Filosofering

Selvmordstatisikken øker i julesesongen

Du har sikkert hørt om det, eller lest om det. Myten sier at selvmordene øker i høytidsdagene, men sannheten er faktisk at det går betraktelig ned. Hvorfor statistikken går ned rundt juletider forbli et åpent spørsmål, men man kan i det minste spekulere. Mennesker er skap med medfølelse og kjærlighet, og selv om julen ikke er en tid for alle - er det slik at oftest har ikke de fleste til å skade eller gjøre andre vondt i høytiden. Det blir på en måte forbudt for noen å vise hva de sliter med i juletiden, noe som igjen øker depresjonsstatistikken.

Jeg vet ikke med deg, men jeg liker ikke jul og har aldri gjort det. Jul er en tid for familie, kjærliget, nærhet, takknemmelighet... Jeg setter helt ærlig ingen av delene spesielt høyt på lista. Jeg er glad i den familien jeg har rundt meg, men store deler av familien har ødelagt meg så betraktelig at jeg har lært meg å holde avstand til resten også. Jeg bor for tiden hos min bestemor igjen, og her i huset blir det pyntet til jul. Heldigvis er det ingen i dette huset som prøver å tvinge meg til å like høytiden. Men er det noe de gjør her i huset, og andre i familien - så er det å bli skuffet over mitt forhold til jul. Klart, de er helige. De har hatt koselige juletider, fine tradisjoner og alltid hatt noe å gledes seg til hele livet sitt, hurra for dem - men en dag må de forstå at verden er ikke som den var før. Ting er mer åpnebare, og ting er vanskeligere enn det var. Psykiske problemer skyter i været, og det er ikke alltid like lett å sette på et smil for å glede andre når man ikke en gang vil glede seg selv.

Jeg deltok på julaften i fjor, så vidt det var. Ikke av fri vilje, men på en annen side ville jeg prøve. Kanskje det ble noe annet? Kanskje jeg ville like det når ingen drakk alkohol, og det kun var familie som kom overens? Men så tok jeg feil. Jeg likte det ikke, og kom ikke til å gjøre det. Så i år har jeg vurdert å ikke bli med i det hele tatt igjen. Jeg har kjøpt gaver til andre, og mottatt - men jeg vil virkeilg ikke delta i sammenkomsten og julefeiringen. For meg har desember alltid vært en måned der alle andre familer har et tre i stua og at jeg får gaver i løpet av ferien. 

Noen mener jeg er voksen nok til å ta meg sammen, ta på meg noe fint, og smile pent for familien på julaften. Andre mener også at jeg ikke har noe å mislike i det heletatt. Når skal dere forstå at jeg ikke er voksen eller sterk nok? Når skal dere forstå at jeg ikke klarer å dra på meg det smilet lengre etter å ha gjort det i snart 19 år?

 

Noen ganger, så hjelper det bare å få slikt ut. Vekk fra skuldrene.

 

Q: Hva synes du om julen?
Q: Hva tror du kan være grunnen til at selvmordstatisikken går ned i julesesongen?




Designet er laget av Rebecca Moen

De sier at et menneske ikke kan forandre seg

De sier at livet ikke handler om å finne seg selv, men at det handler om å bygge seg selv.
Bli en helhet. Et fult utviklet menneske.
Jeg mener det ikke er mulig å bli fult utviklet i sin personlighet, i seg selv. Men det er meg.

I kveld føler jeg at  jeg har kommet et steg nærmere. Jeg føler meg en brøkdel helere, og jeg føler meg litt lettere.
I kveld lærte jeg at, så fort du har akseptert dine feil, kan ingen bruke de i mot deg lengre. 

De sier at et menneske ikke kan forandre seg.
Man har sine feil, og man har sin personlighet.
Men hvis det da handler om å bygge seg selv, er det da ikke mulig å forandre på en feil?

Smerte forandrer en. Kjærlighet forandrer en. Suksess forandrer en. Mislykke forandrer en.
Jeg er ikke den samme personen jeg var for tre år siden. Heller ikke den samme personen jeg var for tre måneder siden.
Det er så mye ved meg og min personlighet som er forandret, og det har ikke vært midlertidig.
Men jeg føler, at dette ikke bare er meg. 


Q: Hva føler du? Dine tanker rundt emnet?




Designet er laget av Rebecca Moen

En ensom blogger eller en ensom blogg?

