Personlig (Living life of Charlotte)

Kunsterisk natteravn eller bare flelsen av mtte?

Du vet den flelsen du fr nr du tenker ''lste jeg dra eller ikke?'' og M g sjekke, selv om du egentlig VET at du lste den?
Ofte fr jeg den flelsen nr det kommer til mtte male. I kveld gjorde jeg det halv tolv. Normalt ville jeg lagt meg p denne tiden, men ikke idag.
Nr en id slr ned i hodet mitt og graver seg lengre og lengre inn m jeg ndt til f det ut p lerretet! Er redd jeg glemmer det innen neste dag - om jeg i det hele tatt fr sove nr jeg fler at jeg m noe.
Flte jeg mtte ta oppvasken i kveld, men du vet - er jo ikke alt som passer like godt. Hvem tar vel oppvaska halv tolv p kvelden? Haha.

Lys vken, og vet jeg burde g legge meg slik at jeg ikke knuser dgnrytmen min fullstendig fr skolestart eller blir for opphengt i stearinlys og musikk - og ikke flytter p meg p noen dager.
Men, det er ikke lenge fr det frste strket har trket, ogs m jeg bare male det neste, og jeg gleder meg s!

Jeg har alltid brukt mine kunsteriske evner til f ut depresjon eller angst - men i kveld fler jeg ingen av delene. P kvelder som dette ville jeg krllet meg under et teppe og grini i noen timer fr jeg hadde skrevet et innlegg her p bloggen om hvordan det fltes. I kveld er jeg glad. Jeg fler stort sett ingenting annet enn savn for kjresten eller lykke.
S jeg bestemte meg for prve. Tidligere har jeg virkelig ikke klart male noe som er verdt ha p et lerret nr jeg har vrt glad, men i kveld er jeg fornyd med det resultatet jeg har til n!
I kveld sitter jeg alene,i mrket med stearinlys og min dystre musikk uten fle meg syk. Uten mtte legge ut om hvor flt jeg har det i kveld. Jeg kan legge ut om hvor godt jeg har det i kveld!
Og, jeg har det virkelig godt. Jeg gleder meg til fredagen nr min kjre kommer tilbake, og jeg sitter fler p kysset jeg fikk tidligere idag fr jeg gikk inn dra igjen. Elsker nr han kommer p overraskende besk p dager som dette!

Q: Hva fler du akkurat n?




Designet er laget av Rebecca Moen

Jeg fler meg lykkelig... og hel.

Det fles ut som at manglende deler av meg, som forsvant for lenge siden, endelig flytter seg tilbake p plass. Et puslespill, s vanskelig, med s mange brikker - begynner forme et bilde. Et bilde av ei jente, som smiler. Meg. Med et ekte smil, og det lyser. Det lyser at n, n har hun sett enden av smerten, og hun smiler ordentlig. Hun sprer gleden p en annen mte enn fr.


Jeg vet det er lenge siden jeg har blogget. En periode flte jeg meg ferdig. Jeg vet enda ikke hva jeg kommer til gjre.
Jeg savner bloggen, jeg savner leserene mine. Men p en annen mte fler jeg meg friere.
Jeg m se. Kanskje jeg bare oppdaterer nr jeg har noe p hjertet. Kanskje jeg begynner blogge som fr nr skolen setter i gang igjen.
For dette yeblikk, ville jeg bare f frem, at jeg har det bra. Veldig bra. Jeg har mine dager, men jeg har flt en stor forandring i systemet. Jeg fler meg bedre, og jeg fler at alt vil ordne seg.
Jeg har tro p, at s lenge man tar tiden til seg, sparer p det som gir deg et smil og ser fem til de bedre dagene - s vil de komme. De vil komme, om en gir kroppen tillatelse til fle det den trenger fle fr en kan slippe nye flelser inn.



Q: Lesere! Hvordan har DERE det? Jeg har ikke glemt dere. S, oppdater meg :-) <3
Enten om det er her, p mail eller Facebook. Jeg savner dere!




Designet er laget av Rebecca Moen

Det er s lenge siden jeg flte redslen sist

Liker du ikke mitt personlige, leser du ikke dette!

En helt vanlig kveld, etter en helt normal dag med gode venner og ganske mye latter - ble jeg tatt litt p senga av angsten som krp sakte, men sikkert opp ryggraden min.
Det har vrt s lenge siden sist, men de siste ukene har det stadig vrt sm snev av depresjon eller angst - men aldri nok til la meg knekke.
Kveldene er lyse igjen, og solen varmer p dagen. Hvorfor akkurat denne vren ikke gikk strake vegen til lykke og bare latter vet jeg ikke, men noe ligger skraper meg under huden.
Et ubehag som stadig gjr meg svnls, redd og trist. Ofte alt p en gang.
Jeg har ikke vrt p psykiatrisk p en mned n, og jeg er heller ikke medisinert lengre, men ingenting spesielt har skjedd for skape ubehaget.

Noen dager savner jeg tiden jeg bodde i Skien. Mine faste blogglesere husker vel perioden der jeg rett og slett bare l i senga i to mneder og ventet p d? Ikke at jeg savner det bare ligge sulte meg selv, og f anfall - men jeg hadde ingen forpliktelser. N har jeg familie som bryr seg igjen og venner. Skole og jobb. Jeg savner bare ligge der. Ligge gjre ingenting. Bare gjemme meg litt alene en stund.
Selvflgelig, dette er jo normalt til vre meg- men jeg skulle nske det var annereldes etter s mange r. Spesielt n som ingenting er galt - som jeg vet om.
Fler bare det er viktig minne meg selv p at det bare er en drlig periode, ikke et drlig liv.
Dessuten er dager som dette bedre enn mange andre. Mange andre dager fler jeg meg bare dd p innsiden, flelseslsog livls.Idag klarer jeg hvertfall sette ord p det jeg fler.

Noen netter prver jeg p mitt hardeste for ikke gi opp, selvom jeg virkelig vil. Bare gi opp, litt.







Designet er laget av Rebecca Moen

Matte eksamen oversttt!

Fler eksamen gikk en smule bedre enn tentamen, noe jeg virkelig hper, med tanke p at jeg strk med glans p den!
Fikk forberedt meg litt bedre denne gangen, og formen var p topp, s feia gjennom en del oppgaver fr jeg ikke fikk til mer :-)
Satser p besttt, og feirer det det med resten av min ste klasse nr vi om ikke s lenge har fullfrt et r p Design!

Q: Har du hatt eksamen i r?




Designet er laget av Rebecca Moen

Verdig? Det er det siste jeg fler meg




























Gikk igjennom gamle bilder p pcen.
Fant de gamle nyttrsforsettene mine fra et par r tilbake. Noen som husker de?

Det triste ved nyttrsforsettene som er s gamle er at jeg enda ikke har kommet meg forbi noe av dette.
Jeg har snart fullfrt mitt frste r p videregende, p mitt tredje forsk- og jeg fler egentlig det er det eneste jeg kan vre stolt av.

Hver dag vil jeg fortsatt gi opp, livslysten forsvinner stadig og verdig er det siste jeg fler meg.
Jeg flte jeg hadde gjort s mye fremskritt i livet siden jeg flyttet hjem igjen fra byen. Jeg flte jeg hadde gjort s mye fremskritt etter jeg kom meg p beina..... men, disse bildene minte meg bare p at nei, Charlotte, det har du ikke. Du bare smiler mer.
Og den jenta som Simen forelsket seg i for mange r siden, som bare forsvant? Jeg tror helt rlig ikke jeg kommer til finne tilbake til henne..
(M bare ppeke at jeg har null interesse av finne tilbake til Simen i hovedsak! Og til dere som har spurt, ja jeg fikk lov av han bruke det)





Designet er laget av Rebecca Moen

Angsten har sluppet tak, men depresjonen sitter fortsatt

Jeg vet det blir lite blogging, og altfor sjeldent.
Sannheten er at jeg er i s drlig form at det gr virkelig ikke an for meg passe p bloggen i tillegg til holde meg selv i live.
For noen uker siden presterte jeg glemme en dose med mine anti-depressiva. Jeg har blitt advart flere ganger om at jeg ikke m finne p glemme disse, og har vrt flink de siste rene, men akkurat den dagen sov jeg hele dgnet rundt.Skjnte det ikke fr dagen etter dette igjen at jeg hadde glemt dem, og eneste grunnen til at jeg merket det var fordi jeg begynte bli paranoid.
Jeg tok ansvaret og ringte rett ut til legen p psykiatrisk for f svar p hva jeg skulle gjre. Desverre var han ikke tilgjengelig, og det var ikke mine psykologer heller. To dager senere ble jeg ringt opp igjen... P disse to dagene hadde jeg allerede mistet lysten p livet og slet med klare meg alene.
Den ene kvelden tilbragte jeg faktisk under senga p gjesterommet fordi jeg hadde hrt en lyd.

Jeg fikk beskjed av psykologen at n kan jeg velge selv om jeg vil begynne p igjen p en lav dose og jobbe meg opp igjen med bivirkningene, eller jeg kan slutte p de og leve med bivirningene som er n rundt en ukes tid til - og hpe p at jeg kanskje klarer meg uten.
Vren er min beste rstid. Jeg har det aldri bedre enn p denne tiden, s vi ble enige om avslutte for se hvordan det gikk videre.
Angsten har sluppet mer av taket, men depresjonen sitter fortsatt like godt.




