januar 2012

Nei, jeg skammer meg ikke



Til den dag idag, har jeg allitd vrt redd for vise hvem jeg er p innsiden.
Vel dette er meg. Uten svn, uten mat, uten glede - med depresjon, med angst, med spise forstyrrelser og med svnproblemer.Nei jeg skammer meg ikke.

Jeg er ikke redd for si at jeg ikke er frisk. Fordi jeg vet jeg skal bli det. Fordi jeg vet jeg er p veg dit.
Jeg er fortsatt meg selv. Jeg er forsatt normal.
Jeg er bare et menneske, som alle andre.




Designet er laget av Rebecca Moen

Jeg skal ikke lyve - det blir bare verre

Svnen blir bare verre. Jeg hadde egentlig en ganske bra dag. Bedre enn p veldig lenge.
Men allikevel fler jeg meg ikke bra.
Jeg vknet p ettermiddagen etter ha sovnet tidlig p morgnen igr. Jeg var p besk hos en venn av meg, Kim, fr jeg dro ned p samfunnshuset for se p UKM 2012 sammen med Simen.
Det var litt kleint. Jeg hadde ikke sett han p kjempe lenge. Men jeg skal ikke nekte for at det var kjempe koselig, og ikke minst godt se han igjen. Det var litt trist i ny og ned siden han egentlig behandlet meg som om vi fortsatt var sammen..
Vi dro opp til bestemor sammen utp kvelden, der jeg faktisk spiste. Jeg spiste mer til mat enn jeg har gjort sammenlagt de siste ukene. Jeg har vel spist like mye de siste ukene som man skal gjre p n dag ....

I bunn og grunn har jeg vrt sosial, ute, ledd og spist idag. Det burde vrt en utrolig god dag. Jeg synes personlig det selv. Men kroppen min er fullstendig uenig med meg.
I lpet av natten fikk jeg et nytt anfall. Jeg vknet i dusjen. Selvflgelig hadde jeg besvimt..
Jeg husker aldri hva jeg har bedrevet med nr disse anfallene inntreffer, men jeg vkner aldri til et koselig syn.

Jeg skal ikke lyve. Jeg faller bare mer og mer for hver dag.
Jeg fler at humret mitt er lettere, men formen min blir bare drligere.

Jeg hadde jo snudd dgnet mitt, spist.. Jeg var i bunn og grunn ganske stolt av meg selv.
Men s ble alt delagt igjen. Og her sitter jeg, klokken seks p morningen.. s utrolig skuffet over meg selv.
Jeg er lei av ikke f sove. Jeg er s utrolig trtt. Men jeg fr det bare ikke til.


Fake smiling?
Yeah, I'm professional at that.

Q: Tips til hvordan man kan sovne?




Designet er laget av Rebecca Moen

Jeg vil fle kjrlighet igjen

Det gjr s vondt.
Jeg savner de kjrlige bl yne hans, og mten de kikket i mine ga meg flelsen av trygget.
Mten han fikk blodet mitt til ruse ved hvert eneste kyss.
Sommerfuglene i magen jeg fikk hver morgen nr jeg vknet ved hans side.

Jeg savner vre lykkelig. Jeg bare klarer ikke tilgi. Jeg klarer ikke bli sret gang p gang.



Jeg vil s gjerne slippe han inn igjen. Jeg vil fle kjrligheten igjen.
Jeg bare klarer ikke slippe ned veggene mine p egenhnd.
Og det er virkelig ikke lett nr jeg stadig oppdager fler og fler smting jeg skulle vrt foruten.




Designet er laget av Rebecca Moen

Still alive

Beklager, virkelig, for at jeg ikke har blogget. Jeg har ikke glemt dere, og jeg har ikke glemt meg selv.
Antar jeg bare trang en pause fra bloggen akkurat som alt annet.

Hvordan det gr?
Jeg vet ikke selv. Det var et punkt for et par dager siden da jeg trodde ting var bedre, og at ting skulle g bedre.
Men s ble det ikke snn alikevel.

Jeg fler meg innesperret. Vet ikke hva jeg skal tenke, eller fle.
Jeg flte meg nummen p et punkt, for en stund tilbake. Men n gjr virkelig alt vondt.
Kanskje det er fordi ting lsner.. jeg vet ikke.

Klarer ikke sette ord p flelser en gang akkurat n, s jeg antar dere hrer fra meg igjen nr jeg er p et litt stdigere punkt.




Designet er laget av Rebecca Moen

Klarer ikke holde yne oppe - men fr ikke sove

Jeg skulle egentlig avlyse timen min hos psykologen idag. Det hadde jeg egentlig bestemt meg for.
Men jeg ombestemte meg. Jeg tror det er bedre dra dit. S jeg gjr det.

Jeg tenkte jeg skulle f litt svn fr jeg dro dit. Har lagt meg ned for sove utallige ganger n, men fr det ikke til, uansett hvor trtt jeg er.
Utrolig irriterende. Klarer liksom ikke holde yne oppe, men fr ikke sove.

Turen til skolen gikk.. helt ok.
Jeg flte meg en smule utenfor, og de som jeg lot prate med meg spurte om jeg hadde drukket. Haha. Nr man ligger i senga i en uke ser man hverken ut som et vanlig menneske, eller prater som et.

