februar 2012

Ord blir mangelfulle i slike øyeblikk - Hvil i fred

Det tok ikke mange minuttene før ordet gikk rundt, selv om du hadde flyttet.
Jeg skulle ønske du aldri dro. Du skulle blitt her med oss, slik at vi kunne passet på deg, og få sett ditt nydelige smil hver dag igjen.

Jeg ville ikke tro det først. Igår kveld. Jeg kunne bare ikke.
Min lille solstråle kunne jo ikke være borte - for alltid.

Jeg la meg, for å sove vekk all den uhyggelige smerten. Da jeg våknet var det fortsatt sant.

Du var ei nydelig jente, Lana. Du er fortsatt like nydelig, og kommer alltid til å være det.
Du kommer alltid til å være sola i hjertene våres.

En god venn. En fantastisk klassekamerat. En utrolig arbeidskollega. 
Du vil aldri bli glemt, Lana. 
Aldri.

 




Designet er laget av Rebecca Moen

Musikk - Energisangen min! (The Kooks)



Etter denne dritdagen, som har tatt dritland tid, med dritthoste og drittvondt... Som i grunn av dritensom... Trang jeg et bedre humør!

The Kooks har alltid vært energi musikk for meg, men Naive må vel være den som går på anlegget flest ganger!
Elsker den! Dessverre er det få som har hørt om The Kooks. Forhåpentlig endres det nå!


Q: Likte du den?  




Designet er laget av Rebecca Moen

Oppdatering fra sykesengen



Siden jeg ser helt grusom ut får dere ikke se ansiktet mitt. Men et bilde skulle dere hvert fall få idag.

Jeg har i det  minste prestert å få i meg frokost og middag. Er egentlig ganske stolt av meg selv for bare det. Gikk på vekta idag til og med, men er fortsatt ingen oppgang.. Regner med at det tar litt tid før man legger på seg når man har sultet seg selv i nesten to måneder...
Men fremover går det!

Jeg er i grunn ekstremt selskapssjuk for øyeblikket. Men siden jeg ikke får gå ut av huset før jeg har vært hos legen i morgen, kan det bli litt vanskelig. Simen er opptatt, hvert fall på dagtid idag, så han får jeg heller ikke besøk av. Håper på en annen side at han kommer senere i kveld.
Vi vet alle at hvor jeg gjør min beste bedring er med han.

Fikk smertestillende, men det hjalp ikke en dritt. Så håper det roer seg ned utover kvelden.  




Designet er laget av Rebecca Moen

Syk og alene

Litt usikker på hvor mye blogging jeg orker å komme med nå. Vært syk noen dager nå faktisk, men ikke vært så veldig dårlig før idag.
Halsen min har vært hoven i en ukes tid, og det blir definitivt ikke noe bedre.

Lover å blogge en gang til i løpet av dagen, og komme med noe mer interessant!

 

Charlotte 




Designet er laget av Rebecca Moen

UNNA VEGENE ALLE SAMMEN!!!!



Du leste helt riktig! Lås husdyrene inn i husene, helst i kjellerene og gjem dere selv godt langt vekk fra alle hoved- og side veger!

Var på shopping tur med Papi idag. En ganske strøken og forsåvidt ny Golf er blitt parkert hjemme i gården. Og jeg er en stolt eier!
Så nå kan Simen finne frem den grønne demperen han laga til meg med sånn pipetrå siden han forventa at jeg kom til å ødelegge noe på flekken ;)


Q: Tenkte å finne et navn til min kjære nye bil da! Kom med forslag!
Jentenavn, selvfølgelig!




Designet er laget av Rebecca Moen

Bildedryss fra 18 års dagen på byen med jentene!

Jeg må si det igjen, tusen takk for alle gratulasjoner og gaver som drysset inn igår! Og en spesiell takk til verdens beste jentegjeng som samlet seg sammen for en heidundrende kveld i Porsgrunn!
Hver eneste klem og smil ble satt høyst pris på, folkens! Dere gjorde dagen min perfekt til tross for alt som har skjedd! Dere er perfekte! <3 


Camilla og jeg ordner oss før den store kvelden!


Camilla og jeg igjen. Vi er ekstreme linseluser, bare vent. 


Camilla, hun er ekstrem pen. Også har hun et kjempe fint smil! Det er smittsomt!


Kan ikke si jeg var sykt heldig med dette bildet, men slik ble hvert fall antrekket.
(Håret mitt er ikke ferdig bleket, så beklager for den mindre fine fargen)


Meg og gudbarnet mitt. Lille Cassandra, hun er herlig! Selvfølgelig er jeg kjent som Lotte, eller ''hahhahaha''.


Cathrine kom bortom før vi reiste, og bestemor insiterte på å ta bilde av oss. Cathrine skiftet i løpet av kvelden. Hun følte seg litt utenfor når alle gikk i kjole uten om henne. (Jeg hadde advart deg, Cathy)


Dette er katten min, Sassy. Han har mye muskler.


Vi kjørte en gjeng med jenter i hver vår bil. Så her sitter vi i bil nummer to å rocker etter Kesha på anlegget!


Ellen og Kristine! Finefine jenter! Savner å gå i klasse med dere :(

Bursdagskortet som jeg egentlig ikke skjønte så veldig mye av.
Derfor blir reaksjonen min sånn når jeg først skjønner det:




Dette er Cathrine og Marie :D Cathrine har vært barndomsbestevenninna mi i mangemange år, og Marie har vært min aller beste venninne siden 8 klasse :)


Marie og Iselin!


Ellen og Kristine er linseluser dem au!














Fine jentegjengen, hahaha.


Cathrine ødela fingeren sin.. Resten av gjengen ville også.




Det her må være den morsomste delen med hele kvelden!




















Må si at jeg også kan det her; Virkelig!


Veldig heldig med dette.


En forferdelig konsentrert Charlotte!