Jeg tar en dag av gangen. Sliter meg ikke mer ut enn jeg m, og gjr heller ting som fr meg til smile enn bruke tid p ting som vil f meg til fle meg verre.
Det er under en mned igjen av skolen, og den mneden skal jeg fullfre. Tenk, at jeg snart har fullfrt mitt frste r p videregende skole etter tre forsk?
Jeg er veldig fornyd med meg selv, selvom skoleret har vrt tungt. Fravr har det blitt, utvisninger har det blitt, noen egne ''ferier'' har det blitt... men jeg er her, og jeg bestr hvert fag.
En dag av gangen, et smil i ny og ned. Livet er bedre enn det var. Bare dt er noe feire!

Q: Det er s lenge siden jeg var innom! Hvordan gr det med dere lesere? :)




Designet er laget av Rebecca Moen

Where does the good go?

Nr du har det drlig, hvor gr det gode? Hvorfor klarer man ikke holde fast i det som fr en til smile gjennom det vonde?







Designet er laget av Rebecca Moen

Sommerfulger i magen

S, det har skjedd mye i det siste! Blant annet flytting, kjrlighet, drama, skole og trening!

Alt av drama og brk gidder jeg ikke bruke energi p - og det har heller ingenting p bloggen min gjre! Jeg er s lykkelig at jeg ikke klarer bry meg om det! Men noe som er viktig f med for meg; jeg har endelig falt for noen etter bruddet med xen. Endelig! Jeg fler meg s fri, s lettet. Og ikke minst, jeg har savnet sommerfuglene i magen. Jeg er tilbake p ''tihi'' stadiet og sommerfugler i magen ved hvert kyss. Er s herlig! Herlig liv!
Flyttingen er komplett! Mangler bare pakke ut tingene, som jeg er er veldig treg med gjre. Begynner bli lei av flytte inn de samme tingene i dette huset hvert r! :P Men, det gr seg vel til. Fr ta det i helgen, fori kveld blir det tvkos med pusen! Og da snakker jeg ikke om katten for en gangs skyld.. :-)Skolen gr bra igjen. Elsker at jeg har s gode venninner der, og det at karakterene mine skyter i vret igjen letter p alles skuldre!

Og forresten, s er jeg kun p psykiatrisk annen hver uke n! DET er hvert fall en lettelse. N er det bare vente p f begynne trappe ned p medisinene!


Q: Hva har skjedd i ditt liv i det siste?




Designet er laget av Rebecca Moen

Hjem, er ikke en plass, men en flelse.


Jeg fler meg endelig hjemme. Jeg fler endelig at jeg tilhrer en plass. Jeg har alltid prvd flytte vekk fra problemene mine, ut fra fylket, vekk fra alt - for finne et nytt og stabilt hjem. Jeg fant det aldri.
N er jeg tilbake hvor jeg startet, og uansett bo situsjon n- har jeg aldri flt meg mer hjemme. Jeg klarer ignorere problemene. Jeg klarer velge se p den positive siden istedet for den negative.
h, jeg er s lykkelig at jeg vet ikke hvor jeg skal gjre av meg! Livet har aldri vrt lettere!




Designet er laget av Rebecca Moen

En kjempe god dag!

Etter enda en hard vinter nrmer det seg vr. Man ser snen smelter p veger og tak, det er lyst om morgnen og fuglene kvittrer!
Anr ikke helt hvor det kom fra, men idag har jeg bare hatt en kjempe god dag. Den var s lett. Flte meg s mye lettere. Jeg spiste av fri vilje, bde frokost, p skolen og etter skolen!
Etter en noks lang time p psykiatrisk var jeg fortsatt kjempe blid, og tok meg en tur hjem til senga for ta en powernap. Vel og merke, s ble den powernapen litt lang, siden jeg sov til n, men fy fader og godt det var! I morgen er en ny dag, og jeg hper den er like god som idag!



Q: Hvordan har din dag vrt?




Designet er laget av Rebecca Moen

Mine tre, veldig spesielle bestevenner. Jeg elsker dere.









Jeg vet ikke hvor jeg skulle startet med takke mine nrmeste venner som har vrt verdens beste sttte den siste perioden, for ikke snakke om de siste rene.
Malin, Marie og Svein. Dere er de herligste menneskene p denne jord, mine englevakter. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten dere, spesielt n. Selv om noen er borte p skole, og andre bor i et annet fylke s fler jeg at det bare gjr vennskapene sterkere. Vi ser hverandre s ofte vi kan - selv om det ikke er s ofte vi nsker. Men nr vi mtes igjen er det akkurat som om ingen tid har gtt forbi. Ingenting er forandret mellom oss.

Jeg kan aldri f takket noen av dere godt nok for alt dere har gjort. Ingenting kan gjre opp for det faktum at alle tre har reddet livet mitt p hver sin mte. Jeg kan aldri mle opp til hva dere har gjort for meg. Det eneste jeg kan gjre i gjengjeld er elske dere alle tre, sette dere skyhyt og aldri tenke noe vondt om dere. Jeg kommer aldri til gi slipp. Dere er de beste vennene mine. Dere har alltid vrt her. Malin fra barndommen. Svein fra barneskolen. Marie fra ungdomsskolen. Det er mange r med kjrlighet, mange r med trygghet. Dere er min familie. Jeg kunne ikke tenkt meg ha det p noen annen mte.

Jeg elsker dere alle tre. Dere er det beste ved meg. Dere lyser opp livet mitt.
Takk for alt dere har gjort og fortsatt gjr.

Har du en eller flere bestevenner du ville gjort alt for? Som ville gjort alt for deg?




Designet er laget av Rebecca Moen

One hug from you is worth 10 from any other friend.

Beklager for litt lang overskrift denne gangen.
Men litt utenom det vanlige s er det ikke Charlotte som blogger for yeblikket. Hvis dere fikk med dere det siste innlegget(som n er slettet) s ombestemte hun seg!

Jeg fikk lov til skrive et valgfritt innlegg, men siden jeg har litt mangel p skrive akkurat n, s vil jeg uttrykke noe p en helt annen mte enn skrive selv.

"Another month. Another year.
Another smile another tear.
Another winter and another summer too
But there can never be another you."

Charlotte er ei fantastisk jente. Vi ble ikke kjent med hverandre p den beste mten, men det var virkelig verdt det!
Vi har ikke hatt noen krangel, ikke som jeg kan huske vrtfall... Men hun har alltid ftt meg i bedre humr.
Verken jeg eller Charlotte ser til hverandre s ofte som vi kanskje har lyst til eller vil, ikke snakker vi s mye med hverandre p fritiden heller men nr vi frst mtes eller snakker sammen s er det som om vi aldri forlot hverandre.
Det er rart tenke p. Men er som om tiden i mellom oss bare stopper noen ganger, og fortsetter neste gang vi mtes.

Charlotte er snart 19 r, og jeg er utrolig stolt av henne!
Jeg er stolt av leserne hennes som deler sine tanker og meninger om det hun skriver p bloggen sin.
Charlotte har vrt sterk, er sterk og kommer alltid til vre sterk.
Hun har kjempet kamper som ingen hadde trodd kunne skje en s ung jente som henne, og hun kjemper enda.
Men opp i alt dette her, s er det en gang i blandt ei bli jente som skinner frem.



Dette er Charlotte som jeg alltid har husket. Som frste gang jeg mtte henne hvor hun hadde tykt brunt blgete hr.
Hun gikk med hettegenser eller en mrk band t-shirt og en olabukse.'

Hun har forandret seg utseendemessig, men hun vil alltid vre den samme Charlotte som jeg alltid har husket.
Den Charlotte som jeg kranglet med fr jeg ble kjent med henne pga en gutt.
Tenk det Charlotte! Vi ble kjent kun p grunn av en gutt. S noe godt kommer visst ut av alt tullet med de.

Jeg er ufattelig glad i deg. Jeg elsker deg. Jeg bryr meg om deg.
Aldri glem det, aldri.

Takk for at jeg fikk lov til skrive et innlegg p bloggen din, du er s utrolig god.

Marie Skalberg




Designet er laget av Rebecca Moen

''Ta deg sammen!'' - Det srer

Jeg mener at fortelle noen at de skal ta seg sammen ikke er noe annet enn et kraftuttrykk. For kunne ta seg sammen mtte man gtt inn i helt annet sinnsmodus. Man forteller mindre syke, deprimerte personer eller svake mennesker at de bare m ta seg sammen. Tror mennesker som bruker dette uttrykket at det bare er gjre det? At syke, deprimerte eller svake mennesker er som de er fordi det er s sinnsykt morsomt?

I mange dagligdagse sammenhenger og dialoger blir uttrykk som ''ta deg sammen!'', ''oppfr deg!'', ''Snn er det bare!' brukt som en normalitet. Stort sett er disse uttrykkene ment for beroe en stemning, eller oppdra noen. Det frer gjerne til nsket oppnelse av den andre parten - men det kan ogs fre til det motsatte. Konflikter.
Men det fortelle noen som ligger langt nede, et forsvarslst menneske, at det skal ta seg sammen - synes jeg blir umenneskelig.

De siste dagene har jeg blitt konfrontert med dette, som mange andre gjr hver eneste dag. Det er direkte slemt, og srede. Uansett om et menneske sier det for vre slem eller hjelpende - det srer.
Jeg har aldri sett det har hjulpet noen bli fortalt at de bare skal ta seg sammen. Har du?