Mange spr hvordan situasjonen med Simen er. Den er fortsatt rar.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller gjre, s kan i grunn ikke forklare dere det heller nr jeg ikke har peiling selv.
Jeg sliter med stole p folk. Bryter man tilliten min bygger jeg opp en vegg, og tidligere er det ingen som har klart bryte den ned igjen etter ha sret meg. Jeg har aldri slipt noen innp, eller gitt dem en ny sjanse.
Veggen jeg har bygd, virker bare hyere og tykkere for hver time som gr. Jeg er redd ting kan bli vanskelig ordne opp i igjen. Selv om vi begge vil. Om dere skjnner.
Ja.. forklarer mer om det senere. Er s surrete i mine egne ord at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjre.

Jeg har egentlig ikke stort mer si. Jeg prver liksom finne noe fornuftig gjre, men har jo egentlig gjort alt fornuftig kroppen min tillater meg gjre uten nring eller svn.
Jeg er tom for ideer.

Bingo!

Q: Har du et forslag til hva jeg kan gjre, uten forlate leiligheten og som ikke krever ekstremt mye energi?




Designet er laget av Rebecca Moen

Alle sr og trer tildekkes for mtet med virkeligheten

Klokken har sltt litt over seks. Etter fire telefonsamtaler som jeg egentlig ikke ville ha noe av, og hjelp fra gode venner er jeg tilbake i posisjon. Jeg er trygg igjen. Avslappet.

Jeg skal p skolen kvart over ni. Nei ikke for ha time. Jeg skal p samtale med rdgiveren. Nr jeg er s mye vekk som n m jeg gi oppdateringer. Idag kommer til bli en tung oppdatering.
Ingen kjreste som kan bli med meg. Ingen samboer til ta i mot trene nr jeg kommer hjem.

Jeg var ikke klar for ut blant mennesker enda. Jeg var p butikken idag. Men der var det ingen jeg kjente.
P skolen kjenner alle meg. Flere av medelevene leser bloggen.
Jeg er ikke direkte flau over dra dit. Jeg skammer meg ikke.
Jeg fler meg bare utilpass.

Jeg vet ikke om jeg skal f panikk.
Fr ville jeg kledd p meg de mest baggy klrne jeg kunne funnet, dekt over alle sr og arr, sminket vekk det snderknuste ansiktet mitt og kledd p meg et smil som har ligget blant stvet i en lang, lang periode n.
Jeg vet ikke.
Jeg vurderer g p skolen som meg selv, for en gangs skyld.

Selv om jeg sikkert ikke kommer til gjre det. Jeg ville.
Men jeg klarer ikke.

S n gr jeg i dusjen.
Jeg skal sminke vekk trer, poser under yne og alt annet tegn p utmattelse.
Alle sr og skader skal dekkes til.
Klrne har jeg ikke helt bestemt meg for. Etter all vekten jeg har mista den siste perioden, finnes det nok ingenting i skapet mitt som sitter bra p uansett. Takk gud for det. Jeg har savnet den tynne jeg.




Designet er laget av Rebecca Moen

Min trygghet, mitt miserable jeg




Begravet i mitt eget miserable jeg, ligger jeg beskytter meg selv mot omverdenen under dynene.
Man kan vel si det som at jeg har gtt i hi.
Fikk hre at jeg var svak, og at jeg gir opp uten gi noe av meg selv.
Vel, jeg gir opp, men jeg har gitt av meg selv i snart to r. P et punkt har man vrt sterk for lenge - s ja, n er jeg svak. Og det finnes ingenting noen kan si eller gjre for gjre ting verre.
For jeg har virkelig aldri hatt det verre.




Designet er laget av Rebecca Moen

Plutselig svartnet alt sammen

Jeg er tilbake i reiret mitt. Jeg har ftt av meg tvangstryen; ogs kjent som klr.
Stearinlysene er tent igjen. Musikken spiller igjen.
Livet fles tryggere, roligere og mindre deprimerende.

For de som lurer p hvor jeg befant meg igr, og har prvd f kontakt med meg; Simen kom innom. Gudene vet hvorfor, men han kom. Det var ingen positiv ting. Jeg tror alle som har pratet med meg i det siste har skjnt at jeg ikke kommer til bli lett komme innp igjen - og man kommer ingen veg med meg om man behandler meg som dritt.
Det frste han gjorde var bli sint for at jeg ikke spiste. I rundt en halvtime drev han smelte mot meg om hvor dum jeg var - og jeg skrek tilbake om at jeg ikke var hans problem lengre.
Det hele var et mareritt.
Jeg flte meg s verdils.
Hallo? Betyr jeg s lite for deg at du bare m komme trampende inn i livet mitt igjen knuse meg gang p gang?

I flere dager har jeg ligget i fred i senga, gjort det jeg selv ville, roet kroppen. Til slutt flte jeg meg nummen, og det var en s god flelse. Jeg kunne gjre hva jeg ville mot meg selv, ingenting gjorde vondt.
S kom han. Han kom inn dela den tryggheten jeg hadde funnet. Jeg flte ting igjen. Jeg kjente raseriet og smerten bygde seg opp fra innsiden, plutselig svartnet alt sammen.

Det siste jeg husker var at han trygla om jeg skulle bli med hjem til Ulefoss. Jeg aner ikke hvorfor jeg sa ja. Jeg kan ikke huske hva jeg tenkte p en gang. Jeg ville jo ikke. Jeg ville vre alene.
S jeg ble med. Hver gang jeg vknet i lpet av natten fant jeg meg armene hans. Jeg slepte meg selv ut mot kanten av senga igjen, og vknet ved hans side gang p gang.
Det var s kleint vkne i samme seng igjen. Ingenting var riktig.
Jeg trakk meg unna og lp inn i dusjen. Han kom etter. S fltes det greit ut igjen. I to minutter. S forsvant jeg ut igjen.

