under huden.
Et ubehag som stadig gjør meg søvnløs, redd og trist. Ofte alt på en gang.
Jeg har ikke vært på psykiatrisk på en måned nå, og jeg er heller ikke medisinert lengre, men ingenting spesielt har skjedd for å skape ubehaget.

Noen dager savner jeg tiden jeg bodde i Skien. Mine faste blogglesere husker vel perioden der jeg rett og slett bare lå i senga i to måneder og ventet på å dø? Ikke at jeg savner det å bare ligge å sulte meg selv, og få anfall - men jeg hadde ingen forpliktelser. Nå har jeg familie som bryr seg igjen og venner. Skole og jobb. Jeg savner å bare ligge der. Ligge å gjøre ingenting. Bare gjemme meg litt alene en stund.
Selvfølgelig, dette er jo normalt til å være meg - men jeg skulle ønske det var annereldes etter så mange år. Spesielt nå som ingenting er galt - som jeg vet om.
Føler bare det er viktig å minne meg selv på at det bare er en dårlig periode, ikke et dårlig liv.
Dessuten er dager som dette bedre enn mange andre. Mange andre dager føler jeg meg bare død på innsiden, følelsesløs og livløs. Idag klarer jeg hvertfall sette ord på det jeg føler. 
 
Noen netter prøver jeg på mitt hardeste for å ikke gi opp, selvom jeg virkelig vil. Bare gi opp, litt.





Matte eksamen overstått!


Føler eksamen gikk en smule bedre enn tentamen, noe jeg virkelig håper, med tanke på at jeg strøk med glans på den!
Fikk forberedt meg litt bedre denne gangen, og formen var på topp, så feia gjennom en del oppgaver før jeg ikke fikk til mer :-)
Satser på bestått, og feirer det det med resten av min søte klasse når vi om ikke så lenge har fullført et år på Design!

 

Q: Har du hatt eksamen i år?


Verdig? Det er det siste jeg føler meg





























Gikk igjennom gamle bilder på pcen.
Fant de gamle nyttårsforsettene mine fra et par år tilbake. Noen som husker de?

 

Det triste ved nyttårsforsettene som er så gamle er at jeg enda ikke har kommet meg forbi noe av dette.
Jeg har snart fullført mitt første år på videregående, på mitt tredje forsøk - og jeg føler egentlig det er det eneste jeg kan være stolt av.

Hver dag vil jeg fortsatt gi opp, livslysten forsvinner stadig og verdig er det siste jeg føler meg.
Jeg følte jeg hadde gjort så mye fremskritt i livet siden jeg flyttet hjem igjen fra byen. Jeg følte jeg hadde gjort så mye fremskritt etter jeg kom meg på beina..... men, disse bildene minte meg bare på at nei, Charlotte, det har du ikke. Du bare smiler mer.
Og den jenta som Simen forelsket seg i for mange år siden, som bare forsvant? Jeg tror helt ærlig ikke jeg kommer til å finne tilbake til henne..
(Må bare påpeke at jeg har null interesse av å finne tilbake til Simen i hovedsak! Og til dere som har spurt, ja jeg fikk lov av han å bruke det)



Borte de siste dagene


De siste dagene har jeg tilbragt vekk fra huset. Etter å ha ligget i nesten en uke var det på tide å bevege seg. Så har vært med gode venner over helga, og kommer ikke hjem før i morgen! :-)

Love you all


En kveld jeg aldri vil glemme!


 

Har rundt 170 bilder fra denna kvelden, fulle og ubrukelige hele gjengen!
Skrik ut om dere vil se resten! Har nemlig ikke stort bedre å gjøre :P


Formen er bedre enn igår kveld, men verre enn morgnen før


Første dagen etter ulykken jeg våkner og vet at jeg ikke må på flere undersøkelser eller flere turer på legevakta - og bare kan nyte senga mi.
Problemet er at senga virker ikke så behagelig som den alltid har vært.. :/ Sykemeldt i en lengre periode, men har heldigvis fått oppgaver fra skolen slik at jeg kan få fulgt med på undervisningstemaer og bestå året selv om jeg er vekk. I tillegg får jeg også mulighet til å ta prøvene når jeg er tilbake. Det er jeg veldig glad for!