Designet er laget av Rebecca Moen

Det er smaklst og urettferdig



Jeg ser ikke poenget. Jeg ser virkelig ikke poenget i dra noen som er p bunn, enda lengre under sanden. Hva er deres poeng? Fle makt? Uansett hva poenget er - det er ufyselig. Jeg snakker ikke bare for meg selv og mten jeg blir behandlet p av medmennesker disse dager, men ogs andre som opplever det samme. Det er smaklst og urettferdig.




Designet er laget av Rebecca Moen

Tunge tider, men samtidig et smil



Skulle lagt ut bilde i slutten av januar, men p grunn nav mye personlig som har pgtt har jeg ikke kunnet blogge i det hele tatt. Jeg beklager virkelig. Har savner bloggen, en p en annen side har det vrt deilig ikke fle at jeg m dele alt en periode her ogs. Dette bildet ble tatt over et r siden- siste dagen fr jeg knakk helt sammen under den perioden som har vrt mest alvorlig under min tid som psykiatrisk pasient. Et r senere, forsatt p psykiatrisk, men ikke like ofte - og jeg smiler mer. Selv under disse tunge tider finner jeg deti hjertet mitt smile, og det fles godt!




Designet er laget av Rebecca Moen

De ekte vennene

Tider som dette, vil fort vise hvem som er ekte venner og ikke - hvem som takler mitt virkelige jeg, og ikke

Q: Skjedd med deg? Nr du har en vanskelig periode, og venner trekker seg unna?




Designet er laget av Rebecca Moen

Lengsel og redsel - Redd for vre meg selv

Jeg fortalte om det i forrige uke, om at jeg var tilbake som meg selv. Jeg flte at ting lettet igjen. Det var visst bare den ene dagen. Det gr opp og ned, jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg hater dette. Det ikke kunne vre meg selvi det ene yeblikket - og prve rette opp for det jeg gjorde nr jeg ikke var meg selv i det forrige.Det finnes ikke medisiner for holde en dissosiativ identitetsforstyrrelse i sjakk - den kommer og gr, og holder ofte p i en lang periode fr det slipper tak. Husker dere hvordan det var for et r siden? Jeg husket aldri noe. Jeg skadet meg selv. Jeg knuste alt. Jeg vknet stadig med blod utover hele leiligheten, og aldri noe bevis p hva jeg hadde gjort. Fordi? Jo fordi jeg hadde vasket opp kniven jeg hadde kuttet meg selv med, og gjemt det ene glasskret jeg inni putetrekket.

Jeg er utrolig takknemmelig for at jeg ikke er s ille som det n. Men det er perioder. Mange. Er mye derfor bloggingen ikke har vrt p min side. Jeg har bare ikke vrt her. Og som regel husker jeg ingenting. Folk spr hvor jeg har vrt, eller hva jeg gjorde i helga. ''Eh....'' Nei, det forsvinner, og det sliter meg ned. Jeg er s redd for at jeg kan finne p skade meg selv igjen, eller vre til fare for andre. Selv om psykologen har sagt i fra om at jeg ikke er i fare for andre, s er det bare en bekymring en m ha.

Det blir tatt hnd om, men jeg har ikke time fr neste uke.Fler jeg trenger en tur til psykiatrisk igjen fr det. Fr det blir verre. Denne gangen sier jeg det frivillig. Jeg vil ikke vre syk lengre. Jeg er lei. S ubeskrivelig lei av alle disse ukjente flelsene som bruser i blodet mitt.

Jeg fler meg tom, men samtidig s forvirret




Designet er laget av Rebecca Moen

Ingenting stemmer

Det er en slik dag... Ingenting fles rett. Ingenting fles bra.
Eneste jeg ville gjort idag var ligge hjemme, med musikken, og bare stirret i taket. Alene. Jeg vil vre alene idag. Men p en annen mte ikke. Jeg antar dette er mye av personlighetsforstyrrelsen... Men uansett grunn, er det fortsatt like tungt for hodet. Dette er ikke en dag jeg klistrer p et smil for alle andres skyld.
Jeg fikk dratt meg p skolen, men jeg kunne ikke gledet meg mer til komme meg hjem..




Designet er laget av Rebecca Moen

Ny bil!






Oppgradering fra Golf 3 til Golf 4 1.6 Highline! Er ganske fornyd!
Forelsket meg i fargen! Bilen er kjempe god kjre med, og slr den gamle golfen!

I shall name it Erta

Q: Hva synes du? :)




Designet er laget av Rebecca Moen

We Heart It

De fleste har nok merket at jeg er en daglig bruker av http://weheartit.com/
Jeg
er fast bruker, og hvis man virkelig vil kjenne meg, er det en av de beste plassene flge med p! Alle bilder blir favorisert nr de passer til humret mitt. Er s lett koble seg til mye av det!

Elsker siden, hvis du elsker siden og er en bruker der- flg meg! Om ikke, ta turen innom, kanskje du blir inspirert nok til lage din egen bruker ogs! :)

http://weheartit.com/csortveit

Q: Har du en bruker p Weheartit jeg kan ta turen innom?




Designet er laget av Rebecca Moen

Jeg er ikke den type jente gutter faller for

Jeg er ikke den type jente faller for. Sier ikke dette for vre overfladisk, men det er mange som prver seg p meg. Jeg tror dette kobles til utseendet eller det at jeg er utadvent og ikke sjenert. For s fort noen finner ut av hva som ligger under huden min, lper de raskere enn en geopard mot nrmeste utgang. Jeg ser hva det har gjort med familie og hva det har gjort mot venner. Det er f som takler det - og er villige til prve.
Vi s alle hva det gjorde med den forrige kjresten min. Jeg skyvde han vekk. Lengre og lengre vekk jo drligere jeg ble. Han ga aldri opp, med ord - men det siste ret kunne man se det i yne og p kroppssprket hvor sliten han ble av meg. Det kan ikke klandres, jeg var ille. Jeg var grusom mot alle rundt meg. Jeg trang omsorg og pass dgnet rundt. Og n.. har jeg nesten ingen.

Jeg er livredd for slippe folk innp meg. Stole p andre mennesker enn de f jeg har i livet mitt n. Jeg har mange venner, men det er ikke mer enn to jeg stoler p med hele mitt hjerte her i verden. Jeg har ikke rd til stole p andre, i tilfelle det skulle ende galt igjen. Jeg har ikke energi til det. Jeg har hvert fall ikke energi til f flelser for noen - for s fort det skjer - lper jeg ogs fortere enn en geopard.
Jeg er vanskelig, komplisert, tungvind, negativ, kranglete, sta, utlmodig, altfor rlig, humrsyk, frekk, hissig, jeg overkjrer andre og jeg utsetter ting.
Nr man drar p et jobbintervju, blir man ofte spurt om nevne sine sterke og svake sider. Nr jeg er p et jobbintervju svarer jeg selvflgelig ikke med alle disse. Men det er slik jeg er, og ofte; mye av det kombinert. Det gjr det vanskelig for andre mennesker, og de trekker seg lett unna.
Jeg blir skuffet, redd og sret. Ender stort sett med at jeg srer andre.

P utsiden virker jeg enkel, kanskje jeg virker litt dum - litt mer som bare en fin kropp og ingenting annet nyttig. Det er enten eller. Det er forvirrende, og slitsomt. Ikke bare for meg, men andre ogs.

Grunnen til at jeg tok det opp var fordi det plutselig ble en del av en samtale p Facebook. Fant ut at dette var noe jeg faktisk kunne tregt dele. Jeg blir kanskje sett p som dum, eller bare en finere kropp, men det ligger mye mer bak det - og alle vanskelighetene jeg har vrt igjennom, har gjort meg til den sterke personen jeg er idag. Det ligger mye bak all negativiteten og alt det kompliserte - s mye mer som ikke bare er skummelt. Men det er umulig f vist det fr jeg virkelig slipper noen inn. Det er umulig la andre se hvem jeg virkelig er, la meg selv bli pen og srbar fr jeg vet at dette er et menneske som aldri vil slenge dra i trynet mitt. Jeg har gjort den feilen en gang for mye, og n hindrer seg meg i komme for nr mennesker i tilfelle jeg kanskje kunne tenkt meg bli bedre venn med vedommende eller kanskje det er en gutt det kanskje kunne vrt muligheter for at jeg kanskje, bare kanskje kunne tenkt meg snakke litt mer med. Men slik er det ikke.
Jeg er ikke den type jente som guttene faller for, fordi det ligger for mye bak det. Men det er ok. Jeg har de beste vennene jeg kunne hatt - og selv om jeg savner kjrligheten, er det mange ting som overgr den. Som for eksempel om jeg er glad, en hel dag, ingen bekymringer, bare lettelse og lykke - det ville sltt alt annet av listen.
S enten, finner jeg kanskje en som er villig til kjempe mellom det, eller s fr jeg klare meg med verdens beste venner og 40 katter! Ganske fornyd begge veger jeg alts. Jeg liker ting som det er.




Q: Hvordan er det for deg?




Designet er laget av Rebecca Moen

Oppdatering: Slik er livet midt i januar

Jeg har gjort mange feil den siste tiden. En av de strre feilene var gi opp bloggingen s lenge. Sist jeg virkelig var inne her delte livet mitt med dere var i slutten av desember.
Er ikke p grunn av at jeg skuffet dere jeg angrer mest. Selvflgelig, jeg ser at mange lesere har forsvunnet, og det med god grunn - men det er mest fordi jeg skuffet meg selv.
Bloggen var den ene tingen jeg hadde som hjalp meg i livet. Som fikk meg gjennom dagene.
Jeg har lenge flt meg tom og ubrukelig, spesielt siden ulykka. Har ikke ftt til skrive noe, ikke har jeg ftt trent og ikke ftt vrt s mye blant andre mennesker enn leger.
Dette forandres her og n.