Jeg satt hos bestemor resten av dagen, hvor han var, nei det vet ikke jeg. Ikke bryr det meg heller.
Bestemor og bestefar kjrte meg ut til Skien igjen.
Til reiret mitt. Til lysene. Til musikken.
Livet fles tryggere, roligere og mindre deprimerende igjen.




Designet er laget av Rebecca Moen

Ordet mat fikk meg til grine

Da Simen var innom her igr, n forrigrs, hadde jeg ikke spist siden sndags formiddag.
Antageligvis, i hans yne, s jeg ut som et ranglebein. Mens jeg flte at jeg tok verdens strste plass.
P den lille tiden han var her, brukte han faktisk mye av tiden p f meg til spise.
Det som er vanskeligst tenke tilbake p er at hver gang han nevnte ordet mat, begynte jeg grine.
Flte meg s dum, men jeg kunne virkelig ingenting for det.
Det fltes ut som et lyn traff meg hver gang jeg tenkte tanken p spise noe.
Det hele endte med at jeg spiste en halv boks med nudler.

Jeg har ikke spist noe siden, men jeg kjenner ingenting. Jeg er ikke sulten. Det gjr ikke vondt. Jeg fler meg tryggere slik som det her. Slik jeg levde fr jeg mtte Simen. Jeg spiste ikke, jeg bodde i et lite i, jeg stengte alle ute...
Det er hvem jeg virkelig er, og n klarer jeg ikke se for meg g tilbake til hvem jeg var med han en gang.
Det er som en transe.

Som jeg nevnte i forrige innlegg kom jo samboeren til pappa innom med lille Amelia p suprise-visit.
Tror nok hun visste at jeg kom til si at de ikke fikk lov til komme om hun faktisk hadde spurt..
Poenget mitt er at; jeg kan gjre s mye skade med meg selv som jeg vil. Hva jeg vil. Det gjr ikke vondt.
Men da Amelia kom nr ribbeina mine idag - kreperte jeg nesten.
Det var som en brennende flelse egentlig. Og jeg aner ikke hva det kom av.

Psykologen min kommer til ringe meg i morgen, etter som jeg avlyste alle avtalene jeg hadde den uken her.
Jeg vet ikke om jeg skal gru meg, eller glede meg egentlig.
Har mest lyst til pelle mobilen i fra hverandre, men noen ganger hper jeg i grunn p at Simen skal ringe.. Jeg savner stemmen hans, til tross for alt som har skjedd.




Designet er laget av Rebecca Moen

Utslitt

Jeg fikk sove i natt. Eller, jeg sovnet vel rundt syv tiden p morgnen - takket vre en kjempe god venn av meg. Sov vel ikke s veldig godt, men jeg fikk hvert fall roet ned kroppen til utp dagen.
S ringte mamma meg, i det hun var p veg hjem fra jobb. Hun skulle ha meg med p luftetur. Mitt frste mte med dagslys siden helga. S vi har vrt p europris kjpt flere stearinlys siden mine brenner hele dgnet n.

Hun ble med meg hjem en liten stund, ogs fant hun ut at jeg skulle klippe hret hennes ogs.

Nr hun reiste var jeg ganske utslitt, og bestemte meg for legge meg ned i senga igjen.
S ringte telefonen som jeg svidt hrte gjennom musikken fra hytalerene.
Det var samboeren til pappa. Hun var p utsiden sammen med lillesstra mi.
''Yeeeey..........''
Visste ikke om jeg skulle bli glad for mer besk, eller bare mer deprimert. Jeg ville jo vre alene, men allikevel var det godt se lillesster igjen, og vite at de bryr seg.

Merket at jeg lett trakk meg vekk nr det gjaldt klemmer. Tidligere, hvert fall det siste ret har jeg vrt veldig glad for f klem. Flelsen av nrhet. Men ikke idag. Jeg merket det veldig da kroppen min reagerte fr jeg tenkte med trekke meg unna....

Men jeg er ganske glad for vre tilbake i hiet mitt n.
Utslitt og deprimert.

Det var dagen min, hehehe....

Q: Hva har du gjort idag?




Designet er laget av Rebecca Moen

Bevegelsesanfall

Jeg tilbragte nesten fem sammehengende dager i senga fr jeg fikk et anfall og mtte bevege meg. Det eneste jeg gjorde var hente et lite bord som str inne i walk-in-klesskapet for ha det ved siden av senga etter som jeg ikke beveger meg rundt i leiligheten, og kaste alt papiret etter grining og bldninger som l strdd over gulvet.
Bldninger som fra jeg knuste alt jeg fant, ikke som i tante Rd.

Det er ikke mye, men det er fremskritt vil jeg si.
Har vrt nummen og livsls lenge n, s var deilig f litt bevegelse. Selv om jeg n selvflgelig er tilbake i senga, p samme plassen.

Simen var her idag, som kanskje noen skjnte.
I grunn s vil jeg ikke uttale meg om hva som skjedde, men jeg kan si det slik; vi er ikke i et forhold, og ting er ikke ok. Men vi krangler ikke hverfall.
Har ftt mye sprsml om hva som skjedde, og hvorfor. Spesielt siden vi alltid har sett ut som verdens lykkeligste og nyforelska par:



Ja, det var jeg som gjorde det slutt.
Ja, det var p grunn av at han ly.
Men - det har vrt lagt opp til lenge, og nr jeg sier lenge; er det ikke jeg som har vilt gjort det slutt. Det har ikke bare skjedd nylig. Det ha streifet problemer rundt oss lenge, og begge har gtt rundt grten.
S det er ikke bare han som skal ha skylden for at det er slutt; men ja det ble slutt fordi jeg er lei av bli behandlet som jeg har blitt behandlet. Og jeg har sagt klart og tydelig i fra om at hvis det noen gang kommer til bli noe igjen m det vre forandringer...