KONSENTRASJON FUNGERER; YEAH



Altså, det begynte å bli litt sent! :P

















Er i grunn en ganske morsom historie bak dette bildet! 
Marie la merke til en gutt som hun trodde var en blogger. Iselin trodde det var en annen fyr som hun kjente igjennom en annen gutt. Dette ble en diskusjon, så det hele endte med at jeg reiste meg opp å gikk bort å spurte om navn og blogg. Marie hadde riktig!
Dette var i grunn utrolig morro, for resten av gjengen ble dritflaue for at jeg gjorde dette her da. Så når vi så gjengen til denne bloggeren skulle reise, tenkte jeg å gjøre kvelden dems enda litt mer flau - å løp etter med kamera og Camilla i hånda mi å spurte om vi kunne få ta et bilde med han å legge ut på bloggen ;)



http://taperen.blogg.no/ Folkens! Egentlig en ganske god blogg au! Verdt å sjekke ut ;)


Fra venstre: Kristine, Ellen, Cathrine, meg, Camilla og Iselin

Vi mangler verdens herligste Marie på gruppebilet da. Hun måtte dra litt tidligere hjem, siden hun faktisk kom helt fra Kvelde, Larvik for å feire med oss! Camilla kom helt fra Notodden, Kristine og Ellen kom fra Bø, Cathrine og jeg fra Ulefoss og Iselin fra Skien! Snakk om spredd jentegjeng ;)


Camilla, Cathrine og jeg fortsatt festen i bilen på veg hjem igjen med musikk på anlegget og solbriller midt på natta! Visste du at man ikke ser en dritt da, eller? ahhahaha........


Tusen hjertelig takk igjen jenter. Det var helt fanastisk!




Designet er laget av Rebecca Moen

Store planer for i morgen formiddag!

Endelig hjemme etter en heidundrende fin bursdagsfeiring med verdens beste jenter!
Beklageligvis er jeg så skutt at jeg bare vil kle av meg å legge meg i senga. Bildene får jeg ordne med i morgen! Ble tross alt over 400 hundre, bare på MITT kamera! Hoff!

Håper alle har hatt en finfin lørdag, og har tålmodighet til å høre om dagen idag til i morgen!

 

Loveyouall.
Charlotte 




Designet er laget av Rebecca Moen

Festen før den store festen!!









Camilla fra http://bl0ndm0ments.blogg.no/ og jeg ordner oss til bursdagsfest med jentene i kveld!
Har du ikke gratulert meg med 18 års dagen må du se å gjøre det nå!! TAKK :D 




Designet er laget av Rebecca Moen

BURSDAGSBARN !!!

Du leste helt riktig! Siden jeg er så utrolig kul og ikke minst tøff, har jeg bursdag idag! Egentlig driter jeg i hvor gammel jeg blir, jeg er jo ikke ferdig med lappen enda uansett :( Men bursdag er bursdag! Og forresten så er det 18 år.

Ser frem til en hel helg med sprell og morro! I kveld går turen til Porsgunn takket være verdens beste venninner!
Siden dere er nesten like kule som meg, må jeg nevne navnene deres også.

MARIE SKALBERGCAMILLA IRINA U FOSSENKRISTINE SØNSTEBØELLEN MARGRETHE RUGTVEITCATHRINE ANDERSENISELIN ALIDA HALVORSEN 
Dere er ganske fantastiske, hele gjengen :)
Er så utrolig takknemmelig for at dere har vært her for meg, flere i mange år, og mye i det siste.
Dere kan aldri tenke hvor mye det betyr for meg å ha så gode venninner!  
Jeg setter virkelig pris på hvert eneste smil jeg får se på de vakre ansiktene deres. Like herlige alle sammen, og jeg er veldigveldig glad i dere! :) <3 

Camilla kommer hit litt tidligere på dagen slik at vi kan starte morroa litt på forhånd, ordne oss sammen og ikke minst: ta masse bilder som dere kan få se på mens vi er ute og har det morro ;)
I morgen blir det familieselskap, og dit blir Simen med. Takk gud for det! 







Designet er laget av Rebecca Moen

EXTREME HAIRMAKEOVER (FØR OG ETTER BILDER!)

De fleste visste jeg hadde planer for håret mitt, men tviler på at det var mange som skjønte at det kom til å bli så kort og blondt!
Grunnen til at jeg farget det mørkt igjen for litt siden var fordi det knakk hele tiden. Det kom rett og slett til å falle av.
Så, siden håret hadde vokst en del, og mye av det er nytt og friskt - tok jeg sjansen.

Dette er da en atten års gave til meg selv, siden jeg har bursdag i morgen!!!!

Hvorfor gidder du å ta sjansen på å miste alt håret? :s får jeg spørsmål om hver gang jeg gjør det.
Fordi jeg ikke trives med mørkt hår. Så enkelt er det. 

FØR: 


ETTER:


Q: Hva syntes du? 




Designet er laget av Rebecca Moen

Patetisk og fortapt i dine nydelige blå øyne

Patetisk er vel ordet som beskriver hvordan jeg følte meg igår ved leggetid.
Selv om jeg har utført mye fornuftig , så de fleste at jeg hadde våknet med å måtte tvinge meg selv til å være optimistisk.
Jeg vet ikke om det var fordi ting snur igjen, eller fordi den lille gledes perioden min er over eller om det bare er et en gangs tilfelle. Men resten av dagen gikk ikke så mye bedre den heller.

Alt med Simen. Føler meg så sinnsykt, ubeskrivelig patetisk og dum.
Jeg var dum nok til å la han gå. Jeg burde skjønne at han ikke vil ha meg tilbake.
Er vel heller bare det at jeg føler at angeren spiser meg opp fra innsiden.
Jeg kan smile med folk, og glemme at noe ikke stemmer. Men så fort jeg blir alene tenker jeg på alt jeg kunne gjort annerledes, og jeg snur meg tilbake i tid for å endre på ting.

Jeg pønsker stadig ut nye taler jeg skal komme med neste gang jeg ser han, men hver gang vi møtes glemmer jeg alt jeg skal si, glemmer meg bort å blir fortapt i de nydelige blå øyne hans.
Hver gang vi møtes, ser jeg etter trekk ved han som jeg må passe på å huske på til når jeg skal sovne. 

Ja jeg føler meg dum. Jeg skulle aldri latt han gå. Og jeg ville gjort alt for å få han tilbake. Jeg får vondt i hjertet mitt av anger. 
Men det går ikke - ingenting går. Jeg vil ikke gi opp enda, men hva skal jeg gjøre når til og med han selv sier jeg burde?



Ellers igår hadde jeg vært hos legen, ordnet med jobb i salongen, vært på møte med barnevernet, vært pittelitt hos Simen som da åpenbart ikke gikk bra, planlagt bursdagen min og tatt sol.
Jeg har forresten bursdag i morgen! Det må dere huske på! Hele 18 år!