S fort jeg fr ny bil igjen, flytter jeg ned i huset igjen. Jeg ser det blir for tungt for bestemor. Ikke oppfrselen min, men meg generelt. Hva jeg sliter med - blir fort noe hun fler hun ogs m slite med.
Fr taklet hun det greit, men det virker som at hun har ftt det for seg at n som jeg er s voksen, og har vrt her en liten periode, burde spisingen min burde falle p plass av seg selv. S istedet for sprre, eller bare la det vre, blir hun sur, eller ignorant. Skuffet. Ikke p den mten som fr meg ogs sur, men mten som gir meg skyldflelse og flelsen av delegge for de rundt meg.
Jeg vet jeg ikke skulle flyttet tilbake fr vinteren var over, men hvis det holder p slik noe mer n, kommer det ikke til fungere. Jeg har vrt flink. Spist til hvert eneste mltid. Jeg synes det er et stort skritt. Det er et stort skritt! Jeg spiser. Flere ganger daglig! Men det er ikke nok for de rundt meg. For dem er det mengden som telles n om dagene, og ikke innsatsen jeg gir.

Ting skal forandre seg n. Snart. Jeg vil ha livet mitt tilbake.







Designet er laget av Rebecca Moen

I'm not ready to let go

//weheartit

Virket passende ved dagens flelser

Q: Fler du det slik? Gikk flelsen noen gang over for deg?




Designet er laget av Rebecca Moen

I remember

//weheartit

Q: What do you remember?




Designet er laget av Rebecca Moen

Jeg vet hva jeg fler idag. Hva fler du idag?

Liker du ikke lese mitt personlige, leser du ikke dette.

Jeg fler meg tom. Bunnls.
Jeg fler meg uelsket. Uviktig.
Jeg fler meg ensom. Alene.
Jeg fler meg glemt. Ubrukelig.
Jeg fler meg lei. Deprimert.
Jeg fler meg.. knust. I s sm biter at det p en mte er umulig sette det sammen igjen.

Idag, klarer jeg sette ord p flelsene mine.
Psykologen ringte idag. Nr han ringte visste jeg ikke hvordan jeg skulle formulere meg. Jeg klarte bare svare at det ikke gikk bra.
Jeg ville ikke. Jeg ville ikke fortelle. Jeg ville ikke dele.
Allikevel sitter jeg n, deler med dere. Deler s mye for tiden at man nesten skulle tro jeg syntes synd p meg selv. Vel, jeg gjr ikke det. Ikke p en slik mte at jeg hadde brukt bloggen til vise det. Jeg bruker den for f ut, og for kanskje f forstelse. Det hper jeg dere vet. Jeg liker tro at dere vet det.

Jeg har mange som ville hjulpet meg n. Og det er nok en del som vil ta kontakt p Facebook, eller ta en telefon etter dette innlegget. De gode vennene mine bruker gjre det. Men egentlig, s hjelper det ikke. Jeg vet ikke. Det bare.. jeg klarer ikke ta i mot sttten, trsten eller hjelpen. Det er bare en plass jeg kunne funnet fred n, og dere vet nok alle hvor det er. Kjrlighet. Hvordan gr det an vre s knust et r senere? Det burde ikke vrt lovlig. Den flelsen. Den brennende flelsen som fortsatt kan feste seg i hjertet mitt nr jeg minst venter det. Hvorfor?

Dette har vrt livet mitt i snart nitten r. Jeg er lei av det. Hvorfor kan jeg ikke f vre en av de menneskene som trives? Som er lykkelige? For uansett hvor mye jeg prver, snur det alltid tilbake til sitt gamle jeg.
For tro meg. Dette er ikke noe jeg nsker.

Men p en annen side, s er disse flelsene, denne dagen, mye bedre enn mange andre. Idag fler jeg noe. Mange andre dager fler jeg meg bare dd p innsiden. Livls. Og andre dager er jeg istand til f det til skje. Men hva.. hva om livet er bra om 5 r fra n av? Tenk p alt jeg ville gtt glipp av?




Q: Hva fler du idag?




Designet er laget av Rebecca Moen

Jeg er fullstendig delagt

Liker du ikke lese mitt personlige, leser du ikke dette

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Jegvet ikke hvordan jeg skal kunne formulere det p en mte ikke virker helt fjern.
Jeg trodde juletidene skulle bli lettere med visse personer ute av livet mitt, n som jeg er eldre og ikke minst sterkere..

I hele desember har jeg sovet drlig. Opptil fire timer per natt. Flere netter ingen svn i det hele tatt. Det har ikke hjulpet flytte hjem til bestemor for en liten periode en gang. De siste ukene har jeg blitt ille. Depressiv dagen lang, kvalm og trtt. Fler meg konstant syk. Fysisk. All psyken tar p, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjre av meg. Hva skal jeg gjre?

Jeg vil bare hoppe to mneder frem, slik at alt kan lette igjen.

Jeg hper hvert fall det vil bli lettere igjen..
Jeg vet det er lite blogging n, men jeg hper virkelig dere forstr. Jeg klarer bare ikke formulere meg p dette punktet. Dere som fulgte med for et r siden vet jo hva jeg snakker om, men til dere nye lesere: Det gr over. Jeg kommer sterke tilbake. Jeg trenger bare litt tid.
Dere er grunnen til at jeg enda er her, og det vet dere. Jeg skal ikke gi slipp, jeg skal ikke slutte. Jeg skal ikke gi opp.




Designet er laget av Rebecca Moen

Har bestemt meg for delta p julaften

Tror jeg. I dette yeblikk kan jeg f dratt meg med. Er ikke fordi jeg vil, men p grunn av lillesstrene mine. Det har heller ingenting med de voksne i familien gjre, deburde ha forstelse - men lillesstrene mine, de trenger ikke f vite at folk ikke liker jul enda. De liker jul, de blir ekstra glade p denne tiden. Det er en liten glede for meg ogs, se dem flyte s hyt p skyene.
Jeg blir med. Vi fr heller se hvor lenge jeg holder ut.

Dere som feirer jul, fr ha en fortreffelig aften med mat og pakker :)






Designet er laget av Rebecca Moen

From all the pain

Liker du ikke lese mitt personlige, leser du ikke dette.

Skjnner ikke hvor livet mitt har blitt av. Bare p et par dager har alt snudd og viljestyrken min har foruftet. Forduftet sammen med alt av lykke og hp. Etter en uke med 15 timer jobbing etter skolen og sykdom har jeg ikke ftt tid til tenke meg om. Jeg sovner hver dag nr jeg kommer hjem, og er travel med en gang jeg vkner. Idag kom jeg hjem klokken syv, og dro rett p trening for f litt styrke i kroppen, men det gjorde egentlig bare alt verre. N ligger jeg bare her funderer p alt. Jeg har innsett at det nrmer seg jul og at jeg vil spole tilbake. Jeg vil ikke feire jul i r. Jeg kunne tenkt meg tilbake til Skien. For dere som fulgte meg her p bloggen for et et r siden, vet hvilket forhold jeghar i forhold til Skien og omstendighetene. Dere som ikke vet det; jeg anbefaler ta en titt i arkivet p alt fra desember til februar 2011/2012.
Anbefaler ikke, jeg ber. Ville vrt koselig om dere faktisk leste mitt tidligere arbeid, og fikk en slags flelse av hvordan det var da forhold til n. Det er faktisk en helt sinnsyk forbedring selv om man ikke skulle tro det akkurat n.
Selv om jeg n bor hos bestemor har jeg allikevel mistet matlysten. Jeg fr ikke sove lengre og jeg sliter med ville. Alt fra ville g ned trappa til ville leve. Alt for ofte, helt rlig, tenker jeg at alt ville vrt mye enklere. Det ville ikke vrt enkelere, det ville ikke vrt noe tenke p. Ikke noe jeg, og ikke noe tenke med. Noe som hadde passet meg perfekt. Men jeg er litt redd for g glipp av fremtiden. Tenk om det faktisk skjer noe bra? Tenk om jeg fr et bedre liv om noen r? Tenk om jeg en dag kan se tilbake p dette livet vre stolt av hvem jeg har blitt?
Jeg vet ikke jeg. Jeg er sliten. Jeg babler bare rundt meg selv. Musikken redder meg om dagen. Jeg skal dra meg igjennom resten av uka, med jobbing hver dag p programmet, inkludert sndag - s skal jeg g i dvale. Legge meg under dyna. Gjre som jeg vil, og sove frem til andre januar. M nesten st opp da, siden det er oppkjring. Jeg savnermye for tiden. Savner kjrlighet. Savner bestevennene mine. Savner i fjor, savner sommer, savner mamma, savner vre frisk. Er utrolig hvor for tiden flyr forbi, og du ikke lengre har det du satt hyest pris p ved din side lengre...

Q: Hvordan er du i forhold til jul?
Q: Noe du savnerveldig mye akkurat n?




Designet er laget av Rebecca Moen

Provoserende, srende og direkte vondt for sjela

Liker du ikke lese mitt personlige, leser du ikke dette.