Ingen m missforst. Jeg elsker han enda, jeg skulle nske det ikke ble snn, og vi har pratet om ordne opp i ting, vi har det. Men det er ikke lett nr tilliten er brutt, og det ikke bare har skjedd n gang.
Jeg har aldri sluppet noen innp meg fr, andre enn Simen p grunn av vanskelige forhold hjemme, p skolen og ellers med meg selv. Jeg har aldri klart stole p noen slik fr. Mest fordi dem jeg faktisk slipper inn p meg dr eller kutter meg ut av livet sitt fordi det er for vanskelig bre p.

Jeg har aldri hatt det s vondt som n fr. Kroppen min er nummen. Jeg kan ta all fysisk skade p utsiden uten kjenne noenting, men p innsiden brenner det. Jeg er knust, og klarer ikke kjenne etter om jeg tror jeg klarer stole p han igjen eller ikke. Ikke annet enn tiden kan vise.

Note; Nei, jeg kommer ikke til fortelle hva han ly om.

Der fikk dere svar p alle sprsml som har blitt stilt, og jeg fikk lettet litt p skuldrene.




Designet er laget av Rebecca Moen

Silence is the loudest cry







Designet er laget av Rebecca Moen

From all the pain



I get insecure
From all the pain,
I'm so ashamed




Designet er laget av Rebecca Moen

Alive - or just breathing?

Skal i grunn si helt rlig at det ikke gr veldig bra, det gjr ikke det.
Det blir verre for hver time som gr, og jeg gruer meg s uendelig mye til han skal hente tingene sine.
Jeg blir spurt om jeg angrer ganske mye n, men nei jeg gjr ikke det.
Jeg hadde nok angret om jeg fikk en unnskyldning, at han viste at han var lei seg.
Men nei, han bare innrmmet saken og prve gi meg drlig samvittighet - derfor angrer jeg ikke.
Jeg angrer ikke, fordi jeg har gtt lei av gi nye sjanser i hytt og pine. Nr det alltid er jeg som sitter igjen alene med et knust hjerte.

Jeg skulle nske han viste at han brydde seg om det, jeg skulle nske han angret seg.
Jeg skulle nske det aldri skjedde. Alt skulle vrt som for et r siden, da han sendte meg denne meldingen;
''Jeg elsker deg over alt annet Charlotte, og uansett om jeg ikke sier noe er du den jeg er mest glad i. Du er alt for meg! Og jeg savner deg s sinnsykt mye, at det nesten tar livet av meg..''

Jeg savner den gutten.
Jeg savner den rlige, grasise, fantastiske og oppmerksomme gutten jeg en gang hadde.

Han sa han savnet jenta si.
Vel, n er jeg hvert fall meg selv igjen.
Jeg er tilbake p mitt miserable jeg. S miserabel at jeg ikke en gang tr skrive p nettet hvor ille det er.
Jeg gruer meg til han kommer for hente tingene sine. Jeg gruer meg til at han ser hvor ille jeg er.

Simen er den eneste personen jeg har sluppet helt innp meg.
Nr tillitten i forholdet blir missbrukt, er det ikke lett tilgi igjen.
Det er ti bokstaver i ordet kjrlighet.
tte av dem er rlighet..




Designet er laget av Rebecca Moen

Malin Lindberg Strand - Det var virkelig p tide.

Neida, men hun sa jeg kunne skrive om henne for ha noe gjre - istedet for sitte glane ut i lse lufta. Selv om jeg egentlig ikke ser s utrolig mye med trer i yne!

Vi har egentlig ikke vrt p talefot p en godgod stund, men .. Malin passer p vet du. Hun fant ut at det var slutt med Simen og tok kontakt med en gang. Ste deg, takk for at du bryr deg!

Malin var forresten bestevenninnen min gjennom barneskolen og ungdomsskolen! Hun er ei kjempe koselig jente, snn egentlig. Hun ser dritskummel ut - og man burde ikke komme p feil side med henne.
Men utenom det er hun st.

Fikk beskjed skrive at hun har en kul hest som heter Lillegutt. Den er egentlig ikke s veldig liten, da.
Vi har mange planer planlagt med denne hesten siden jeg har lova ri den. Noen utenom normale ridestier... hehe.
Her er den ''lille'' hesten hennes som hun insisterte p at jeg ogs mtte legge ut bilde av.

Men siden jeg allerede er i s god gang med bilder, tenkte jeg dele noen flere bilder av Malin og meg opp igjennom rene. Hihi.













Haha, alle bildene er jo eldgamle, menmen. Er veldig glad for at jeg sparte p alle sammen!

Malin har alltid vrt der. Kanskje ikke det siste ret p grunn av litt ditt og datt, men helt fra jeg var liten av var hun min ste bestevenninne og nabojente.
Hun har hjulpet meg gjennom mine vanskeligste tider, tatt meg inn som hjemls og vrt verdens mest tlmodige venninne. Kan liksom ikke helt beskrive flelsen jeg fikk i hjertet mitt da hun tok kontakt igjen idag.
Frst tenkte jeg at hun kanskje bare var nysgjerrig, men det var verdt sjansen om hun kanskje var villig til ha kontakt igjen. Heldigvis, tok jeg feil.

Er s glad i deg, Malin.
Takk, for at du er her n. For at du har instinktene dine som sier i fra nr jeg ikke klarer meg.
Virker i grunn som om du har en antenne som sier fra nr jeg sliter med komme meg opp fra et hull.
Vel, denne gangen har det gtt veldig dypt, og det gjr vondt.
Men det som ga meg flelse igjen i kroppen var deg. Du fikk meg til smile.
Det betyr s uendelig mye, du aner ikke. Du aner virkeig ikke.