Q: Fortsatt ingen som har klart å tippe hvordan håret mitt skal bli idag!
Turen går til salongen halv 2, utenfor jobb tider.
Hva tror du jeg skal gjøre med det!? ;) 




Designet er laget av Rebecca Moen

Musikk - They say true love hurts, well this could almost kill me


Kesha - The Harold Song

I miss your soft lips
I miss your white sheets
I miss the scratch of your
Unshaved face on my cheek
And this is so hard
'Cause I didn't see
That you were the love of my life
And it kills me

I see your face in strangers on the street
I still say your name
When I'm talking in my sleep
And in the limelight
I play it off fine
But I can't handle it
When I turn off my night light

But I can't handle it
When I turn off my night light

They say that true love hurts
Well this could almost kill me
Young love
Murdered
That is what this must be
I would give it all
To not be sleeping alo--ne
alo--ne

The life is fading from me
While you watch my heart bleed
Young love
Murdered
That is what this must be
I would give it all
To not be sleeping alo--ne
alo--ne

Remember the time
We jumped the fence
When The Stones were playing
And we were too broke to get in?
You held my hand
And they made me cry while,
I swear to God it was
The best night of my life

Or when you took me
Across the world
We promised that
This would last forever
But now I see
It was my past life
A beautiful time
Drunk off of nothing
But each other 'til the sunrise

Drunk off of nothing
But each other 'til the sunrise

They say that true love hurts
Well this could almost kill me
Young love
Murdered
That is what this must be
I would give it all
To not be sleeping alo--ne
Alo--ne

The life is fading from me
While you watch my heart bleed
Young love
Murdered
That is what this must be
I would give it all
To not be sleeping alo--ne
Alo--one

It was a past life
(Past life)
A beautiful time
Drunk off of nothing
But each other 'til the sunrise
('Til the sunrise)
('Til the sunrise)

They say that true love hurts
Well this could almost kill me
Young love
Murdered
That is what this must be
I would give it all
To not be sleeping alo--ne
Alo--ne

The life is fading from me
While you watch my heart bleed
Young love
Murdered
That is what this must be
I would give it all
To not be sleeping alo--ne
Alo--ne

 

Q: Hva syntes du om sangen?
Q: Hva synes du om musikken til Kesha ellers, og hvordan hun mikser på fest og kjærlighet? 




Designet er laget av Rebecca Moen

The worst mistake you'll ever make


//weheartit.com




Designet er laget av Rebecca Moen

Wake up in the morning feeling like P. Diddy

Wake up in the morning feeling like P. Diddy 
Put my glasses on, I'm out the door - I'm gonna hit this city 
Before I leave, brush my teeth with a bottle of Jack
'Cause when I leave for the night, I ain't coming back ...tralalalala

Men sånn egentlig ikke. Sangen spilte på anlegget når jeg våknet.
Følte meg i grunn ikke akkurat som hverken P. Diddy eller Kesha idag når jeg våknet klokken åtte.
Gjespet, trøtt i trynet... Ville sove mer, men det gikk jo ikke.
Så tenkte jeg meg om, å begynte å kjefte på meg selv, HØYT. 
Vær optimistisk, vær optimistisk, vær optimistisk.

Vel jeg er i godt humør nå da. Jeg har spist frokost, dusjet og ordnet meg.
Det var min morgen, takk for meg.

Nei, i grunn ikke!
Jeg skal til legen om en halvtime. WiiihoooOOooooOOooo gelder meg!!!! ...nei
Idag skal jeg veies, bli tatt masse blodprøver av og bli stilt masse spørsmål jeg ikke vil svare på.
Like morro hver gang når jeg sitter der som en sau å tenker på andre ting, fordi jeg ikke skjønner et pip av hva legen sier.  


Jeg blogger litt senere idag, når jeg har noe mer fornuftig å si, jeg. Ok? Ja tenkte meg det.



 




Designet er laget av Rebecca Moen

Dagens visdomsord


//weheartit.com


Jeg ville gitt alt for å få deg tilbake. Jeg gir ikke opp enda. Ikke nå.




Designet er laget av Rebecca Moen

Stem på Camillas supre ide!


http://nidarfavoritter.no/28583  http://nidarfavoritter.no/28583  http://nidarfavoritter.no/28583 

Camilla har lagt til et forslag i Nidars Favoritter! 
''Blond bite''
STEM HER: http://nidarfavoritter.no/28583

Du finner bloggen til Camilla Fossen her:
http://bl0ndm0ments.blogg.no/ 

Q: Stemmer du?  




Designet er laget av Rebecca Moen

TAR LIVET PÅ SPARKET; NORWEGIAN WOOD!

Bestemte meg på ti minutter med min gode venninne, Camilla, fra http://bl0ndm0ments.blogg.no/ - å dra på Norwegian Wood i sommer! Helgetur til Oslo. Blir noen herlige jentekvelder! Ser frem til mye sprell og morro på shopping, konserter, utekvelder og masse opplevelser! :D


Forresten, minner om at grunnen til at Camilla sin blogg heter bl0ndem0ments, er fordi hun faktisk har utallige blonde øyeblikk hver dag. Når hun skulle bestille sine egne billetter isted, gjorde hun samme feilen tre ganger. Hun ba meg sende den samme linken tre ganger, til og med. Kjenner jeg henne rett, kommer det et innlegg om dumheten hennes etterpå på  http://bl0ndm0ments.blogg.no/ 
 

 
Bestill billetter dere og!
http://www.billettservice.no/venue/frognerbadet-oslo-billetter/OFE/104 
Eller ta turen innom http://www.norwegianwood.no/

 

Q: Skal du på Norwegian Wood i år, eller har du vært der tidligere? 




Designet er laget av Rebecca Moen

Utfordrer legen og helsa mi! ;-)

Et spontant instinkt fortalte meg at jeg burde ut å jogge en tur, siden jeg kjeda meg. Heller gjøre noe fornuftig!
Jeg sa meg enig med instinktet mitt, og er nå klar for å ut i minusgradene : - )

De fleste av dere har sikkert fått med dere at jeg egentlig ikke skal gjøre ting som gjør at jeg blir andpusten på grunn av den ekstreme vektnedgangen som ga store konsekvenser for helsa mi som samleie, trening... osv
Men jeg tenker som så at trening øker matlyst. Dessuten savner jeg frisk luft.
Skulle det skje noe, er jeg ikke så veldig langt unna, og mobilen er jo med.