En helt vanlig slitsom dag med smilet klistra p ansiktet i flere timer hadde gtt forbi. Jeg var klar for komme hjem, legge meg til sove litt - bare slippe tenke p alt jeg tenker p. Jeg blar igjennom Facebook loggen for se om noe nytt har skjedd, og der kommer jeg over en anbefalt lenke til en blogg med overskriften ''har jeg fine nok ribbein n?''. Overskriften fikk meg interessert. Se det sterke innlegget til VigdisHER. Mten hun skrev p, hvordan hun formulerte flelsene sine gjennom sarkasme og selvironi. Hun rrte ved sjelen min. Jeg er ordls. Jeg sitter enda med trene i yne.
Men noe stemte ikke. Artikkelen hun refererte til mtte jeg nesten lese. En s provoserende uttalelse fra en idiot av en mann gjr meg s sint at jeg er i stand til delegge alt rundt meg i dette yeblikk. '' jobbe seg under 40-kilostreken, det er da man virkelig kan skryte!''
Aner du hvor mange som lever med anoreksi? Aner du hvor manges liv du akkurat dela med den uttalelsen? Tenk p alle som har jobbet seg s hardt opp, i s mange r, og her kommer du med verdens kvalmeste, mest horrible uttale om at anoreksi viser vilkjestryke? Skam deg, ditt syke menneske!

Se uttalelsen til Christer Falck HER




Designet er laget av Rebecca Moen

Ingenting er som fr

Festingen. Jeg klarer ikke holde det oppe lengre. I sommer kunne jeg holde p flere dager uten svn, og drekke hver dag i en uke og fortsatt ikke bli sliten.
Sist helg jeg var ute, var jeg p veg hjem fr klokken hadde sltt tolv. Denne gangen var jeg p veg hjem i to tiden. Selvflgelig presterte jeg sovne et par ganger ogs.
Det var jo en sykt morsom kveld, se igjen gamle kjente - ta igjen alt det tape. Det var helt supert! Men kroppen min klarte bare ikke mer.

Energien min er ikke tilstedet lengre. Det at jeg sover hele dagen og hele natten uten problemer har delagt festingen i helgene. Vinteren har delagt festkroppen min.
Hvor er all energien min?!


Slenger inn et par bilder fra igr nr folk har slengt dem ut p facebook : - )




Designet er laget av Rebecca Moen

Hvem jeg virkelig er

La vre les om du ikke liker mitt personlige




Timene gr saktere for hver dag som kommer. Stadig vekkes en uro i kroppen min, og panikken sprer seg.
Skoledagene blir tyngre, spesielt nr energien brukes p smile. Mange vet det, men ingen ser det.
Ingen ser hvor svak jeg er, eller hvor nr jeg er p briste. Smilet skjuler all smerte, hver dag.
Hadde dere enda sett hvem jeg virkelig er....




Designet er laget av Rebecca Moen

I'm not that strong anymore

Dette er personlig. Ikke les om du ikke liker det!

Dagene gr kjappere mot jul. Desember. En mned for kos og familiestemning. Sammenkomst, kjrlighet og varme.
Det er hvert fall slik det ser ut p overflaten. For andre er desember den verste mneden i ret. En mned for hat og kulde. Det se p hvor koselig andre familier har det. Hvor godt de trives i hverandres selskap, hvordan de tar til seg julestemingen sammen.

Jeg har aldri likt jul, og kommer nok aldri til gjre det. Det er for mye vonde minner, og fortsatt mye nvrende smerte som sirkulerer rundt nr juletiden nrmer seg.
Jeg er tappet for energi. Jeg har rett og slett nok med st opp om morgnen, sminke p meg et smil, og dra hjem for legge meg igjen. Jeg er fortsatt veldig flink til trene, men har en flelse p at jeg kanskje bruker litt for mye energi som jeg kunne brukt p annet p det treningsstudioet.
Det gr bare drligere p skolen, men det er vi vandt med fra de forrige rene. Det blir verre ved vinteren. Takk for at det ikke er s altfor lenge igjen til vren nrmer seg og humret lettner igjen.

P denne tiden i fjor var jeg helt delagt. Ubrukelig for andre mennesker og umulig vre i nrheten av. Jeg m si at jeg merker forskjellen i r. Fler meg flink.
Ingen selvskading, lite sulting og lite tull som setter livet mitt i fare.
Men p en annen side, flte jeg meg sterkere i fjor. Hvordan jeg overlevde de mnedene lurer bde jeg, venner, familie og psykologer p - men her er jeg da.
Om det meningen at jeg skal bruke livet mitt p noe spesielt, tviler jeg p, men jeg bruker det hvert fall p noe jeg liker. Hobbyer og svn. Og katten. Han er st.

Neida, men jeg er sliten. Vet ikke hvorfor jeg prvde dra med humor inn i dette. Det er jo egentlig ganske trist, er det ikke? Stakkarslig.
Noen mneder igjen n, s kan jeg fle at jeg lever igjen. Da kommer jeg til nske flelsen av leve.

Vel, n skal jeg prve holde meg vken til hvert fall ni, s kan jeg legge meg.



Forresten, s vil jeg gi en stor takk til alle venner og familie som holder ut med meg n. Jeg vet jeg kan vre ubrukelig for tiden, men bare vit at jeg er glad i dere alle sammen.
Takk til alle ste klassekamerater som gjr dagen min litt lysere fra 8 til 3 i hverdagene!

Q: Hva fler du i desember/rundt vintertider?




Designet er laget av Rebecca Moen

Er det greit lyve? Hvor gr egentlig grensen?

Mange av oss, og dessverre de fleste velger ofte en lgn fremfor sannheten for unng sre noen, eller f straff. Det er i bunn og grunn normalt, og skjer rundt oss hele dagen - hele livet.
Men hvor gr egentlig grensen fra en hvit lgn, til en skikkelig lgn?
Er det greit torturere vr egen samvittighet? Og hvordan fles det for samvittigheten om en lgn blir tatt?
Er det forskjell p fortelle lgner om privatlivet og ting du har gjort?
Uavhenging av alder - er det ok lyve for skjule ubehagelige hendelser?



Jeg hater selv lgner. Hater dem. Men for en mned siden fant jeg meg selv i lyve. Jeg er ikke veldig stolt, men jeg visste hva konsekvensene ville blitt for det jeg gjorde, og valgte derfor skjule det jeg hadde gjort. Prve, hvert fall. Det viser seg at jeg ikke er s flink til lyve som jeg selv liker tro, og jeg klarer heller ikke holde en lgn lenge nok til at den blir troverdig. Den lgnen ble tatt idag.
Hva jeg gjorde, trenger jeg ikke skrive, men jeg kan si at det var ikke personlig, det var heller mer en dum ting jeg gjorde. Ulovlig, og dum. Idiotiskt om du vil.
Jeg har en kjr venn som ville hjelpe meg fra det jeg hadde rota meg opp i og valgte bli med p en lgn. Jeg kan ogs si at det var pappaen min som tok meg i denne lgnen.
Er det noe jeg har lrt, s er det at det gr ikke an lyve til noen som kjenner deg for godt.
Jarle og jeg hadde ny samtale over telefonen isted, der han til slutt slo til med:

Du er ikke s flink p kjkkenet, Charlotte - men du vet virkelig lage en suppe ut av ting.

Det er vel egentlig sant. Hvorfor skulle jeg ville bli tatt? Jeg fler selv at det var verdt et forsk, men er n villig og klar til ta i mot konsekvensene. Det gikk ikke utover noen personlig, uten om egoet og samvittigheten min - og det er vel det beste. Men det kunne endt s mye verre. Det var siste gang jeg gjorde den feilen, og det var nok siste gang jeg prvde lyve ogs.
For det er i grunn ganske flaut bli tatt for lyve. Synes du ikke?


Min personlige mening? Lgner er ikke greit. Store eller sm. Lgner er lgner.
Men s mener jeg ogs at det er en forskjell p om det er personlig, eller om det en hendelse.
Feks, i et forhold, eller vennskap. Man lyver ikke om vrt utro.

Q: Hva er din mening om lyve?
Her er det rom for mange begrunnelser og svar folkens!




Designet er laget av Rebecca Moen

Energimangel

Kroppen min verker av tanken p uken som kommer. Noe skjer hver dag, samt trening og skole.
Hver kveld denne uken har jeg sovnet tidlig, sovet drlig. Mareritt hver natt og drlig svn.
Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si eller hvordan jeg skal beskrive det. Jeg er sliten, det gjr vondt. Har fortsatt ikke matlyst.
I morgen skal jeg p skole, jobb og trene. Tirsdag skal jeg p skole og til legen. Onsdag skal jeg p skole, psykiatrisk og trene. Resten av uken fortsetter i samme tempo.

Idag har jeg egentlig ikke gjort annet enn se p One Tree Hill, og kose med katten..
Jo, ogs har jeg fundert litt p ny hrfarge.. Er ganske lei av vre blond.



Q: Hvordan har du det for tiden?




Designet er laget av Rebecca Moen

Don't wake me up




Da jeg vknet idag tidlig, kunne jeg kjenne sommerfuglene i magen enda.
Jeg kunne virkelig tenkt meg aldri vknet opp fra den drmmen.

Q: Flt det slik noen gang?