Designet er laget av Rebecca Moen

Beklager alle lesere -

Men bloggingen fremover gr nok s som s.
Jeg hper virkelig alle sammen fortsetter kikke innom, for innlegg blir det jo. Det blir nok bare ikke like hyppig som fr.


Charlotte Srtveithar endret statusen sin fra vre "i et forhold" til "singel".



  • //weheartit.com






Designet er laget av Rebecca Moen

Bildene fra helgen med Marie











Jo, dette er forresten meg snn utp dagen. Sover like hardt som en sten. Seks timer tidligere hadde jeg sagt; Null stress dgne.
Det hele endte med at jeg sovna i en sittende stilling.







Designet er laget av Rebecca Moen

Hva ville du gjort med en slik person?

Hva ville du gjort? Hvis du hadde s f i livet ditt at hver enkelt betd s mye at du rett og slett mistet livslyst ved bare tanken p miste dem?
Hva ville du gjort om en av disse ly til deg gang p gang, nesten dag p dag?

Ja. Rett og slett, hva ville du gjort?
Gitt vedkommende enda en sjanse - eller gitt blanke f og heller valgt kjempe for livet alene en liten stund?






Designet er laget av Rebecca Moen

Bildehilsen fra Charlotte og Marie!

Siden jeg ikke fr blogget s mye i helgen, blir det hvert fall mange innlegg fremover med bilder!

Her et et hilsenbilde fra oss! .. eller, Marie ville ikke bli tatt bilde av. I didn't care.



hahaha, mongolid




Designet er laget av Rebecca Moen

Endte opp halvnaken og frustrert p kjkkenet






Marie, som ser utrolig deprimert ut p dette bildet skulle egentlig lage mat til oss.
Men lang historie kort: Alt endte med at jeg sto frustert og halvnaken p kjkkenet rrte i denne dumme kjelen mens jeg skulle f p meg klr uten svi maten.

Dette er forresten slik jeg ser ut nr jeg ikke trenger leke lykkelig! Jeg er faktisk virkelig glad nr Marie er her! Min lille lykkepille!




Designet er laget av Rebecca Moen

Rdt hr - nytt bilde

Etter en natt med svn tenkte jeg vise hvordan det rde hret ble sammen med ansiktet mitt! Drlig lys, men du ser svidt et glimt p hyre side av hvordan rdfargen ser ut i helhet!

Beklager for lite blogging, har dere lest mine tidligere innlegg vet dere hvorfor. Har du ikke lest dem, foreslr jeg at du gjr det ;)

Kan nok bli blogging utover natten, kanskje. Er alene kveld ogs, og har lyst til informere dere litt om frustrasjonen for nye medisiner og hre om noen har erfaringer med de.




Designet er laget av Rebecca Moen

Musikk - I miss you, love

Ne-yo - So sick

Leona Lewis - Homeless

The Faders - Whatever It Takes

Kelly Clarkson - Behind These Hazel Eyes

Escape The Fate - Harder Than You Know

The Rascal Flatts - What Hurts The Most

Secondhand Serenade - Fall For You




Designet er laget av Rebecca Moen

Slik ble jeg med rdt hr!

Glemte helt legge ut bilder igr kveld! Beklager virkelig, men Simen tok turen - s ble litt mer opptatt i f pratet med han, enn bloggen ;)



Slik blei hvertfall fargen i hret. Veldig drlig belysning i leiligheten siden det har gtt noen lysprer - og jeg er ikke er srlig handywoman uten Simen ;)
Though, ikke fordi jeg ikke klarer det! Er bare fordi jeg alltid lurer p om jeg har skrudd dem bra nok i, tror det skal begynne brenne eller at jeg selv presterer brenne meg! haha
S da fr det bare bli litt forskjeller.

Beklager, vil ikke legge ut bilde av ansiktet mitt.
Etter nesten fire dgn med ingen svn - er det ingen poeng i vise seg offentlig, eller legge ut bilder!
Jeg sier hvert fall ikke som andre under sier ''sj jeg s veldig stygg ut her...''
Jeg sier det rlig p forhnd; Ja, jeg ser ut som en blanding av en 6 ring og en 60 ring!




Designet er laget av Rebecca Moen

Kreativitet; Was she worth it?



Natten har egentlig gtt veldig fort, snn egentlig.
Ikke har jeg bare hatt nok med dette maleriet som krevde oppsyn hvert tyvende minutt, men jeg har faktisk ftt sett p film. Friends With Benefits. M innrmme at jeg kun s den p grunn av at Justin Timberlake var med i den, med bra var den jo.

N er det litt mindre enn en time til butikken pner, hurra for det! Frisk luft, og mer hrfarge.
Viser dere resultatet av hret nr det er ferdig, om det ikke faller av. For dem som ikke har ftt det med seg; Jeg farger det rdt. Haha.

God morgen, forresten!




Designet er laget av Rebecca Moen

I wonder if your love's the same



How can I miss you if you never would stay?
If you need time I guess I'll go away
Inside me now there's only heartache and pain
So where's the fire? You've become the rain




Designet er laget av Rebecca Moen

Ny farge p hret!