Uansett, så ønsk meg lykke til på ferden min! Satser hvertfall på at dette går bra selv! : - )



 




Designet er laget av Rebecca Moen

Good morning sunshines! :)

Dagen igår gidder jeg i grunn ikke prate om. Ja, møtte Simen. Nei, jeg vet ikke helt hva jeg skal si om det. Men jeg kan jo si at jeg hadde det koselig da :) Glemte all annen dritt for en liten periode, men endte opp med at jeg savnet det vi hadde enda mer. 
Jeg holdt meg i det minste oppe til nesten elleve! Så idag våknet jeg klokken ni, helt av meg selv!
Kan vel nesten si at døgnrytma snart er i boks? :)

Annet enn dette er jeg alene på morgenen for første gang i dag. Kom på at jeg hadde glemt å spise frokost, så det må jeg ned å gjøre nå. Neeeesten i boks med spisevanene. Neeeeesten. Bare vent!

 

Ellers er jeg like optimistisk idag som jeg var igår. Våknet med et smil og klar for å jobbe enda hardere for å få tilbake min livs kjærlighet, eheheh for å være mest mulig klissete.

Kesha - The Harold Song



And this is so hard
'Cause I didn't see
That you were the love of my life
And it kills me
I see your face in strangers on the street
I still say your name
When I'm talking in my sleep



 
Q: Hvordan var kvelden din igår? : - ) 




Designet er laget av Rebecca Moen

Blogg anbefaling; Camilla Irina U. Fossen

http://bl0ndm0ments.blogg.no/   http://bl0ndm0ments.blogg.no/  

http://bl0ndm0ments.blogg.no/   http://bl0ndm0ments.blogg.no/  

Dette er Camilla. Hun er ei 18 årig jente som tilbringer dagene på Notodden. 
Hun bor på hybel for seg selv, samtidig som hun takler hverdagen med angst og depresjon. 
Uten om livets tunge byrder, er hun blond. Og dermed ikke den skarpeste skjeen i skuffen som hun selv ville sagt! 

Hun bruker ikke bare bloggen for å få lette på sine egne skuldre. Hun er faktisk den typen menneske som opprettholder bloggen for å vise andre sjeler her ute som sliter med sitt - at ting faktisk kan bli bedre.
Hun er egentlig litt av et forbilde, selv om hun ikke vet det selv.

Hun oppdaterer ikke hver dag, men jeg kan love at de innleggene som blir utgitt, og du tar deg tid til å lese - vil tirre i deg lenge. Bloggen hennes er virkelig en tankevekker!

Jeg tror egentlig ikke jeg helt kan beskrive hva innleggene hennes handler om. Det er så utdypende. Hvis jeg hadde prøvd å finne på et ord som ville beskrive det - ville det blitt en skam ovenfor bloggen.
Den er sterk, rørende og håpefylt.
Men på en annen side er den morsom, søt og vittig.
Med andre ord er http://bl0ndm0ments.blogg.no/ helt ubeskrivelig.

Ta turen innom! Jeg kan love deg at tiden er verdt det! :)

http://bl0ndm0ments.blogg.no/
- we all have our blonde moments
 


En personlig melding til deg Camilla:
Jeg vet du ikke ser det selv, hvor sterk du er. Jeg vet du fort har lett for å tenke at andre har det verre, og at du burde klare ting selv. Det er fordi du er godhjertet og selvstendig, at du tenker sånn!
Men jeg skal si deg det en siste gang. Du kan ikke gå rundt å tenke på at andre har det verre, for vi har alle egne begrensninger for hvor mye vi tåler. Og det med å klare ting selv; ingen klarer alt alene her i verden. De menneskene kalles hjerteløse.
Stå på med ditt, Camilla. Du er flink. Du blir satt pris på.
Og for hva et er verdt, søte deg, så er det mange som er glad i deg, og glad for din tilstedeværelse.
Ikke se ned på deg selv! Sett deg selv høyest og prioriter deg selv.
Behandle deg selv litt bedre fremover, for du fortjener det!

Love
Charlotte Sørtveit 


Q: Tar du turen innom? :) 




Designet er laget av Rebecca Moen

Ny dag, nye muligheter!

Jeg kan ikke helt tenke meg til på hvilket tidspunkt jeg har blitt så optismistisk av meg, men av en eller annen merkelig grunn våknet jeg med et smil om munnen og klar til å ta verden med storm. Storm og storm. Et vindpust, hvert fall.

Etter gårsdagen har jeg funnet ut at jeg skal ta noen mindre skritt om gangen. En ting om dagen, ikke stesse. Og lange pauser.
Så her er da ukeslista mi: 

Idag: Simen og jeg drar til Skien for å hente noen saker i leiligheten.
I morgen: Møte.
Onsdag: Psykiatrisk
Torsdag: Barnevernsmøte
Fredag: Frisørtime
Lørdag: 18 årsdagen min... hva jeg skal det vet jeg ikke.
Søndag: Familieselskap. 

Dette møtet, kommer jeg til å fortelle om i morgen på kvelden. Jeg nevner ikke hvordan type møte det er, eller hvor det er. Men jeg kan si det er noe som kommer til å glede både meg og dere om det går riktig veg!

Når det gjelder frisørtimen er det bursdagsgave til meg selv. Gleder meg helt i hundre til den. Var helt spontant av meg å bestille den! Ekstrem forvandling, skal jeg si deg. Sier ikke noe om hvordan dette blir heller før fredags kvelden! Igjen, noe som gleder både meg og dere om det går riktig veg! 

Gleder meg i grunn til å se Simen igjen idag. Selv om ting ikke har gått helt min veg der heller - jeg gir ikke opp. Ikke enda. ;) Your love is still my drug. 


God morgen, morgenfugl, heh...

Q: Hvordan møte tror du jeg skal på?
Q: Hvordan tror du håret mitt skal være?
Q: Forslag til hva jeg kan gjøre på 18års dagen min?

Q: Er du en optmistisk, eller er du litt mer på den negative siden? ;) 




Designet er laget av Rebecca Moen

God morgen følelsen som forsvant på 10 minutter

Dagen begynte lett, og som vanlig ble jeg nok en smule optimistisk.
Etter som minuttene gikk, ble kampen med å late som ting var bra vanskeligere.
Det var styr og besøk her i hele dag. Frem og tilbake. Skrik og mas. Prating og latter.

For mye på en gang. Alt falt i grus på nytt.

Jeg kjente matlyst idag. Jeg ble sulten. Første gang på flere måneder. Og etter en og en halv måned med sulting er det kanskje ikke rart.
Men, på grunn av diskusjon ved matbordet forsvant det ganske fort. Kroppen min verket, og før jeg visste ordet av det hostet jeg blod. Det kunne vel rommet noe over et halvt sennepsglass. 
Tar gjerne i mot tips på hva dette kan ha kommet av (?) 

