Kunsterisk natteravn eller bare flelsen av mtte?


Du vet den flelsen du fr nr du tenker ''lste jeg dra eller ikke?'' og M g sjekke, selv om du egentlig VET at du lste den?
Ofte fr jeg den flelsen nr det kommer til mtte male. I kveld gjorde jeg det halv tolv. Normalt ville jeg lagt meg p denne tiden, men ikke idag.
Nr en id slr ned i hodet mitt og graver seg lengre og lengre inn m jeg ndt til f det ut p lerretet! Er redd jeg glemmer det innen neste dag - om jeg i det hele tatt fr sove nr jeg fler at jeg m noe.
Flte jeg mtte ta oppvasken i kveld, men du vet - er jo ikke alt som passer like godt. Hvem tar vel oppvaska halv tolv p kvelden? Haha.

Lys vken, og vet jeg burde g legge meg slik at jeg ikke knuser dgnrytmen min fullstendig fr skolestart eller blir for opphengt i stearinlys og musikk - og ikke flytter p meg p noen dager.
Men, det er ikke lenge fr det frste strket har trket, ogs m jeg bare male det neste, og jeg gleder meg s!

Jeg har alltid brukt mine kunsteriske evner til f ut depresjon eller angst - men i kveld fler jeg ingen av delene. P kvelder som dette ville jeg krllet meg under et teppe og grini i noen timer fr jeg hadde skrevet et innlegg her p bloggen om hvordan det fltes. I kveld er jeg glad. Jeg fler stort sett ingenting annet enn savn for kjresten eller lykke.
S jeg bestemte meg for prve. Tidligere har jeg virkelig ikke klart male noe som er verdt ha p et lerret nr jeg har vrt glad, men i kveld er jeg fornyd med det resultatet jeg har til n!
I kveld sitter jeg alene,i mrket med stearinlys og min dystre musikk uten fle meg syk. Uten mtte legge ut om hvor flt jeg har det i kveld. Jeg kan legge ut om hvor godt jeg har det i kveld!
Og, jeg har det virkelig godt. Jeg gleder meg til fredagen nr min kjre kommer tilbake, og jeg sitter fler p kysset jeg fikk tidligere idag fr jeg gikk inn dra igjen. Elsker nr han kommer p overraskende besk p dager som dette!

Q: Hva fler du akkurat n?


Jeg fler meg lykkelig... og hel.


Det fles ut som at manglende deler av meg, som forsvant for lenge siden, endelig flytter seg tilbake p plass. Et puslespill, s vanskelig, med s mange brikker - begynner forme et bilde. Et bilde av ei jente, som smiler. Meg. Med et ekte smil, og det lyser. Det lyser at n, n har hun sett enden av smerten, og hun smiler ordentlig. Hun sprer gleden p en annen mte enn fr.


Jeg vet det er lenge siden jeg har blogget. En periode flte jeg meg ferdig. Jeg vet enda ikke hva jeg kommer til gjre.
Jeg savner bloggen, jeg savner leserene mine. Men p en annen mte fler jeg meg friere.
Jeg m se. Kanskje jeg bare oppdaterer nr jeg har noe p hjertet. Kanskje jeg begynner blogge som fr nr skolen setter i gang igjen.
For dette yeblikk, ville jeg bare f frem, at jeg har det bra. Veldig bra. Jeg har mine dager, men jeg har flt en stor forandring i systemet. Jeg fler meg bedre, og jeg fler at alt vil ordne seg.
Jeg har tro p, at s lenge man tar tiden til seg, sparer p det som gir deg et smil og ser fem til de bedre dagene - s vil de komme. De vil komme, om en gir kroppen tillatelse til fle det den trenger fle fr en kan slippe nye flelser inn.



Q: Lesere! Hvordan har DERE det? Jeg har ikke glemt dere. S, oppdater meg :-) <3
Enten om det er her, p mail eller Facebook. Jeg savner dere!


Det er s lenge siden jeg flte redslen sist


Liker du ikke mitt personlige, leser du ikke dette!

