januar 2013

De ekte vennene

Tider som dette, vil fort vise hvem som er ekte venner og ikke - hvem som takler mitt virkelige jeg, og ikke

Q: Skjedd med deg? Nr du har en vanskelig periode, og venner trekker seg unna?




Designet er laget av Rebecca Moen

Lengsel og redsel - Redd for vre meg selv

Jeg fortalte om det i forrige uke, om at jeg var tilbake som meg selv. Jeg flte at ting lettet igjen. Det var visst bare den ene dagen. Det gr opp og ned, jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg hater dette. Det ikke kunne vre meg selvi det ene yeblikket - og prve rette opp for det jeg gjorde nr jeg ikke var meg selv i det forrige.Det finnes ikke medisiner for holde en dissosiativ identitetsforstyrrelse i sjakk - den kommer og gr, og holder ofte p i en lang periode fr det slipper tak. Husker dere hvordan det var for et r siden? Jeg husket aldri noe. Jeg skadet meg selv. Jeg knuste alt. Jeg vknet stadig med blod utover hele leiligheten, og aldri noe bevis p hva jeg hadde gjort. Fordi? Jo fordi jeg hadde vasket opp kniven jeg hadde kuttet meg selv med, og gjemt det ene glasskret jeg inni putetrekket.

Jeg er utrolig takknemmelig for at jeg ikke er s ille som det n. Men det er perioder. Mange. Er mye derfor bloggingen ikke har vrt p min side. Jeg har bare ikke vrt her. Og som regel husker jeg ingenting. Folk spr hvor jeg har vrt, eller hva jeg gjorde i helga. ''Eh....'' Nei, det forsvinner, og det sliter meg ned. Jeg er s redd for at jeg kan finne p skade meg selv igjen, eller vre til fare for andre. Selv om psykologen har sagt i fra om at jeg ikke er i fare for andre, s er det bare en bekymring en m ha.

Det blir tatt hnd om, men jeg har ikke time fr neste uke.Fler jeg trenger en tur til psykiatrisk igjen fr det. Fr det blir verre. Denne gangen sier jeg det frivillig. Jeg vil ikke vre syk lengre. Jeg er lei. S ubeskrivelig lei av alle disse ukjente flelsene som bruser i blodet mitt.

Jeg fler meg tom, men samtidig s forvirret




Designet er laget av Rebecca Moen

Ingenting stemmer

Det er en slik dag... Ingenting fles rett. Ingenting fles bra.
Eneste jeg ville gjort idag var ligge hjemme, med musikken, og bare stirret i taket. Alene. Jeg vil vre alene idag. Men p en annen mte ikke. Jeg antar dette er mye av personlighetsforstyrrelsen... Men uansett grunn, er det fortsatt like tungt for hodet. Dette er ikke en dag jeg klistrer p et smil for alle andres skyld.
Jeg fikk dratt meg p skolen, men jeg kunne ikke gledet meg mer til komme meg hjem..




Designet er laget av Rebecca Moen

Musikk; Shinedown - Call me



Q: Har du ogs en slik sang? En sang som minner deg p alt, som fr deg til fle alt?




Designet er laget av Rebecca Moen

Ny bil!






Oppgradering fra Golf 3 til Golf 4 1.6 Highline! Er ganske fornyd!
Forelsket meg i fargen! Bilen er kjempe god kjre med, og slr den gamle golfen!

I shall name it Erta

Q: Hva synes du? :)




Designet er laget av Rebecca Moen

We Heart It

De fleste har nok merket at jeg er en daglig bruker av http://weheartit.com/
Jeg
er fast bruker, og hvis man virkelig vil kjenne meg, er det en av de beste plassene flge med p! Alle bilder blir favorisert nr de passer til humret mitt. Er s lett koble seg til mye av det!

Elsker siden, hvis du elsker siden og er en bruker der- flg meg! Om ikke, ta turen innom, kanskje du blir inspirert nok til lage din egen bruker ogs! :)

http://weheartit.com/csortveit

Q: Har du en bruker p Weheartit jeg kan ta turen innom?




Designet er laget av Rebecca Moen

Musikk - Fire godbiter!

Jem - Maybe I'm Amazed

Vaughan Penn - Ready To Rise

Thirteen Senses - Into The Fire

Ed Sheeran - Give Me Love

Q: Hva synes du?