Etterhvert kom det noen utrolige trykk og press fra magen. Før jeg visste ordet av det fikk jeg menstrasjon. Jeg har ikke hatt den på flere måneder! Både ja og nei på det du tenkte nå. 
Har i grunn aldri vært så glad for å få den tilbake, men.. aldri hatt så vondt heller.
Unnskyld språkbruket, men det der var menssmerter fra helvete!

Nå ligger jeg halvdød i senga, og venter på at klokken skal bli ti, slik at jeg kan få lov til å legge meg til å sove.

Var nok ikke det mest interessante innlegget jeg har hatt her på bloggen, men hei! Jeg blogget hvert fall. Fremskritt, fremskritt ;)

 

Q: Hostingen av blod. Any suggestions?  

Q: Hvordan har din dag vært? :)




Designet er laget av Rebecca Moen

Portrettbilder; Alvilde











Q: Hva synes du?




Designet er laget av Rebecca Moen

God morgen! :D

Nei egentlig er det ikke en sånn sinnsykt god morgen, men jeg har funnet ut at det hjelper å lure seg selv litt. De små tingene som gir store gleder, sant? :)
Gårsdagen var ganske variabel, egentlig. Jeg ble totalknust.. men, tante reddet dagen. Siden de ikke kommer i bursdagen min neste lørdag, tok hun og onkel med meg på Platekompaniet og bowling! :)
Så da fikk jeg velge og vrake ut fem cder jeg selv ville ha, også tok vi tre runder.

For første gang erfarte jeg at det er aldersgrense på å ha gjerde. Jeg fikk derfor erfare at jeg ikke er spesielt flink til å spille uten det gjerdet heller! Hahaah 

 

Får besøk av lillesøstrene mine idag. Tenkte å ta de med på en liten photoshoot. Vil dere se resultatene? : - )




Designet er laget av Rebecca Moen

Nesten i mål med døgnrytma - nesten

Etter som jeg blir trøtt klokka tre på dagen, maser jeg hver time om jeg kan få lov til å legge meg.
Vel, igår fikk jeg lov til å legge meg klokka ni! Så det gjorde jeg. Og sovnet som en sten.
Kjempe bra, tenker du nå!
Så våknet jeg igjen klokka fem på morgnen da. Nå er klokka fem over syv, så det sier vel deg nok om at jeg ikke fikk sove igjen.
Det var nesten. Nesten i mål!




Designet er laget av Rebecca Moen

Fremskritt etter ropet om hjelp

Jeg er virkelig lei meg for at jeg ikke har energi nok til å blogge. Jeg har motivasjonen, og har veldig lyst - men klarer bare ikke så ofte som før. Jeg ser lesertallet har gått noe ned, og det skjønner jeg godt. Men jeg setter pris på dere andre som sjekker innom hver dag! Bare vent, plutselig en dag begynner jeg med flere innlegg daglig igjen :)

En liten oppdatering skal dere likevel få:
Mesteparten av sakene mine som befant seg i Skien er flyttet til Ulefoss, og pappa sier vel opp leiligheten en av de nærmeste dagene. Biljakten avsluttes snart, og lappen befinner seg snart i lommen min.

Jeg vet enda ikke helt hvordan det går med meg selv. Er mye trøtt enda, og det verker i kroppen. Men det er vel slikt som skjer når du sulter deg selv i en og en halv måned. Må vel ta meg en tur ned til legen igjen snart. Hurra..a...a...
Annet enn dette må jeg veies hver tredje dag, med tanke på at jeg gikk ned over ti kilo og matprosessesen går mildt sagt tregt.
Jeg blir stort sett mett av en halv brødskive, eller et flattbrød.
Til middag spiser jeg en halv potet, en grønnsak og litt av hva som måtte være ved siden av. Annet enn det klarer jeg virkelig ikke.
Men, det er vel bedre at jeg spiser flere små måltider om dagen.

Fremover går det hvert fall!

Forresten så har jeg nesten klart å snu døgnrytmen min også. Bestemor jobber virkelig hardt for akkurat den delen. Jeg begynner å spørre klokka fire på ettermiddagen om jeg kan få lov til å legge meg, men hun prøver å holde meg våken til hvert fall ni, og vekker meg på faste klokkeslett om morgnen.
Hun måtte på jobb idag, men da ble bestefar hjemme med meg og tok seg av rutinene. 

Får mye spørsmål om hvordan det går med å få tilbake Simen rundt her på bloggen og igjennom eposter dere sender meg. Jeg har sagt til dere at jeg tar dette felles:
Det går så dårlig som det bare kan.
I det ene øyeblikket ville han vente på meg, i det andre gadd han ikke mer, i det tredje ville han ikke ha noe mer med meg å gjøre og i det fjerde ble jeg rundlurt til å tro at det var noe mellom oss igjen.

Jeg prøver å få han tilbake, men det er ikke lett.
Mye av  grunnen til at jeg tok avstand fra han i første omgang, var fordi jeg visste at dette kom til å skje. At jeg kom til å knekke sammen. Jeg ville vel i grunn bare skjerme han fra smerten min, siden han allerede har gjentatt det flere ganger at han synes det blir for mye med meg noen ganger. Men.. det er ikke barebare å få han til å forstå det.  



Følg med. Skal ikke vente for lenge med å oppdatere igjen (:

Setter pris på all støtte dere har gitt meg! Dere er stor grunn til at jeg tok mot til meg selv å ba om hjelp :)




Designet er laget av Rebecca Moen

Tell the world Im coming home

 

I'm coming home
I'm coming home
Tell the world I'm coming home
Let the rain wash away all the pain of yesterday
I know my kingdom awaits and they've forgiven my mistakes
I'm coming home
I'm coming home 

 

Hvor mange leste dette innlegget?
Leste du det ikke, les det før du leser dette.
http://csortveit.blogg.no/1329175919_charlotte__en_evig_sk.html

 

Få timer etter innlegget ble postet knakk jeg sammen.
Grunnen til at innlegget kom opp i første om gang var vel fordi jeg allerede hadde fått ett sammenbrudd, utløst av at (person jeg ikke nevner navn på) kom med en lang og høylytt tale om hvor dårlig jeg gjorde det og at jeg ikke prøvde hardt nok - når jeg egentlig ringte vedkommende i første omgang fordi jeg trang hjelp ...