Formen er bedre enn i går kveld, men allikevel verre enn forrige morgen. Tar tid før de smertestillende jeg fikk av legen fungerer skikkelig på kroppen. Noen som har erfaring med disse? Tramadol.
Musikken må være så lav at jeg såvidt hører den om den skal stå på, og pcskjermen og jeg er ikke gode venner.
Ligger for det meste å stirrer i taket, og finner det mer behagelig enn det meste annet.
Kjenner det mest i nakken og ribbeina idag. Er ganske sikker på at jeg har vridd meg i søvne og beveget for mye på meg :P

Til tross for alt er ikke humøret så ille som formen. Kan finne på å smile ved å få høre/lese noe morsomt, og setter pris på telefonsamtaler av gode venner som ringer og spør hvordan det står til :-)
Om noen dager er jeg nok mer i form til å ha besøk rundt meg også. Det blir bra :-)

 




Musikk; Envy - Am I Wrong

  • Publisert 21.05.2013 kl.22:54 i Musikk


Er utrolig hvordan en sang kan virke på humøret ditt, eller hvordan den kan hjelpe deg med avgjørelser og vidre beslutninger.
Denne hjelper hvert fall meg!

 



Q: Synes om sangen?


Endelig hjemme etter bilulykken


Etter å ha blitt besøkt hele morgnen av gode venner og blitt utskrevet utpå dagen fikk endelig både Alex og jeg dra hjem. Et par kjære kompiser hentet oss på sykehuset, og var med oss til Lunde for å spise litt god mat! Let's face it, man kan egentlig aldri vite om folk som er innlagt på sykehuset er innlagt fordi de er syke, eller innlagt fordi de har spist det kvalme greiene der. Er vel for at man ikke skal bli fristet til å ligge å bli dullet med der i over lengre tid.

I kveld fikk vi se bilen. Vi ble også med en i en undersøkelse fra Ullevaal Sykehus som undersøker bilulykker blant ungdom. Det var jo greit å være med på å øke sikkerheten da ingen airbagger gikk ut i bilen og flere skulle gått av. Utrolig skuffende til å være en Golf 4 som skrytes av å være så gode å kjøre ved kræsj osv.
Jeg knakk rett og slett sammen..
Synet som møtte meg, var IKKE det synes jeg hadde forventet. Jeg trodde virkelig ikke det var så ille som det åpenlyst var.. I tilegg fikk vi også vite at kompisen min reddet livet mitt bokstaveligtalt. Hadde han ikke ligget der og stoppet at jeg ble slengt rundt i bilen ville det vært mer enn bare benet mitt som ble klemt mellom fjellveggen og bilen..

Vært en hard dag med andre ord, men samtidig en god en. Er så deilig å se at jeg endelig har så mange gode venner som stiller opp og ikke hundre falske!

Bilder kan jeg legge ut i morgen eller liknende. Nå har jeg fått hjelp til å dusje ut all gjørma og bensinen ut av håret mitt, så tenkte egentlig å få lagt meg. Sykemelding er jo egentlig på plass, men jeg har en veldig viktig prøve jeg må ta i morgen på skolen. To timers prøve, om jeg ikke tar feil, fra morran av - så må nesten komme meg opp å ta den.. Får heller dra hjem etter den! Skal bestå det året her selv om jeg må bestå det skrikende i smerte...!

 

Natta, mine kjære lesere!




Designet er laget av Rebecca Moen

Les mer i arkivet » August 2013 » Juni 2013 » Mai 2013



Ei livlig jente som blotter sitt eget liv for forståelse. Jeg heter Charlotte, og deler også mine interesser for fotografering, mote og kunst. Bloggen har blitt en stor del av livet mitt etter at mine trofaste lesere holdt lys i livet mitt på det mørkeste. Livet har blitt betraktelig mye bedre etter jeg startet bloggingen, men det er stadig noen perioder. Takk til alle lesere som enda står ved min side, og velkommen til nye lesere!

>> Lik den offisielle facebook siden for bloggen for sniktitter, oppdateringer og bilder som ikke kommer ut her! facebook.com/csortveitblogg


  • + Legg meg til som venn


  • Siste innlegg

    Kategorier

    Arkiv

    Ukens blogger

    hits