Designet er laget av Rebecca Moen

Jeg er ikke den type jente gutter faller for

Jeg er ikke den type jente faller for. Sier ikke dette for vre overfladisk, men det er mange som prver seg p meg. Jeg tror dette kobles til utseendet eller det at jeg er utadvent og ikke sjenert. For s fort noen finner ut av hva som ligger under huden min, lper de raskere enn en geopard mot nrmeste utgang. Jeg ser hva det har gjort med familie og hva det har gjort mot venner. Det er f som takler det - og er villige til prve.
Vi s alle hva det gjorde med den forrige kjresten min. Jeg skyvde han vekk. Lengre og lengre vekk jo drligere jeg ble. Han ga aldri opp, med ord - men det siste ret kunne man se det i yne og p kroppssprket hvor sliten han ble av meg. Det kan ikke klandres, jeg var ille. Jeg var grusom mot alle rundt meg. Jeg trang omsorg og pass dgnet rundt. Og n.. har jeg nesten ingen.

Jeg er livredd for slippe folk innp meg. Stole p andre mennesker enn de f jeg har i livet mitt n. Jeg har mange venner, men det er ikke mer enn to jeg stoler p med hele mitt hjerte her i verden. Jeg har ikke rd til stole p andre, i tilfelle det skulle ende galt igjen. Jeg har ikke energi til det. Jeg har hvert fall ikke energi til f flelser for noen - for s fort det skjer - lper jeg ogs fortere enn en geopard.
Jeg er vanskelig, komplisert, tungvind, negativ, kranglete, sta, utlmodig, altfor rlig, humrsyk, frekk, hissig, jeg overkjrer andre og jeg utsetter ting.
Nr man drar p et jobbintervju, blir man ofte spurt om nevne sine sterke og svake sider. Nr jeg er p et jobbintervju svarer jeg selvflgelig ikke med alle disse. Men det er slik jeg er, og ofte; mye av det kombinert. Det gjr det vanskelig for andre mennesker, og de trekker seg lett unna.
Jeg blir skuffet, redd og sret. Ender stort sett med at jeg srer andre.

P utsiden virker jeg enkel, kanskje jeg virker litt dum - litt mer som bare en fin kropp og ingenting annet nyttig. Det er enten eller. Det er forvirrende, og slitsomt. Ikke bare for meg, men andre ogs.

Grunnen til at jeg tok det opp var fordi det plutselig ble en del av en samtale p Facebook. Fant ut at dette var noe jeg faktisk kunne tregt dele. Jeg blir kanskje sett p som dum, eller bare en finere kropp, men det ligger mye mer bak det - og alle vanskelighetene jeg har vrt igjennom, har gjort meg til den sterke personen jeg er idag. Det ligger mye bak all negativiteten og alt det kompliserte - s mye mer som ikke bare er skummelt. Men det er umulig f vist det fr jeg virkelig slipper noen inn. Det er umulig la andre se hvem jeg virkelig er, la meg selv bli pen og srbar fr jeg vet at dette er et menneske som aldri vil slenge dra i trynet mitt. Jeg har gjort den feilen en gang for mye, og n hindrer seg meg i komme for nr mennesker i tilfelle jeg kanskje kunne tenkt meg bli bedre venn med vedommende eller kanskje det er en gutt det kanskje kunne vrt muligheter for at jeg kanskje, bare kanskje kunne tenkt meg snakke litt mer med. Men slik er det ikke.
Jeg er ikke den type jente som guttene faller for, fordi det ligger for mye bak det. Men det er ok. Jeg har de beste vennene jeg kunne hatt - og selv om jeg savner kjrligheten, er det mange ting som overgr den. Som for eksempel om jeg er glad, en hel dag, ingen bekymringer, bare lettelse og lykke - det ville sltt alt annet av listen.
S enten, finner jeg kanskje en som er villig til kjempe mellom det, eller s fr jeg klare meg med verdens beste venner og 40 katter! Ganske fornyd begge veger jeg alts. Jeg liker ting som det er.




Q: Hvordan er det for deg?




Designet er laget av Rebecca Moen

Oppdatering: Slik er livet midt i januar

Jeg har gjort mange feil den siste tiden. En av de strre feilene var gi opp bloggingen s lenge. Sist jeg virkelig var inne her delte livet mitt med dere var i slutten av desember.
Er ikke p grunn av at jeg skuffet dere jeg angrer mest. Selvflgelig, jeg ser at mange lesere har forsvunnet, og det med god grunn - men det er mest fordi jeg skuffet meg selv.
Bloggen var den ene tingen jeg hadde som hjalp meg i livet. Som fikk meg gjennom dagene.
Jeg har lenge flt meg tom og ubrukelig, spesielt siden ulykka. Har ikke ftt til skrive noe, ikke har jeg ftt trent og ikke ftt vrt s mye blant andre mennesker enn leger.
Dette forandres her og n.