Vel 'hjelpen' jeg fikk gjorde at jeg brøt sammen. Jeg hadde sendt en melding til mamma og bestemor i løpet av natta. Og før jeg rakk å åpne kjeften min sto psykolog spesialitsen på døra hjemme hos meg selv.  
Mye om og med om innleggelser igjen, og blablablablabla 'ignorert'.
Jeg sovnet. Og når jeg åpnet øyne en gang til var bestemor på døra. 

Jeg kan ikke si jeg helt husker alt som skjedde. Eller hvordan det skjedde. 
Jeg husker jeg pratet med mamma i telefon, og at jeg hadde knekt såppas sammen at jeg sikkert skremte livet ut av henne med alt jeg sa.

Hvordan disse menneskene har kommunisert vet jeg ikke. Men jeg husker at jeg var redd for at pappa skulle få greie på disse tingene. Jeg var redd han skulle bli skuffet også. Som Simen ble. Som jeg ble. 
Jeg var redd for å få høre at det jeg hadde gjort ikke var bra nok.
At det to siste månedene jeg har tatt meg sammen ikke har spilt noen rolle. 

Jeg kommer ikke til å delta mer på skolen. Nei, jeg har ikke sluttet. 
Det er psykiatrisk avdeling sitt råd. 
Pappa tar seg av leiligheten min i Skien. Bestemor skulle ta seg av andre småting. 
Jeg er fratatt alt ansvar til jeg er frisk. Og jeg blir boende hos bestemor til jeg blir helt frisk. 

I mellomtiden har jeg tenkt mye på alt med Simen igjen.
De siste dagene har jeg egentlig ikke gitt meg selv lov til å savne han, eller tenke på han. Etter alt han gjorde.
Men jeg gjør virkelig det. 
Og jeg elsker han av hele mitt hjerte.
Men når jeg hører av andre at han sier at han ikke vil ha meg tilbake - men han sier til meg at han ikke vet hva han vil... Hva skal jeg tro da?
Jeg kommer aldri til å glemme alt som har skjedd... Men jeg kommer heller aldri til å glemme oss.. 
Jeg har vel til en viss grad gitt slipp.. Men jeg har ikke gitt opp. 
Det verste er vel at nå er vi jo naboer igjen... Men han vil ikke prate med meg.. 

Forslag til hvordan jeg ska få stjelt han inn i armene mine igjen tas i mot med åpne armer.
Tenkte lenge på kidnapping, men så tenkte jeg at jeg har rota meg oppi nok bråk fra før av.
Kunne kanskje prøvd å lokke han inn i en liknende musefelle bare erstatte ostebiten med noe annet. Men.. Det ville vært problematisk å finne en så stor felle tror jeg. 




Designet er laget av Rebecca Moen

Charlotte - en evig skuffelse

Jeg skjønner ikke hvor det gikk galt selv en gang. I høst gikk alt så bra. Jeg var motivert til å fullføre tre vgs år og høgskole. Og som ukene gikk, ble jeg dårligere og dårligere. Så kom desember og jeg klarte ikke å møte opp lengre.
Nå er det februar. Midt i februar. Og jeg kan ikke være mer vekk fra skolen har jeg fått beskjed om. Jeg kommer til å stryke. Ikke at dette spiller noen helt syk rolle, siden jeg skal inn på privatskole i Porsgrunn til høsten - men det er det å holde hodet høyt å vise at man kan om man vil.

Jeg vil, jeg vil så gjerne bli frisk. Jeg vil så gjerne møte opp på skolen. Men jeg klarer ikke snu døgnrytma mi. Jeg spiser ikke. Jeg er redd for å få flere anfall. Jeg klarer ikke, og jeg vet ikke hvorfor selv. Jeg trenger søvn. Jeg trenger familie, og venner. Jeg trenger hjelp. Virkelig.

Jeg er på det punktet at jeg har vurdert å slutte på skolen igjen å flytte hjem. Hjem som i et familiemedlem som er snilt nok til å ta meg i mot når jeg virkelig trenger hjelp, og heller finne meg en leilighet på Ulefoss når jeg er klar for det - som er nærmere familien min.

Men jeg kan ikke skuffe fler. Jeg kan ikke skuffe de mer.
De har jobbet så hardt for at jeg skulle få det her. Leilighet i byen, skolegang og hjelp fra barnevernet og psykiatrisk.
Og jeg ødelegger alt sammen. Helt på egenhånd. 
Jeg føler at jeg alltid beviser at jeg ikke er skapt for å klare ting her i verden.  

 

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.
Det er skjeldent jeg gråter, men nå klarer jeg ikke slutte. Det er ikke vekt på skuldrene mine lengre. Det er store stener som faller ned og slår bevisstheten ut av meg.
De tre siste månedene, har vært de verste i hele mitt liv. Tross alt som har skjedd. Det gjør virkelig vondt nå. Jeg vil ut av denne sirkelen...  

Jeg vil så gjerne! Jeg vil. Men jeg klarer ikke. Og jeg vet ikke hvorfor! :/ 




Designet er laget av Rebecca Moen

LANGT VEKK FRA MEG!

Jeg har vært så innstilt på å komme meg på beina igjen. Komme meg ut av senga. Delta på skolen.
Men hver gang jeg prøver å snu døgnet mitt går det rett til ###.
I desember begynte søvnen å ødelegge for meg igjen, og det gikk dårlig med oppmøte på skolen.
I starten av januar, var jeg våken fem dager i strekk fordi jeg rett og slett ikke fikk sove. En dag sovnet jeg plutselig, på formiddagen. Og helt siden da har jeg lagt meg mellom 8-2 på dagen, og stått opp igjen mellom 7-11 på kvelden!
De to siste ukene har jeg vært innstilt på å snu døgneet tilbake, og den uka her, har jeg prøvd hver dag.
Men hver gang jeg nesten klarer det - sovner jeg på formiddagen! 
Jeg blir så sinnsykt skuffa over meg selv, og som om det ikke er nok - får jeg høre det av personer som egentlig skal stå meg nærmert her i livet at jeg skuffer dem også når jeg ikke klarer å ta meg sammen.

Anfallene mine har roet seg. Jeg har ikke hatt noen - hvert fall ikke som har satt mer skade på kroppen min.
Det var skummelt den perioden da jeg våknet med blod rundt i leiligheten og høl i armene mine. Det kunne blitt veldig skummelt og.. Men heldigvis hjelper medisinene. Det hjalp jo å vite at disse anfallene ikke var min skyld, at det var en diagnose. Følte meg egentlig gal en liten stund. Selv om jeg ikke føler meg noe bedre med en personlighetsforstyrrelse. Hm.