Designet er laget av Rebecca Moen

Heartache






Designet er laget av Rebecca Moen

Null konsentrasjon

I skrivendeyeblikk befinner jeg megi englesktimen. Skulle jobbet med et engelskprosjekt der jeg har valgt skrive om den amerikanske drmmen. (The American Dream)
Stoffet kan jeg, men hjernen min er ikke vken nok til sette sammen noe som helst til en presentasjon. Jeg var heller ikke i stand til gymme, og i norsktimene sov jeg.
Bde konsentrasjon og motivasjon er borte, og jeg aner virkelig ikke hvorfor. Klart, jeg sov ganske drlig i natt, og jeg klarte ikke holde frokosten nede, men det er jo bare standar.
Prvde spise en bolle p skolen. Funket heller ikke. Noen timer senere fikk jeg i meg et par kyllingvinger og et par bit av en baguette. Det er jo bra! .. og helt rlig, s er jeg skuffet over at konsentrasjonen ikke er noe bedre etter jeg fikk i meg litt mat.
En og en halv time igjen av skoledagen, og aldri i livet om jeg kommer til presetere noe i disse to engelsktimene.




Designet er laget av Rebecca Moen

Dag n tilbake hos bestemor: slik har det gtt

Jeg la meg tidlig igr, sammen med pusekatten ved min side. Leste en halv bok fr jeg sovnet, men hallo. Jeg sovnet! .. og ble vekt av den dumme katten i tolvtiden som dro ned gardina.
Bestemor har gitt meg tre mltider idag. To av dem kastet jeg opp igjen.
Har sovet stort sett hele dagen, og er like trtt enda.

Mer enn dette er det egentlig ikke fortelle, for det har ikke skjedd stort annet.

Ikke det mest innholdsrike innlegget, men dette var mest bare for oppdatere. En ny dag i morgen, og da er det skole + jobb i tillegg.




Designet er laget av Rebecca Moen

Ferdig flyttet









































Som de fleste bloggleserne vet n, fikk jeg valget p fredag om flytte hjem til bestemor eller innleggelse. Valget falt p bestemor.
Jeg fikk samme kvelen pakket ned favorittklr/sko, og det jeg flte jeg ellers trang av sminkesaker, hobbysaker og for ikke snakke om - dyrene mine.
N er bde jeg, Leah, Malin og Sassy p plass. Ingen av dyrene er spesielt glade for at jeg vekte dem for bildenes skyld, men..

N mangler jeg egentlig bare f hengt opp smykkene mine p stativet, s er jeg ferdi med det meste.
Kamera, stativ, linser og keyboard er ogs med p flyttelasset.


Oppdaterer i et senere innlegg om hvordan formen str til.




Designet er laget av Rebecca Moen

I kveld gjr alt vondt

Liker du ikke lese mitt personlige, leser du ikke dette.




Jeg prvde en gang tidligere i kveld sove, uten hell. S jeg bestemte meg for pakke ferdig, men n som alt er klart, fler jeg meg tom. Jeg har s lyst til.. jeg vet ikke. Jeg vil ingenting. Jeg vil ikke vre her. Jeg vil ikke vre der. Jeg vil bare forsvinne, og ikke komme tilbake. Aldri. Jeg vil virkelig ikke mer. I hele kveld har jeg hatt flashbacks fra sist jeg l p sykehuset etter ha prvd ta livet av meg selv. All dramatikken p sykehuset og alle som ikke brydde seg hjemme. Hvordan ingen merket at jeg var borte fr jeg ba om hjelp. Hvordan smerten forsvant.
Jeg lurte p det i kveld, hvordan det ville vrt denne gangen. Ville noen merket det? Nei. Ikke enda. Ikke med det frste. Ville det spilt noen rolle? Ville jeg blitt savnet?

Jeg er s sinnsykt trtt, og sliten. Skulle nske jeg fikk sove. Skulle nske jeg klarte holde maten nede, slik at energinivet ville holdt seg oppe. Jeg skulle nske jeg var i Skien igjen. Alene. I senga. Kun meg selv og det jeg ville. Ingen forstyrret meg. Jeg var ikke i vegen for noen, og ikke var jeg til bry.
Jeg savner kunne sulte meg selv uten at det ble trussler om tvangsinnlegging. Jeg savner ligge i sengen min i flere dager og netter uten rre meg. Bare, ligge der i fred.
Jeg savner kunne vise hvor syk jeg er uten f konsekvenser for det.
Jeg savner ikke g p skole. Ikke ha ansvar. Plasser mte opp. Mennesker bry meg om.

Jeg savner kjrligheten. Jeg vil fle kjrlighet igjen. Varmen fra kroppen din. Jeg savner oss. Alt vi var. Jeg kunne skrevet ''hvorfor ser du det ikke?''
Jeg fler meg levende i dine armer. Det er de eneste gangene jeg vil fle meg levende.
Men jeg vet du ser det. Du har gjort det s tydelig at oss, oss blir det aldri igjen. Du har en ny kjrlighet. En ny varme. Nye flelser.
Jeg eksiterer ikke i din verden lengre.
Kan du forestille deg, ikke eksistere for noen som betyr verden for deg?

Hver morgen har vrt g ut av sengen, g p skolen, overleve dagen, og legge seg tilbake i sengen. For meg selv. Alene. I fred.
N skal jeg tilbake til bestemor. Leggetidene. Innetidene. Spisetidene. Jeg vi ikke spise. Jeg kan ikke. Vr s snill la meg f slippe.
I kveld, gjr alt vondt.

n ting holder meg oppe. Den dagen jeg blir friskmeldt, igjen.




Designet er laget av Rebecca Moen

Jeg vil vre alene. Jeg flytter.

.. I morgen.
Da fikk jeg beskjeden. Enten innleggelse eller flytte hjem til bestemor igjen. Fosterhjem er jeg liksom for gammel til n (og takk gud for det).
Jeg fikk helgen p meg til pakke, og begynner allerede i kveld. Skulle vrt ute i helgen, men n er jeg altfor deprimert til nrme meg mennesker.

Blir utrolig rart vre rundt noen igjen. Familie. Grugleder meg.
Jeg liker ikke vre til bry. Jeg liker ikke vre i vegen for andre. N m jeg vre i vegen for noen frem til vinteren er over. Ja, jeg fr flytte tilbake nr vinteren er over.

Jeg gruer meg til f beskjeder igjen. Leggetider. Innetider.... mat.
Jeg brakk meg akkurat av tanken. Tanken p faste mltider. Tre ganger om dagen, gjerne fire som hun alltid skal ha det til.
Jeg har n de siste ukene, mnedene, spist 2 ganger om dagen eller mindre. Eller annenhver dag.
Jeg vil ikke. Jeg kan ikke. Jeg kommer ikke til gjre det heller.
Skjer ikke.

Jeg gruer meg til aldri f vre alene mer. Jeg liker vre alene. Jeg vil vre alene.




Designet er laget av Rebecca Moen

Endelig sovnet jeg. Alene.

Etter nesten to uker alene, uten svn, sovnet jeg endelig etter skolen.
Jeg sovnet sist helg her alene, og sov 17 timer. Igr l jeg hvilte p overflaten fra fem p natten til klokken syv.
Mange har nok ftt med seg at jeg ikke har sovet. En god og kjr venn av meg har passet p i ny og ned latt meg sove der mens vedkommende har gjort sitt. Det har bare jeg, familie og psykologer satt pris p.
Hvorfor jeg ikke har ftt sove, det vet jeg ikke. Hvorfor jeg endelig sovnet n, det vet jeg. Hallusinasjoner.
N, skal jeg g i dusjen, og jeg hper jeg er s trtt igjen etterp at jeg sovner - men jeg tviler.
Tilbake p psykiatrisk i morgen. Gleder meg til fortelle om at jeg sovnet alene!




Designet er laget av Rebecca Moen

Utslitt ..

Liker du ikke lese mitt personlige, leser du ikke dette.

Merker at det begynner bli hardt med det pklistrede smilet p skolen om dagene. Ekstra tungt ble det idag siden vi feiret bursdagen til Helene med hopp og sprett.
(Ikke din skyld da, sta. Er s sykt glad i lille ste deg! GRATULERER MED DAGEN IGJEN. Fr ikke hpe du ble for flau i kantina idag av overraskelsen din!)
Dagen gikk utrolig sent, selv om det til tider var utrolig morsomt. Er utrolig hvor mye dritt den klassen vres finner p egentlig, nr man tenker over det.Gleder meg til komme meg p bussen og komme meg hjem. Men selvflgelig endte jeg opp med sitte p et fang, og jeg skulle jo ned i salongen etter skolen. Etter det var det rett p besk til pappa og samboeren + to barn. Hodepinen satt skikkelig i, s var ganske gira p komme meg hjem etter mat.Om en time skal jeg tilbake igjen for vre barnevakt.

Det er ikke store greiene, men det er nok til f meg til grte n. Jeg er p et s srt punkt om dagene. Alt gjr vondt.Etter enda en svnls natt, er jeg selvflgelig trtt. P dette punktet er jeg s trtt at jeg faktisk kunne sovet.
.. hadde det ikke vrt for at jeg ikke vknet av vekkerklokker.
Prvde meg p en facebook status om noen kunne vre snille vekke meg, men det var visst ingen som skjnte forskjell p vekkerklokka og det bli ringt. Hvis det er fler som sliter med insomnia, som leser bloggen - skrik ut. Er det slik for dere ogs? Dere ligger p et slikt stadie sover at klokker blir ikke merket? Man m liksom ringe, ringe, ringe og ringe for bli vekt?
For ikke snakke om at vi ofte tar telefonen i svne, prater og overbeviser vedkommende p andre enden om at vi er vkne..


Gleder meg s utrolig til dagen er over. Kjenner jeg meg selv rett, blir det nok ikke noe svn, men jeg fr hvert fall roet ned kroppen.