S fort jeg fr ny bil igjen, flytter jeg ned i huset igjen. Jeg ser det blir for tungt for bestemor. Ikke oppfrselen min, men meg generelt. Hva jeg sliter med - blir fort noe hun fler hun ogs m slite med.
Fr taklet hun det greit, men det virker som at hun har ftt det for seg at n som jeg er s voksen, og har vrt her en liten periode, burde spisingen min burde falle p plass av seg selv. S istedet for sprre, eller bare la det vre, blir hun sur, eller ignorant. Skuffet. Ikke p den mten som fr meg ogs sur, men mten som gir meg skyldflelse og flelsen av delegge for de rundt meg.
Jeg vet jeg ikke skulle flyttet tilbake fr vinteren var over, men hvis det holder p slik noe mer n, kommer det ikke til fungere. Jeg har vrt flink. Spist til hvert eneste mltid. Jeg synes det er et stort skritt. Det er et stort skritt! Jeg spiser. Flere ganger daglig! Men det er ikke nok for de rundt meg. For dem er det mengden som telles n om dagene, og ikke innsatsen jeg gir.

Ting skal forandre seg n. Snart. Jeg vil ha livet mitt tilbake.







Designet er laget av Rebecca Moen

JEG ER TILBAKE!

N som smertene har gitt seg p det verste og livet mitt er tilbake p skinner; jeg er offisielt tilbake p blogg.no! Jeg har savnetdere, og bloggen selvom det bare har vrt en ukestid.
Istedet for fortelle om alt som har skjedd i det siste, deler jeg bare bildene mine fra Instagram den siste tiden. Jeg har egentlig mest ligget hjemme i sengen, s det er ikke stort fortelle!



Fikk sertifikatet p bil!





Havnet i bilulykka 30 timer senere.





Ble skadet, og orker ikke blogge pga smertene.
Var vekk fra skolen en god stund, og de siste dagene var jeg der halve dager.


S, dette er hva som har skjedd den siste tiden. Ikke s veldig spennende i grunn!
Men, som sagt, jeg er tilbake! Med musikk, fotografering, hverdag, outfits og hele pakken!



Q: Har dere noen spesielle nsker om hva dere vil se eller lese om i de neste innleggene?
Q: Hva har du gjort siden sist jeg blogget?




Designet er laget av Rebecca Moen

Ingen blogging etter bilulykken

Jeg beklager virkerlig, men jeg har virkelig ikke klart rote meg til det. Bare tanken p sitte foran pcen er slitsom nok
Onsdag ettermiddag fikk jeg billappen. Torsdags morgen havnet jeg og to gode venninner i en bilulykke der en annen brt vikeplikten sin og smalt rett i siden p bilen min. Like bak meg.
Bilen min er totalvrak, hver person i min bil har ftt sin del av skader, mens han som traff oss klarte seg helt fint.
Selv skal jeg tilbake til legen i morgen p grunn av smertene det har medfrt. Da ambulansen hentet meg var jeg nok fortsatt for sjokkert til kunne kjenne smertene annet enn etter hjernerystelsen. Over helgen der i mot, nr kroppen og musklene har slappet av har det kommet snikende innp.

Jeg lever, vi lever alle mann. Englevakten var med oss - men jeg kommer nok selv ikke til kjre bil med det frste. M finne ny bil ogs etter hvert.
Jeg vet ikke nr jeg er tilbake p bloggen for fult. Kommer til slenge inn et par innlegg i ny og ned nr formen er p plass, men annet enn det... ja, jeg er fortsatt en blogger - men akkurat disse dager er jeg hverken i form psykisk eller fysisk.

Savner dere!




Designet er laget av Rebecca Moen



Ei livlig jente som blotter sitt eget liv for forstelse. Jeg heter Charlotte, og deler ogs mine interesser for fotografering, mote og kunst. Bloggen har blitt en stor del av livet mitt etter at mine trofaste lesere holdt lys i livet mitt p det mrkeste. Livet har blitt betraktelig mye bedre etter jeg startet bloggingen, men det er stadig noen perioder. Takk til alle lesere som enda str ved min side, og velkommen til nye lesere!

>> Lik den offisielle facebook siden for bloggen for sniktitter, oppdateringer og bilder som ikke kommer ut her! facebook.com/csortveitblogg


  • + Legg meg til som venn


  • Siste innlegg

    Kategorier

    Arkiv



    Designet er laget av Rebecca Moen

    hits