Fraværet på skolen er ikke noe å skryte av nå. Selv om jeg har en avtale, gjelder jo ikke den avtalen ut året.
Nå som det nærmer seg eksamner med stormskritt og mange andre prøver - frister det å komme i gang med skolearbeid igjen. Over tre måneder fravær er ganske mye.
Men det er ikke så lett når man er anbefalt å ikke dra dit av disse såkalte ''spesialistene''.
Grunnet at jeg kan bli verre.
Men hvorfor kan jeg ikke prøve med en halv dag da hvert fall? Eller bare gå når jeg ikke klarer mer?
Er så lei av å ligge i den senga her. Jeg vil få livet mitt i gang igjen. Og disse ukene uten mat tar på hodet mitt når jeg først kommer i beveglse også.

Egentlig, helt ærlig, så er jeg drittlei hele psykiatrisk og spesialtistene dems.
Fra november til dags dato har vært de verste månedene i hele mitt liv, og det sammenhengene - og jeg kan ikke si de har gjort annet enn å gjøre det verre. Dem har satt på meg to nye diagnoser, der den ene faktisk er en sykdom - og dytta i meg medisiner som vi ikke en gang vet om fungerer.
De tre siste dagene har det fristet så utrolig mye å bare blåse i hele psykiatrisk å ta saken i egne hender.
Får bare hodepine av å tenke på å være der.
Selv om jeg er fullstendig klart over at med antall diagnoser jeg har er det sikkert ''lurest'' å gå dit. Men nå har det vært ''lurest'' i fem år, og jeg blir bare verre!
Ja, dette er noe jeg vurderer.

For å ikke snakke om barnevernet.
Hvor er dere da liksom?
For et år siden snart ble det skrevet under en kontrakt om ukentlige besøk og nøye oppfølging i bytte mot at jeg fikk bo alene. Grunnet oppfølging av barnevernet var fordi dem ikke var sikre på om jeg var stabil nok på egenhånd.
Når prata jeg med disse menneskene sist da? Jo, snart et år siden. Har ikke sett snurten til dem, ikke har jeg fått en telefon heller. Psykiatrisk, som klaget til fylkesmannen, som igjen klaget til barnevernet - sa dette skulle ordne seg nå, og at jeg kunne vente meg en telefon i løpet av uken.
Dette er tre måneder siden.

Unnskyld, for at dette ble et klageklageklageklage innlegg, men jeg er så lei av å gå rundt å være sånn som det her.
Jeg vil bli frisk. Jeg vil jo ikke ha spiseforstyrrelser, søvnproblemer, angst og andre diagnoser i hytt og pine! Jeg vil bare ha dem vekk. Langt vekk fra meg! 


Q: Tips til å få snudd døgnrytma på plass?
Q: Synes alle det er en sinnsykt dårlig ide å gi opp psykiatrisk?
 




Designet er laget av Rebecca Moen

Et smil, fordi jeg smilte

I never thought that you would be the one
Acting like a slut when I was gone
Maybe you shouldn't, oh, kiss and tell
You really should of kept it in your pants
I'm hearing dirty stories from your friends
Maybe you shouldn't, oh, kiss and tell




Designet er laget av Rebecca Moen

Er vel egentlig bare sliten.

Dagene går fortere. Hater det. Klokken stjeler all tiden jeg vil ha for meg selv.
På en måte føler jeg meg bedre, men på en annen måre føler meg sykere.
Noen dager føles det som ting fremover, men så går det litt tilbake igjen.

Jeg kjenner det tar på kroppen. All tiden jeg har brukt på å ligge i senga nå, på være hjemme, alene med musikken min på fult. En måned.
De dagene jeg er utenfor leiligheten er ok, en liten stund. Men så går jeg lei, det blir tungt og jeg vil gjerne hjem.
Så det å være for lenge på besøk, ha besøk for lenge, shoppingturer.. ingenting passer inn i hva jeg trenger til å komme meg på beina.

Jeg har vurdert å dra tilbake til skolen nå. Jeg vil jo. Jeg vil hver dag. Men av en eller annen grunn er ikke kroppen min i stand til det. Og jeg er redd for at om jeg drar dit, kommer jeg ikke til å klare å fullføre hele skoledagen.
Men det kan vel være bedre at jeg drar dit, og heller drar hjem igjen? Gjøre en innsats og faktisk prøve? 

Ellers kjenner jeg det tar på kroppen med masse bilstyr, foreldre, barnevern, psykologer og ellers andre småting som egentlig ikke ville plaget meg før.

Er vel egentlig bare sliten. Men jeg kjenner det at den måneden jeg har brukt nå, for meg selv, har hjulpet. Jeg er mer optimistisk, og jeg får bestemt meg mer for hva jeg vil.
Nå er det bare å gjennomføre det.

 

Det var hvert fall en liten oppdatering.
Jeg beklager virkelig for at jeg ikke blogger så mye for tiden, men jeg håper ikke dere gir meg opp fordeom.
Fleste parten av dere skjønner vel horfor.

Love you all. Dere er inspirasjonen min.


//Martine og jeg.
Leah er blit syk, så kan ikke kunne ikke ta henne med på bildet dessverre.
 




Designet er laget av Rebecca Moen

Beklager. Jeg må få det ut.

If we crawl til we can walk again
Then we'll run until we're strong enough to jump
Then we'll fly until there is no end

So let's crawl, crawl back to love ..



Jeg savner deg.
Jeg savner hva vi hadde.
Jeg savner å kjenne blodet mitt ruse hver gang jeg kjenner lukten av huden din.
Jeg savner sommerfuglene jeg fikk i magen da jeg våknet ved din side hver morgen.
Jeg savner den tiden da jeg kunne si at jeg visste hva ekte kjærlighet var, fordi jeg sovnet med det rundt livet mitt hver natt.
Ingen skulle kunne skille oss.. Vi skulle være sterke nok til å ta hånd om ting.
Vi skulle være voksne nok til å se over små, barnslige bagateller..
Umulig skulle ikke være et ord i boken vår.

Vi har falt fra hverandre før.. Men vi har alltid dratt det i land. Vi har alltid blitt vårt fantastiske oss igjen.