Designet er laget av Rebecca Moen

Tilbake til mitt rlige, miserable jeg

Liker du ikke lese mitt personlige, leser du ikke dette

Mnedesskiftet tar aldri feil. November har alltid vrt den verste mneden, og er tydeligvis det enda.
Jeg blir alltid vanskeligst ha med gjre p denne tiden.
Jeg stengte hele familien ute, og jeg bosatte meg i senga vr. Jeg ble der med musikken min.
Eneste forskjellen er at for et r siden spiste jeg mer enn jeg gjr n.

I kveld pakket jeg ledninger og lys. Uten helt tenke over hva jeg gjorde flyttet jeg alt inn i senga.
Lysene ble tent, hytalerene ble satt opp.
Jeg er tilbake igjen.

Det fles tryggere igjen, n. Jeg skjelver, og er kald. Jeg er ikke stolt av meg selv. Jeg vet det er feil.
Men p en annen side s fler jeg at dette trenger jeg. Jeg trenger det i kveld.

I kveld kan jeg vre rlig si at ja, jeg er syk.
Jeg kan ogs helt rlig si at det kun blir verre.

De siste ukene har jeg sovet lite. Jeg har vrt p besk hos en god venn p dagtid, for sove et par dager mens vedkommende drev med sitt.
Det var det jeg fikk av svn denne uken frem til fredagskvelden. Jeg ble s trtt, angsten kunne bare g legge seg. Sov 17 timer uten vkne n eneste gang.
6 timer svn p en uke, er uhyre lite nr man driver med skole, det har jeg kjent n.
Det var noe helt annet nr jeg bare l i Skien sultet meg selv. Sultet jo ut all fornuft p den tiden. Svn, hva var det?



Dette kan nok bli noen spennende mneder bde for meg og bloggleserne.
Stay tuned for more enjoyment of my misery.




Designet er laget av Rebecca Moen

Closer and closer, I'm giving in

For en gangs skyld vil jeg bare kunne slippe gjemme ansiktet jeg egentlig vil bre. Jeg vil kunne vise hvem jeg virkelig er, og hva jeg virkelig fler.
Det er synd jeg aldri kommer til klare det. Jeg kommer alltid til vre personen som ikke klarer vise flelser, det er jeg sikker p.
Husker dere, som leste bloggen min for et r siden ogs, den siste dagen jeg dukket opp p skolen? Det hadde da gtt tre uker siden jeg hadde spist, og jeg hadde allerede sliti lenge med anfallene mine.
Selvskadingen var p hyt niv, og ansiktet mitt var hovent. Jeg sminket meg, kledde p meg fine klr og ankom skolen med et smil. Alt for ikke vise hvordan det egentlig var.
De fleste som visste hvem jeg var p skolen, leste nok bloggen, og visste nok om det - men jeg klarte virkelig ikke vise det.

http://csortveit.blogg.no/1327382786_alle_sr_og_skader_til.html
Dette innlegget ble skrevet noen timer fr jeg dro p skolen den dagen. Jeg fler det p akkurat samme mte igjen n. Hver dag jeg drar p skolen, fler jeg det p samme mte.
Og for hver skoledag blir jeg bare mer og mer utmattet.


Bildet ble tatt da jeg bodde i Skien, i jaunar. Jeg savner det mrke hret. Jeg savner Skien.
Jeg savner de mnedene jeg hadde det s rett og slett jvlig at jeg ikke hadde energi lengre til bry meg om hva andre syntes om det.
Jeg savner bare ligge i senga. Ligge der ikke gjre noe. Bare vre meg selv, og vre med meg selv.

Jeg prver p det hardeste jeg kan ikke falle sammen, selv om jeg virkelig vil.
Jeg har s lyst. Bare litt. Gi opp, litt.




Designet er laget av Rebecca Moen

De neste mnedene med depresjon

... Kommer til bli harde.
I tillegg til den velkjente diagnosen min, alvorlig depresjonslidelse, er det ikke s mange som fikk med seg at jeg slet spesielt nr vinteren kom.


Dette er et personlig innlegg. Ikke les dette om du ikke liker hva jeg skriver om.




Du kjenner flelsen av g rundt vente p noe du vet kommer til skje, men du vet aldri nr?
Det samme har jeg gjort siden august. Hver dag. Hver time. Nr kommer ting til bli verre igjen?
Mnedene gikk, og for hver uke som gikk slepte jeg bare etter dagene som et spkelse.
Nr oktober sto for dr, kjente jeg det for hver dag hvor mye verre jeg ble. Idag, en mned senere lot ikke psykologen meg surre rundt noe mer.
Den siste mneden har jeg bagatellisert alt. Ikke sett alvoret, og hvert fall ikke latt noen andre se alvoret.
Gud forby at noen skulle se hvor ille det hadde blitt og sende meg ut p psykiatrisk.

Oktober startet ganske uskyldig. Begynte bli mye trttere, og mye mer irritabel - men jeg har ikke gjort noe spesielt som vekker oppsikt for psykologene.
Fr idag.

''Kan vi prve en liten terapimetode som varer i et kvarter, bare?''
''Klart''
''Du m ikke, hvis du ikke vil''
''Alt for bli frisk, vet du''
''Ok. Stopp meg, nr du fler du m.''

Nr jeg etter et kvater fikk pne yne mine igjen, kikka jeg anstrengt p behandler S, sa unnskyld, og grt.
Etter alle rene jeg har vrt pasient p psykatrisk. Etter alt som har skjedd. Er dette kun min andre gang jeg grter der.

Terapimetoden gikk ut p komme frem til et bilde i hodet ditt som minte deg om noe som gjorde deg lykkelig.
Men fr vi kom frem til sluttsvaret, gikk han igjennom en hel del sprsml, og ba meg se for meg alt mulig.

Mitt ''lykkelige'' sted, endte opp i Skien for et r siden. Like etter det hadde blitt slutt med kjresten.
Istedet for kjefte p meg, for at jeg ikke spiste. Istedet for ikke krangle om hva jeg burde gjort bedre, la han seg ved siden av meg.
Holdt bare rundt meg. Og der l vi, med musikken min p anlegget. Lenge nok til at jeg fant fred nok i kroppen til fortelle om hva som var galt.
Han hrte p meg. Var der.
Jeg kunne fle varmen hans.

At jeg savner xen min, er ikke s alvorlig i seg selv. Ikke at det er et r siden det ble slutt heller. Vi vet alle hvor mye har pvirket livet mitt, og hvor stor del av meg han ble og enda er.
Ikke sjokkerende at jeg savner han, tryggheten jeg flte og flelsen av bli elsket av noen.
Det alvorlige, var at jeg savnet hvordan jeg selv hadde det.
Jeg l i en seng. I en og en halv mned. Sultet meg selv. Hrte p musikk. Sov.
Jeg ble tynnere og tynnere, og mer og mer fornyd med meg selv.


De to siste ukene har jeg blitt sliten. Virkelig sliten. Jeg har ikke ftt meg til ville noe.
Jeg har ikke energi nok til sitte oppreist se p tv etter en skoledag lengre.
Jeg sover, stort sett hele tiden. Jeg spiser enten en, eller to ganger om dagen.
Spiser jeg mer enn dette blir jeg lei meg.

Jeg orker ikke male lengre. Fotografere. Holde ting i orden.
Lysten til ville gjre noe, i det hele tatt leve har minsket utrolig mye de siste ukene. Det eneste jeg har hatt lyst til er trene, eller reise ut p fylla.
Trening for g ned i vekt.
Alkohol for glemme.
Det er virkelig .... det kjennes p kroppen.

Fra og med i dag, er jeg to ganger i uken p psykiatrisk.
Onsdagen, fr jeg nye, sterkere medisiner og en enda hyere dose.
Jeg har ogs ftt en to ukers tidsperiode p se om ting blir bedre. Blir jeg ikke bedre, m jeg flyttes p igjen.
Jeg kan i flge psykologen ikke stoles p nr jeg bor alene.
Selv om jeg ikke har skadet meg selv, eller ftt anfall, har jeg trossalt en dissosiativ lidelse. Jo verre jeg blir, jo mer synlig blir den.
Dere som leste bloggen min for et r siden fikk nok med dere at det var dager da jeg vknet opp til blod ut over hele leiligheten.
Eller den gangen jeg knuste alt av bilder og glass?
Ja. Det er ikke kult vre jenta med en personlighetsforstyrrelse. Men som sagt, den pvirkes av depresjonen.


Selvflgelig er jeg glad for at de ikke lar det g like langt denne gangen her.
Jeg skulle bare nske det var mulig for meg bli bedre p egenhnd, selv om det tydeligvis ikke er det.
Jeg fler meg bare s hjelpesls, og i vegen for andre. Unyttig.

Mten jeg skriver det p, gjr kanskje at det ikke virkelig s alvorlig. Jeg vet egentlig. For meg, er jo dette standar.
Skulle bare nske jeg kunen nevne alt p bloggen, men jeg kan ikke med hensyn til andre..




Designet er laget av Rebecca Moen

Om meg

Mitt navn er Charlotte Srtveit. Jeg er 18 r, og blogger fra en liten plass kalt Ulefoss som ligger i Telemark.
Jeg gr p skole, jobber og blogger.

N for tiden gr jeg frste klasse om igjen p vgs for tredje gang. Grunnet at jeg aldri har funnet en linje jeg trives p, og mine psykiske sykdommer som gjorde at jeg aldri klarte fullfre skolegangen. N er jeg sterkt tilbake, og dette ser ut til g riktig veg! Har havnet i en fin klasse med en herlig gjeng p Design og Hndverk.