Pigmentene i hret mitt har blitt helt ruinert etter all bleking de siste rene, s det farge det brunt hjalp aldri srlig nr det blonde kom mer og mer frem igjen! Hret mitt har ikke vrt fint de siste ukene, sett oppspist og misfarget ut!
S, bestemte meg for invitere ei venninne p besk - og la henne farge det for meg.
Og siden jeg ikke har noen her mer som forteller meg at jeg ikke kommer til kle rdt hr: Farget jeg det rdt.
nsket meg det lenge, men Simen har jo alltid sagt at han ikke kom til like det p meg!


Ja, flte jeg fikk sladde over puppene mine da, selv om bh er akkurat det samme som bikini, fler jeg det blir litt vel ubehagelig!
Iselin fner hret mitt iherdig bak, spent for se resultatet fr meg! Haha.


Her ser det igrunn bare brunt ut, men i hvertfall s lyser det rdt av hele hodebunnen min fordi jeg satt rota med fargen fremst i hodet mitt selv. Kjempe lurt!
Kommer til kjpe en pakke til i morgen, og farge det en gang til - slik at det blir enda tydeligere og finere.


Resultatet! Bare si det folkens, hret mitt s mye sunnere ut.
Nrmer meg tredje dgnet uten svn, s skal ikke ha noe dissing p poser under yne.
Dessuten er jeg likblek! Haha. Fr hpe ting gr p spor igjen snart slik at jeg fr igjen fargen.

Takk for en koselig kveld Isse! Hjelper kjempe masse ha deg her! Du aner ikke.




Designet er laget av Rebecca Moen

Slik takler jeg manglende livslyst (i bilder)

..gr man i dvale.

Det gjr i hvert fall jeg. Nr jeg stiller meg selv sprsmlet, om jeg egentlig er i live - eller om jeg bare puster, kobler jeg ut alle sosiale antenner, og bosetter meg i dobbeltsenga. Der har jeg alt jeg trenger for overleve flere dager uten bevegelse.
Hvert minste mas fra noen som egentlig bare vil vise at den bryr seg - blir grusomt.
Helt rlig, folkens - det blir bare en pminnelse.

Vel, jeg tenkte vise litt av hvordan jeg takler det. Hvordan jeg takler ikke ha livslyst. Nr alt faller sammen.

Som regel, vet jeg godt p forhnd at jeg ikke kommer til takle ting stort lengre. Derfor har jeg som regel alltid reiret i senga klart nr tiden kommer. Det mest viktige, for meg, er ha nok tilfrsel av vann. Jeg er av typen som gr flere dager uten spise og sove, noe som krever mye av kroppen. Vann er viktig nr man er energils og forvirret.

For meg, lnner det seg starte med ting man fler hjelper for humret i god tid fr jeg bosetter meg.
S, i gr startet jeg med malekosten.
Her er resultatet:


Jeg fler at steainlys hjelper. Noe som aldri er p nr jeg holder til p livets drlige side; lamper.
Nr disse ble tatt hadde vel mange brent opp allerede. Som regel finner jeg energien til finne fler stearinlys. Mest sannsynlig fordi jeg fler det hjelper med litt ''liv'' rundt meg.



Nr alt det vonde setter i gang; ligger jeg her deiger meg.
I grunn ikke. Ligger enten griner som en to ring, eller s er jeg like sint som en lemen.


Ja det ligger en sko under senga mi. Hvorfor? Fordi jeg kledde av meg yttertyet p veg inn til senga.

Her har jeg merket av things to notice. For de som lurer p hva jeg mener med ting for klare meg.
Dataen. Musikk. I to dager n, har spoityfyen min levd sitt eget liv, og kjrt igjennom lista mi som heter ''Compliments'' p egenhnd. Tidligere i kveld byttet jeg til listen ''Breakdown''.
Ingenting er som nr du hrer en sang, som beskriver akkurat hvordan du hrer, og den neste flger p med litt hp.



Vannflaskene. Ignorer colaen. Den var dd, s den ville jeg ikke ha! Har drukket opp noen flasker, s de ligger slenger p gulvet, og en gang i blant, finner jeg ut at jeg vil fylle p disse. Det er nok bra, for f litt bevegelse - tenker jeg, da.

Jakken, arket, boksen: Simen sitt. Alt som lukter Simen er himmel for hjertet mitt. Nr man kan kjenne lukten av trygghet - da har man det bra.
Nr man blodet ruser bare av huske det frste kysset. Eller det siste....
Nr jeg sier det siste; Ja, du tenkte riktig.
Brevet som ligger der, er det han en gang skrev til meg, nr jeg flyttet til Kristiansand.
Dummeste avgjrelsen jeg noen gang har tatt. Jeg dro fra det eneste som betd noe for meg - og p grunn av den avgjrelsen fikk han lykke og glede fra en annen plass. Det har gitt konsekvenser den dag idag, over et r senere..

Boken: P de tidspunktene jeg fler meg vken nok, leser jeg. Det hjelper det ogs, f litt andre ord og tanker inn i hodet enn kun dine egne.

Alt annet smtteri i senga, som for eksempel nkler og smpenger - er fordi jeg som for eksempel fikk det for meg at jeg skulle g til Porsgrunn der ei venninne jobber. Jeg vet ikke hvorfor. Ville vel bare vre med noen som ikke gidder minne meg p ting!


You always made my fake smiles seem real.
I said I love you, boy; and that's forever.

Ellers s er klokken halv fem n, og jeg vet selv at svn hadde vrt en god ide.
Men helt rlig? Sovner jeg n, gr jeg aldri ut av senga igjen. Ikke for fylle p vannflaksene en gang.
Jeg vet at psykologen min kommer p dra her p tirsdags ettermiddag. Satser p at jeg er like nummen som n frem til da.

Sov godt folkens!