En helt vanlig kveld, etter en helt normal dag med gode venner og ganske mye latter - ble jeg tatt litt p senga av angsten som krp sakte, men sikkert opp ryggraden min.
Det har vrt s lenge siden sist, men de siste ukene har det stadig vrt sm snev av depresjon eller angst - men aldri nok til la meg knekke.
Kveldene er lyse igjen, og solen varmer p dagen. Hvorfor akkurat denne vren ikke gikk strake vegen til lykke og bare latter vet jeg ikke, men noe ligger skraper meg under huden.
Et ubehag som stadig gjr meg svnls, redd og trist. Ofte alt p en gang.
Jeg har ikke vrt p psykiatrisk p en mned n, og jeg er heller ikke medisinert lengre, men ingenting spesielt har skjedd for skape ubehaget.

Noen dager savner jeg tiden jeg bodde i Skien. Mine faste blogglesere husker vel perioden der jeg rett og slett bare l i senga i to mneder og ventet p d? Ikke at jeg savner det bare ligge sulte meg selv, og f anfall - men jeg hadde ingen forpliktelser. N har jeg familie som bryr seg igjen og venner. Skole og jobb. Jeg savner bare ligge der. Ligge gjre ingenting. Bare gjemme meg litt alene en stund.
Selvflgelig, dette er jo normalt til vre meg- men jeg skulle nske det var annereldes etter s mange r. Spesielt n som ingenting er galt - som jeg vet om.
Fler bare det er viktig minne meg selv p at det bare er en drlig periode, ikke et drlig liv.
Dessuten er dager som dette bedre enn mange andre. Mange andre dager fler jeg meg bare dd p innsiden, flelseslsog livls.Idag klarer jeg hvertfall sette ord p det jeg fler.

Noen netter prver jeg p mitt hardeste for ikke gi opp, selvom jeg virkelig vil. Bare gi opp, litt.





Matte eksamen oversttt!


Fler eksamen gikk en smule bedre enn tentamen, noe jeg virkelig hper, med tanke p at jeg strk med glans p den!
Fikk forberedt meg litt bedre denne gangen, og formen var p topp, s feia gjennom en del oppgaver fr jeg ikke fikk til mer :-)
Satser p besttt, og feirer det det med resten av min ste klasse nr vi om ikke s lenge har fullfrt et r p Design!

Q: Har du hatt eksamen i r?


Verdig? Det er det siste jeg fler meg





























Gikk igjennom gamle bilder p pcen.
Fant de gamle nyttrsforsettene mine fra et par r tilbake. Noen som husker de?

Det triste ved nyttrsforsettene som er s gamle er at jeg enda ikke har kommet meg forbi noe av dette.
Jeg har snart fullfrt mitt frste r p videregende, p mitt tredje forsk- og jeg fler egentlig det er det eneste jeg kan vre stolt av.

Hver dag vil jeg fortsatt gi opp, livslysten forsvinner stadig og verdig er det siste jeg fler meg.
Jeg flte jeg hadde gjort s mye fremskritt i livet siden jeg flyttet hjem igjen fra byen. Jeg flte jeg hadde gjort s mye fremskritt etter jeg kom meg p beina..... men, disse bildene minte meg bare p at nei, Charlotte, det har du ikke. Du bare smiler mer.
Og den jenta som Simen forelsket seg i for mange r siden, som bare forsvant? Jeg tror helt rlig ikke jeg kommer til finne tilbake til henne..
(M bare ppeke at jeg har null interesse av finne tilbake til Simen i hovedsak! Og til dere som har spurt, ja jeg fikk lov av han bruke det)



Borte de siste dagene


De siste dagene har jeg tilbragt vekk fra huset. Etter ha ligget i nesten en uke var det p tide bevege seg. S har vrt med gode venner over helga, og kommer ikke hjem fr i morgen! :-)

Love you all


En kveld jeg aldri vil glemme!


Har rundt 170 bilder fra denna kvelden, fulle og ubrukelige hele gjengen!
Skrik ut om dere vil se resten! Har nemlig ikke stort bedre gjre :P


Formen er bedre enn igr kveld, men verre enn morgnen fr


Frste dagen etter ulykken jeg vkner og vet at jeg ikke m p flere underskelser eller flere turer p legevakta - og bare kan nyte senga mi.
Problemet er at senga virker ikke s behagelig som den alltid har vrt.. :/ Sykemeldti en lengre periode, men har heldigvis ftt oppgaver fra skolen slik at jeg kan f fulgt med p undervisningstemaer og best ret selv om jeg er vekk. I tillegg fr jeg ogs mulighet til ta prvene nr jeg er tilbake. Det er jeg veldig glad for!