Man ser stadig til ensomme bloggere. Hovedpersonen bak skriveiet du tar deg tid til å lese.
Men legger du noen gang merke til en ensom blogg? En som fortjener mer enn bare en sniktitt og et farvel?
En sjelden gang leser jeg fantastiske innlegg, som ikke har tiltrukket seg oppmerksomhet.
Som burde fått en applaus av hele nettsamfunnet blogg.no for et flott og nært innlegg som setter livet i perspektiv.
Er det ingen som setter pris på personlighet og filosofi fra hjertet lengre? Eller er det bare tilfeldig (målt i kommentarer) at ingen legger merke til det lengre?
Istedet kommet jeg over populære blogger og bloggere som ikke får annet ut av livet enn å skrive om hva de spiste til middag igår. 

Overskrifter som ''Ingen leser bloggen min. Nå avslutter jeg.'', får meg til å tenke. Må man virkelig shoute innleggene sine hver dag for å bli lagt merke til?
Hva skjedde med promotering seg i mellom?
 Er det kun et tema som har blitt interessant i den verden vi lever i den dag idag?
Rosablogger. 

Alle bloggere bruker sin blogg på en egen måte, og alle bruker muligheten til å skrive på forskjellige måter.
For å ikke snakke om at hver måte er riktig for den enkelte. Ingen skal fortelle deg at du blogger feil eller riktig.
Jeg synes heller ikke at en bloggs verdi skal måles i kommentarer eller antall lesere pr. dag, for de fleste bloggene som faktisk gir meg noe der og da, er de jeg til stadighet ramler innom, som ingen har oppdaget enda. Den ensomme bloggen som får meg til å tenke litt utenfor boksen.

Hva skjedde med den følelsen, folkens? Har dere glemt den?
Ta en titt i ny og ned. Let etter ensomme blogger - noen av de fortjener virkelig å bli lagt merke til!


Q: Hva mener du om saken? 




Designet er laget av Rebecca Moen

Bruker vi for mye tid på å tenke?

Svaret er ja. Jeg gjør det hvert fall.
Jeg bruker mye tid på å tenke på hva jeg skal tenke. Hva jeg vil, og hva jeg burde tenke på.
Og når tankene mine har utviklet seg nok - blir det til hva jeg vil, og hva jeg burde føle.
Det er virkelig en ond sirkel, og jeg mener vel egentlig at alle som kan sette seg selv inn i denne situasjonen burde slutte med å plage seg selv med dette right away. 

Jeg sier det ofte til meg selv, men det hjelper tydeligvis ikke.
Jeg blir så fort fjern og hengt opp i fremstillinger i hodet mitt at jeg får humørsvingninger. Så begynner dette å irritere folk rundt meg. 
Ofte fordi de aldri helt vet hvor de har meg.
Jeg savner kjærlighet i livet. Eller den kjærligheten. Han taklet det. Visste hvor han hadde meg.

Hvor sjalu skal du være? Hvor lenge kan du være det før det plager de rundt deg? Når skal du bli sint? Når er det riktig timing å vise at du har tilgitt igjen? Kan du bli rasende nå? Eller vil det bare ødelegge alt? Greit, bli overveldet nå, du får lov til å være lykkelig. Smil da - du viser jo ikke at du er glad når du står å sipper som et fossefall...

Vi mennesker bruker for mye tid på å føle. Vi bruker for tid på å tenke på hva vi skal føle.
Det er så ille at det nesten er umenneskelig for noen.
Vi bruker for mye tid på å bygge broer, glede og alt som hører den positive siden til - og ingen tid på å bli det minste forberedt på at den broen kan bryte.
Vi bruker rett og slett for mye tid på å tenke med oss selv, istedet for å tenke med de som står oss nærmest.

Jeg vil slutte å bygge trygghet på løs grunn. 


Q: Følt det samme, eller gjør du det nå? 




Designet er laget av Rebecca Moen



Ei livlig jente som blotter sitt eget liv for forståelse. Jeg heter Charlotte, og deler også mine interesser for fotografering, mote og kunst. Bloggen har blitt en stor del av livet mitt etter at mine trofaste lesere holdt lys i livet mitt på det mørkeste. Livet har blitt betraktelig mye bedre etter jeg startet bloggingen, men det er stadig noen perioder. Takk til alle lesere som enda står ved min side, og velkommen til nye lesere!

>> Lik den offisielle facebook siden for bloggen for sniktitter, oppdateringer og bilder som ikke kommer ut her! facebook.com/csortveitblogg


  • + Legg meg til som venn


  • Siste innlegg

    Kategorier

    Arkiv



    Designet er laget av Rebecca Moen

    hits