Nei, dette var ikke et sutre innlegg.
Nei, dette var ikke et rop om hjelp.
Jeg vet selv hva jeg driver med, og jeg er vant med det. Jeg vil ikke ha et hoff nei s synd p deg det var.
Jeg ville vise hvordan jeg taklet livet uten livslyst.




Designet er laget av Rebecca Moen

Kveldens sanger

Snowgoons - Starlight (Instrumental)
Lifehouse - Broken

Shinedown - Breaking Inside




Designet er laget av Rebecca Moen

Pick Me






Designet er laget av Rebecca Moen

Innleggene fremover:

Christina Aguilera - You Lost Me


Christina Perri - The Lonley


John Mayer - Slow Dancing In A Burning Room

De neste dagene, antageligvis, vil g i musikk.
Musikken str p lik linje med humret og flelsene, s regner med at dere kan se for dere hvordan dagen er, nr dere hrer sangen!

Kos dere med masse ny musikk fremover, s blogges vi nr ting er litt mer stabil igjen.




Designet er laget av Rebecca Moen

To pakker sjokolade senere...

Sist jeg oppdaterte p bloggen var klokken halv ti, og jeg hadde allerede vrt vken i fire timer.
Siden den tid har jeg prestert f blmerker p rumpa, spist to pakker sjokolade, runnet et spill p 123.spill, tatt opp kontakten med flere venner jeg en gang mistet den med, dusjet med min kjre, smilt mange ganger, sminket meg tre ganger og knekt av fire negler. Og bak alt sammen ligger det i grunn en veldig dum historie.

Etter den frste sjokoladepakken som ble spist opp fr klokken elleve, bestemte jeg meg for hinke ned trappa. Annen hvert ben! Jeg hadde nemlig et par rosa ullsokker p (veldig viktig).
Jeg tenkte for meg selv at det kunne aldri g bra, og det gjorde det i grunn ikke heller.
Men fikk jo aket meg en tur da! Passet i grunn veldig bra siden det ikke er sn ute ake p.

Frem til rundt klokken to satt jeg spilte, sang, prata med venner, ledd, knekt noen negler under knappene p tastaturet og prvd p flere dumme ting.
S forsvant pakke nummer to med Aftereight. Jeg bestemte meg for lage mat, og det endte selvflgelig med to knekte negler til og smerter i nesa. Hvordan jeg fikk vondt i nesa, kan du selv lure p. :)

S kom Simen hjem, vi forsvant i dusjen, og n forsvant han i grunn igjen.

I kveld skal vi se p Grey's Anatomy i senga, som vi gjr hver kveld fr vi legger oss, ogs er det opp halv syv igjen i morgen. Hurra.

Du m nok tenke at herregud, for en kjedelig blogg dette er. Ingen bryr seg om du knakk neglene dine.
Vel, beklager. Har virkelig ingenting blogge om akkurat i dette yeblikket. Er ikke deprimert nok i grunn! Og det er vel egentlig positivt ;)




Designet er laget av Rebecca Moen

Dum.. dum.. dum.. S DUM!

Vknet halv syv p morningen for bytte seng da Simen skulle p jobb. Var s trtt at jeg regnet med sove som en sten med en gang igjen, men nei. Finnes det egentlig noen andre enn meg som tror jeg fr sove uten han?
S her sitter jeg da. Kjeder livet av meg. Fordi jeg var s dum absolutt skulle bytte seng.

S....dum. Ogs p en fredag...



God morgen, liksom.




Designet er laget av Rebecca Moen

Katten som ikke skal ha fisk, men tomatsuppe......



Herremin, kattepusen. Snakk om srt.
Han skal ikke ha fisk, ikke frukt og ikke hvit saus.
Men han skal ha leverpostei, mais, tomatsuppe og brun saus?




Designet er laget av Rebecca Moen

Grt for frste gang p psykiatrisk

Er virkelig rart, hvor langt ting skal g, fr jeg virkelig tr vise at noe er galt foran folk?
Enda rarere, er hvordan kjrlighet i det ene yeblikket er det vondeste og skumleste man noen gang kommer til kjenne, og i det andre verdens beste og tryggeste flelse.
Ikke bare kjrlighet som i det jeg har med Simen, men familiekjrlighet ogs. Den har ikke alltid vrt der den heller.

Dagen idag har i grunn vrt litt bedre. Sola har sttt en smule oppe i dag, og jeg flte meg bra nok til dra p skolen. Eller, i grunn kjefta Simen meg ut av senga, men jeg dro.
Skoledagen var s som s. Fikk ikke utrettet noen nye hypoteser for redde alle de sultne barna i verden idag, men jeg satt hvert fall fint p stolen min sammens med min kjre Ipod og tegnet p ark jeg fikk av Iselin.

S, til det magiske! Tror i grunn det var her jeg fikk ut alt jeg burde av frustrasjon. Gym. Intervall. Jeg lp, og lp. Og lp ferdig hele intervallen. Noe jeg aldri bruker gjre. Jeg pressa meg til det ytterste, og kjente kroppen ble nummen nr jeg lp p det raskeste. Selvflgelig kasta jeg opp etterp, men jeg lp hvert fall veldig bra!

Deretter gikk turen til psykiatrisk avdeling, der jeg fikk utdelt resepten p anti-depressivaen. Endelig! S satser vi p at det ikke blir store bivirkningene ut av det, og at humret fr en lft slik at alt kan bli som normalt igjen. Slik at jeg kan bli meg selv igjen.