Formen er bedre enn i gr kveld, men allikevel verre enn forrige morgen. Tar tid fr de smertestillende jeg fikk av legen fungerer skikkelig p kroppen. Noen som har erfaring med disse? Tramadol.
Musikken m vre s lav at jeg svidt hrer den om den skal st p, og pcskjermen og jeg er ikke gode venner.
Ligger for det meste stirrer i taket, og finner det mer behagelig enn det meste annet.
Kjenner det mest i nakken og ribbeina idag. Er ganske sikker p at jeg har vridd meg i svne og beveget formye p meg :P

Til tross for alt er ikke humret s ille som formen. Kan finne p smile ved f hre/lese noe morsomt, og setter pris p telefonsamtaler av gode venner som ringer og spr hvordan det str til :-)
Om noen dager er jeg nok mer i form til ha besk rundt meg ogs. Det blir bra :-)




Musikk; Envy - Am I Wrong

  • Publisert 21.05.2013 kl.22:54 i Musikk


Er utrolig hvordan en sang kan virke p humret ditt, eller hvordan den kan hjelpe deg med avgjrelser og vidre beslutninger.
Denne hjelper hvert fall meg!



Q: Synes om sangen?


Endelig hjemme etter bilulykken


Etter ha blitt beskt hele morgnen av gode venner og blitt utskrevet utp dagen fikk endelig bde Alex og jeg dra hjem. Et par kjre kompiser hentet oss p sykehuset, og var med oss til Lunde for spise litt god mat! Let's face it, man kan egentlig aldri vite om folk som er innlagt p sykehuset er innlagt fordi de er syke, eller innlagt fordi de har spist det kvalme greiene der. Er vel for at man ikke skal bli fristet til ligge bli dullet med der i over lengre tid.

I kveld fikk vi se bilen. Vi ble ogs med en i en underskelse fra Ullevaal Sykehus som undersker bilulykker blant ungdom. Det var jo greit vre med p ke sikkerheten da ingen airbagger gikk ut i bilen og flere skulle gtt av. Utrolig skuffende til vre en Golf 4 som skrytes av vre s gode kjre ved krsj osv.
Jeg knakk rett og slett sammen..
Synet som mtte meg, var IKKE det synes jeg hadde forventet. Jeg trodde virkelig ikke det var s ille som det penlyst var.. I tilegg fikk vi ogs vite at kompisen min reddet livet mitt bokstaveligtalt. Hadde han ikke ligget der og stoppet at jeg ble slengt rundt i bilen ville det vrt mer enn bare benet mitt som ble klemt mellom fjellveggen og bilen..

Vrt en hard dag med andre ord, men samtidig en god en. Er s deilig se at jeg endelig har s mange gode venner som stiller opp og ikke hundre falske!

Bilder kan jeg legge ut i morgen eller liknende. N har jeg ftt hjelp til dusje ut all gjrma og bensinen ut av hret mitt, s tenkte egentlig f lagt meg. Sykemelding er jo egentlig p plass, men jeg har en veldig viktig prve jeg m ta i morgen p skolen. To timers prve, om jeg ikke tar feil, fra morran av - s m nesten komme meg opp ta den.. Fr heller dra hjem etter den! Skal best det ret her selv om jeg m best det skrikende i smerte...!

Natta, mine kjre lesere!




Designet er laget av Rebecca Moen

Les mer i arkivet August 2013 Juni 2013 Mai 2013



Ei livlig jente som blotter sitt eget liv for forstelse. Jeg heter Charlotte, og deler ogs mine interesser for fotografering, mote og kunst. Bloggen har blitt en stor del av livet mitt etter at mine trofaste lesere holdt lys i livet mitt p det mrkeste. Livet har blitt betraktelig mye bedre etter jeg startet bloggingen, men det er stadig noen perioder. Takk til alle lesere som enda str ved min side, og velkommen til nye lesere!

>> Lik den offisielle facebook siden for bloggen for sniktitter, oppdateringer og bilder som ikke kommer ut her! facebook.com/csortveitblogg


  • + Legg meg til som venn


  • Siste innlegg

    Kategorier

    Arkiv

    Ukens blogger

    hits