Jeg ser deg med vennene dine. Jeg ser du ler og hygger deg, later som om ingenting er galt. Later som at alt er ok, og meg er du ferdig med.
Jeg vet det, fordi jeg lever den samme løgnen. En av oss må si det. Så jeg gjør det; det er ikke sånn her det skal være...
Jeg vet mye har skjedd.... Men husker du ikke følelsen som tirret igjennom blodet ditt når du ga meg en klem fordi jeg gråt når vi kranglet? Du sa alt kom til å ordne seg. Du sa du følte det på deg. 

Du sa du ikke ville gå i fra meg. 

Men selvfølgelig, jeg vil ikke tvinge deg til noe du ikke vil. Jeg vil kun det beste for deg. Og om det betyr at du må gi slipp på meg for å være lykkelig igjen; så la det være.. 
Bare husk at jeg elsker deg.  




Designet er laget av Rebecca Moen

Photoshoot vinnerbildet fra i sommer

Er ikke helt på den store siden med blogging for tiden, men her er hvert fall et bilde fra en tidligere photoshoot.
Vil dere se fler? 




Designet er laget av Rebecca Moen

Den siste perioden

Det ble merket at jeg ikke hadde blogget noe, så da får jeg invistere litt tid på bloggen igjen. 
Egentlig har de siste dagene vært grusomme. Men det er liksom ikke alt jeg kan skrive på bloggen heller.
Mistet lysten til å blogge etter jeg fikk den forrige diagnosen, og etter den dagen ble det bare mer og mer greier.
Og disse greiene får jeg ikke meddelt med dere, siden det involverer nær familie.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle eller tenke for tiden.
Er mye jeg skulle fått gjort  nå, og jo mer jeg skulle fått gjort jo mindre motivasjon får jeg.

Men jeg kan si at jeg trives godt med to rotter i hus igjen!
Kan fortelle mer om disse to kjære skapningene mine senere :) 




Designet er laget av Rebecca Moen

Her er min lille hjerteknuser!



Jeg ble selskapssyk etter bruddet med Simen, så da ble det nye rotter i hus.
Min lille skjønne heter Leah, og den andre heter Eyla. Eyla er vi barnevakt for bare :)

To små søte skapninger på mindre enn to uker. <3 




Designet er laget av Rebecca Moen

Musikk: Turn All The Lights On

Er klar over at dette ikke er helt min type musikk, som dere er vandt med å få på bloggen - men av en eller annen grunn klistra den seg på hjernen min!




Designet er laget av Rebecca Moen

Dissosiativ lidelse

Dere som har fulgt bloggen har lest om at jeg har fått noen anfall, og at jeg våkner til uhyggelige syn som jeg ikke kan huske å ha stelt i stand selv. 
Lenge har jeg holdt dette unna psykologene mine fordi jeg visste risikoen for å bli tvangsinnlagt etter som de fleste kriteriene er oppfylt for på dette tidspunktet. Men heldigvis fikk jeg pratet meg unna, med god hjelp fra Simen.

Idag fortalte jeg hvordan det var, hvordan jeg hadde hatt det de siste ukene. Hva som hadde skjedd.
Jeg ble møtt av leger og psykologer, og alt i alt kom de frem til at det var en dissosiativ lidelse. Altså, det tok ikke psykologen mer enn tretti sekunder med spørsmål stilling for å skjønne det, men han trang en bekreftelse siden det er vel alvorlig.

Dissosiasjon, er liknende med identitetsfortyrrelse eller multippel personlighetsforstyrrelse.
Vi har jo alle hørt om ''den gode siden'' og ''den dårlige siden'' av oss selv? 
Der fler av de vanlige symptomene er flashbacks, hukommelsestap, angst. mareritt og humørsvingninger.

Anfallene er like de jeg hadde på ungdomsskolen da jeg bodde hos min mor. Jeg var en skikkelig drittunge, drev med selvskading, fikk søvnproblemer på grunn av angst. Opp igjennom årene har jeg dratt på meg problemer med mareritt, mye humørsvingninger, flashbacks - og nå hukommelsestap etter anfallene.
Så det stemmer dessverre ganske bra.

 Alle er født med evnen til dissosiasjon, men til en viss grad. Man bruker det som et psykisk forsvar mot noe som virker livstruende.
Slike påkjenninger, særlig om de har pågått over tid, kan være så voldsomme at det mentale apparatet ikke har kapasitet til å ta inn over seg de faktiske hendelse - og integrere disse med tidligere erfaringer og oppfatninger. 

 

Det er ikke stort å gjøre med anfallene jeg får, annet enn at de egentlig ville hatt meg til observasjon på grunn av farlighets graden. Det er som de sa, at det verste er nok over - men man kan ikke regne med at jeg ikke får flere anfall. Det som kan skje er vel at jeg våkner til flere ubehagelige hendelser etter kroppen min har prøvd å ta ''kontroll'' på situasjonen. 
Det var ikke noen koselig beskjed, men det er vel bedre, enn at jeg flyr rundt å tror at jeg selv har blitt gal. Og det vil jo gå over - når jeg får det bedre med meg selv.
Haha, når jeg tenker meg om, så er det nesten som å gå i søvne.

Så til både familie og venner, som jeg har holdt dette skjult for; jeg har vokst i fra selvskading.
Dette er noe helt utenfor min kontroll. Jeg ville ikke skadet meg selv med vilje.

Takk til Simen, som har vært der for meg de siste dagene tross alt som har skjedd.

Takk til leserene, som har holdt ut selv om jeg ikke har blogget, og de fleste innleggene har vært veldig depressive. 

Takk til familie og venner med tålmodigheten de har hatt til den dag idag. 

Spesielt takk til psykologer og behandlere som prøver å få orden på dette. 




Designet er laget av Rebecca Moen



Ei livlig jente som blotter sitt eget liv for forståelse. Jeg heter Charlotte, og deler også mine interesser for fotografering, mote og kunst. Bloggen har blitt en stor del av livet mitt etter at mine trofaste lesere holdt lys i livet mitt på det mørkeste. Livet har blitt betraktelig mye bedre etter jeg startet bloggingen, men det er stadig noen perioder. Takk til alle lesere som enda står ved min side, og velkommen til nye lesere!

>> Lik den offisielle facebook siden for bloggen for sniktitter, oppdateringer og bilder som ikke kommer ut her! facebook.com/csortveitblogg


  • + Legg meg til som venn


  • Siste innlegg

    Kategorier

    Arkiv



    Designet er laget av Rebecca Moen

    hits