Men det merkligste skjedde der idag.
Vi pratet frst og fremst om hvordan ting hadde gtt den siste uken, og om det hadde vrt flere anfall.
''Jeg har ikke vrt alene. Tror du det har vrt noen anfall?'' svarer jeg fint tilbake da.
S tok han opp nyttrsaften. S tok han opp Simen. S tok han opp forholdet og hvordan dt gikk.
Jeg prvde holde igjen. yne mine sved. ''Det er lov til grte, Charlotte. Du sitter her fler ganger i uka, og har gjort det i flere r. Det er lov vise at ting er nok n..''

I bunn og grunn kom vi frem til at jeg ikke mtte ta sorgene p forskudd, og hpe p at ting ordna seg fort. Ordne seg, det skulle det jo.
I mitt hp, hper jeg bare Simen ser at ting vil bli bra igjen. At jenta hans snart er tilbake. At han ser, at jeg elsker han. Med alt jeg har, for alt han er. For det gjr jeg.

S n skal alt bli bra. N har jeg vasket leiligheten vr, tent lysene, tatt en lang og velfortjent dusj - og snart gr turen inn til sentrum der jeg skal f tatt mrkekjringen.
Etter det skal jeg og min kjre ut spise!

Idag er dagen, dagen da jeg sitter med mitt lure smil mutters alene og tenker p at snart, snart kommer verdens fineste gutt hjem!







Designet er laget av Rebecca Moen

Bilder fra nyttrsaften

Har ikke glemt dere lesere helt! Har bare ikke stort p hjertet for tiden i grunn. S her kommer hvert fall noen bilder! :)


















Som man kan se, er det ikke alle som tar seg like bra ut foran kameraet nr klokken begynner dra ut p natta!
En vellykket kveld, fr man si!

Takk alle sammen, mine kjre venner, for en fantastisk kveld!




Designet er laget av Rebecca Moen

Starter ret med trer og ensomhet

Lifehouse - Broken

Nyttrsaften skulle egentlig bli ''feiret'' i joggebukse, og druknet i brus, siden den bermte kjresten min ikke hadde interesse for be meg med selv om jeg spurte. Men heldigvis, har jeg superste venner og venninner fra den gamle skolen jeg gikk p i fjor, B vidregende skole, som inviterte meg til en privat fest.
Mye latter og hyggelige smil gjorde at kvelden ble levlig, og jeg klarte glemme en del av hvorfor jeg var sint i frste omgang.
Men s kom jeg hjem. Jeg kjente jeg ble mer og mer deprimert, og visste ikke hva jeg skulle gjre nr Simen kom hjem. Han hadde ikke svart p meldinger hele kvelden, og mange andre detlajer rundt dette gjorde at jeg ble veldig engstelig for forholdet.
Skulle jeg gi han en klem, og ske trst? Eller skulle jeg vise at det ikke var greit?
Det hele endte med at jeg stilte noen sprsml, og la meg til sove.

Da vi hadde vknet og spist idag, brt han plutselig ut med at han ikke ville vre med til Skien denne uka. Umiddelbart kjente jeg behovet for konsentrere meg om holde igjen trene, som prvde svi seg igjennom yne mine. Pusten min stresset. Jeg vil ikke vre alene denne uka, jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg kan ikke. Jeg klarer ikke.
Jeg sa jeg ikke ville dra utover uten han. Men da fikk jeg bare tilbake; nei, da vet jeg ikke hva du skal gjre.
Jeg kan bli her. Jeg kan ta buss. Jeg kan det. Bare ikke la meg vre alene, jeg ber.
Jeg kan ikke, jeg vil ikke.

Det er to mneder til jeg fr lappen. To.
Hvorfor kan du ikke bare holde ut disse to mnedene? Du sa du skulle. Du lovet.
Jeg trenger deg n. Det er for mye som skjer fremover.

Jeg spurte om han ville ha meg her, men nr jeg ikke fr svar, hva skal jeg da tro?
Jeg kan ikke. Jeg vil bare f pusset opp ferdig stuen i det gamle huset til pappa, og f flyttet begge oss inn med en gang. Jeg kan ta buss. Jeg kan, jeg kan, jeg kan. Det er bare to mneder.

Men n driver jeg med nsketenking igjen.
Jeg er frustrert. Han kommer aldri til be meg bli her. Han kommer aldri til bli med ut.
Jeg kommer til vre alene denne uken. Alene og delagt. Jeg kan ikke.




Designet er laget av Rebecca Moen

Nyttrs hilsen fra Kristine og Charlotte!



Klare for fest! ... for noen timer siden. N er jeg bare klar for senga!
Om den bermte kjresten min finner vegen hjem da. Fr sitte oppe vente p han :)

Hper alle har hatt det kjempe fint i kveld! Jeg har hvert fall kost meg litt, selv om jeg ikke fikk feire sammen med Simen...
Gode venner er tingen! Luringene, som lurer meg til glemme hvorfor jeg er sur! Haha. Love you guys. <3

Q: Har du hatt det fint?




Designet er laget av Rebecca Moen



Ei livlig jente som blotter sitt eget liv for forstelse. Jeg heter Charlotte, og deler ogs mine interesser for fotografering, mote og kunst. Bloggen har blitt en stor del av livet mitt etter at mine trofaste lesere holdt lys i livet mitt p det mrkeste. Livet har blitt betraktelig mye bedre etter jeg startet bloggingen, men det er stadig noen perioder. Takk til alle lesere som enda str ved min side, og velkommen til nye lesere!

>> Lik den offisielle facebook siden for bloggen for sniktitter, oppdateringer og bilder som ikke kommer ut her! facebook.com/csortveitblogg


  • + Legg meg til som venn


  • Siste innlegg

    Kategorier

    Arkiv



    Designet er laget av Rebecca Moen

    hits