Jeg jobber i en lokal frisr salong, som jeg har vrt inn og ut av i to r n. De har vrt kjempe snille og tatt meg til seg nr jeg ikke har hatt skolegang, og har latt meg jobbe som ryddepike. Etter en stund lrte deg meg opp til en god del. S n gjr jeg stort sett det meste uten om klippe. Men det ordner seg straks! Gr jo p riktig linje for frisrutdanningen n.

Jeg har blogget p denne bloggen i over et r. Sammenhengende har jeg blogget i tre r, og m virkelig takke alle leserne som har fulgt meg nr jeg har byttet blogg.

Denne bloggen startet som en personlig blogg, nesten som en dagbok. Depresjon, angst, spiseforstyrrelser, insomnia... hele regla. Etter mye medgang og motgang har bloggen endelig blitt litt mer velutviklet, og inneholder n stort sett det meste!

Musikk, inspirasjon, mote, fotografering, kunst, konkurranser, minnelagring og outfits. Samt mange andre kategorier du finner i sidemenyen!

Velkommen til min verden.

Flg meg:

Instagram: csortveit
Twitter: csortveit
We<3It: csortveit
Facebook: Charlotte Srtveit
Facebook hjemmeside for bloggen: http://www.facebook.com/csortveitblogg
Epost: charlottesortveit@live.no






Designet er laget av Rebecca Moen

Et spesielt blogginnlegg. Les fr du forhndsdmmer.

Liker du ikke lese mitt personlige, leser du ikke dette.
Dette innlegget er spesielt, og litt utenom det vanlige. Les alt fr du forhndsdmmer.



Dagene er lange og vanskelige. Hjerterytmen hopper stadig over et slag, kroppen lser seg til stadighet og smertene tar av.
Jeg vet at bloggingen har vrt s som s i det siste. Dere som har lest bloggen det siste ret vet nok at det er en periode sak, mens til dere ande: Det kommer seg igjen.
Depresjonsvanskene og angsten tar vilt av nr det nrmer seg vinter, og kveldene blir mrkere. Jeg sliter med tiltakslyst, og derfor er ikke blogging verst p planen.
Denne bloggen str meg nrt og kjrt, men akkurat de siste dagene har vrt vanskelige. Selvflgelig slutter jeg ikke blogge, og kommer til blogge hver eneste dag med mindre det er helt krise.
Det er bare at det ikke blir like hyppig som tidligere, og sikkert ikke like mye ''h idag hadde jeg en super dag og vi gjorde det og det og hahahaha''...
Det vil nok g mye i musikk og personlige greier fremover. Noen outfits i ny og ned, og selvflgelig inspirasjon.

Jeg kan oppsummere litt, slik at det blir litt forstelse. Det er jo det bloggen opprinnelig ble opprettet for. S jeg hper ikke dere nyere lesere blir fornrmet over at det ikke blir overkant med moteinnlegg.

Spisefortyrrelsene har sneket seg tilbake, men det vet dere jo alle sammen. Det ble egentlig ikke s ille fr jeg gikk p vekten for noen uker siden.
Jeg ble friskmeldt i mai, og storkoste meg med mat uten problemer. Men det som har kommet opp n, er at jeg har overspist. Det har ikke vrt normale mengder. Tro meg, til og med klassekamerater kommenterte det p starten av ret, men jeg tok meg jo ikke nr av de syntes jeg spiste mye. Jeg var jo super fornyd for at jeg hadde maylyst!
Men en dag s kunne jeg ikke lengre se kragebena mine. De var en gang s markere. Og fine.
En annen dag kunne jeg ikke bruke den ene buksen min fordi jeg flte at fettet p magen la seg p kanten av buksa.
S jeg veide meg. Jeg hadde gtt opp nrmest ti kilo, og samme dagen tok alt helomvendig. Frste jeg gjorde nr jeg kom hjem var kaste opp, og samme dagen etter.
Jeg er ikke ute etter bli syk igjen, med anoreksi og hele pakken. Jeg er ikke ute etter en ny innleggelse. Jeg ville bare ned i vekt igjen. F tilbake de gamle formene mine.
S det gjr jeg. Jeg spiser stort sett hver dag. Jeg spiser bare ikke s mye. Er egentlig samme mengden som det var p samme tiden i fjor. 1-2 ganger daglig, og det er nok for meg. Jeg blir liksom ikke sulten lengre. Mistet matlysten. Men jeg vet hvert fall at jeg m spise, og har nok hjerne til gjre det.
Jeg hper ingen blir fornrmet over at jeg rlig om dette. Jeg vet det finnes mennesker som sliter med virkelig overvekt, og hvor store drmmer de har om g ned i vekt. Ikke minst hvor mye de missliker mennesker som meg som fikk panikk da jeg s vektnla nrmet seg 57.
Jeg vet selv at det er usunt. Jeg vet selv hva jeg burde gjre og ikke gjre. Men jeg fr ikke gjort noe med det. Viljestyrken i hjertet mitt er mye sterkere. Jeg m trives med meg selv for kunne ha det bra. P dette punktet misstrives jeg. Jeg fler meg stor, og i vegen. Jeg fler meg ikke som meg selv.
Jeg har allerede gtt ned, men ikke nok. Nei. For svare p det du tenker, jeg skal ikke under 40 kilo som jeg var i vinter nr jeg ble hentet i Skien etter ha prvd sulte meg selv i hjel som jeg nesten s fint klarte. Jeg har aldri veid over 50 kilo fr n, s jeg har planer om under der igjen. Jeg har ligget p omrdet rundt 47 lenge, og der har jeg flt meg bra. S... det er mitt ml.
Jeg er i sammarbeid med amulant spiseteam fra sykehuset igjen, og psykiatrisk flger nye med. De veier meg hver gang, og passer virkelig p. S ingen grunn til panikk for noen som leser dette.

Svnen er helt ok. Noen netter er verre enn andre. Medisinene hjelper. Noen kvelder klarer jeg legge meg til sove uten bekymringer, og sover greit igjennom hele natta.
Andre kvelder sliter jeg med tvinge meg selv inn i senga, og dermed kjenner jeg yne mine sperre seg opp, i mot min vilje. Angsten kryper under huden, og nervsiteten tar overhnd. Dermed ligger jeg der.
Men igjen, dette gr som regel fint. Psykiatrisk tar dette nye til vurdering om det er lnnsomt for meg bo alene med tanke p skole. De tillater ikke mye p denne kanten med tanke p angstdiagnosen.
Nr vi snakker om angsten er den heller ikke s ille. Jeg gr ikke akkurat alene ute med mindre jeg trener, og jeg legger ikke opp til brk ved g ute alene om kveldene. Jeg har begynt sove med gardiner lukket igjen, og dren til soverommet er heller aldri oppe. I starten nr jeg flyttet inn testet jeg meg selv med holde dren oppe om natten osv, og det gikk greit. Til n.
Jeg kan fortsatt hre p hy musikk uten mtte sitte grue meg for at noen lister seg inn, og jeg er ikke s ille at jeg ikke kan sitte med ryggen mot en dr.
Medisinene har nok mye spille inn p dette. At jeg forholder meg s rolig, mener jeg.
Glemte de en gang i sommer. Det gjr jeg aldri igjen.

Depresjonen er p et helt annet niv. Jeg kjenner kroppen min er p god veg til ville gi opp. Sliten om morgnen, sliten p dagen og sliten om kvelden. Jeg vil s mye, men jeg har ikke energi til det.
Tidligere trente jeg hver dag, men n har det daffet av igjen. Har ikke kuttet det ut, men.. viljen er ikke der.
Jeg kjenner jeg er mye deprimert. Blir sittende kikke i en vegg. Blir sittende vurdere negative sider ved livet. Blir sittende rakke ned p meg selv.
Noen dager lurer jeg ogs p hvor enkelt det ville vrt ikke leve. Men s kommer jeg p hvor vondt jeg hadde det i vinter, ogs gr det over. For s ille, har jeg det virkelig ikke.
Men det er vel derfor dissa psykiatri menneskene flger s nye opp. Vinterdepresjon. Spesielt nr det nrmer seg jul. Jo nrmere julen vi kommer, desto drligere blir jeg og formen min.
Det begynner ta av igjen nr det nrmer seg vr og sommer, men jeg vet ikke jeg. Vet ikke helt om jeg er enig i dette vinterdepresjonsgreiene. Jeg har jo alltid flyttet tilbake til bestemor nr det har nrmet seg mars. Kanskje vi endelig ser utfallet denne gangen?
Dere vet jo hvordan det str til med kjrligheten. Jeg er ikke redd for si det hyt at jeg enda er knust. Det nrmer seg et r siden alt tok slutt, men jeg er fortsatt ikke villig til slippe noen innp meg igjen. Det tar tid. Den prosessen. Men det har vel de fleste av dere erfaringer med. Dere vet hvor langt ned man kan bli dratt av kjrlighetssorgen. Eller?


Jeg er klar over hvordan dette innlegget ser ut. Jeg vet selv hvor drlig jeg har blitt igjen, men som jeg skrev. Les hele og ha forstelse. Jeg jobber med saken, og det blir fulgt med p. De har allerede funnet lsninger om det skulle bli helt krise nr jeg n bor alene igjen.
Innen neste time p psykiatrisk har jeg forresten en oppgave om skrive opp en lite. Med hva jeg selv synes er positivt med meg selv, og negativt.
Tenkte drfte dette p bloggen etterhvert.
Jeg kommer til oppdatere dere fremover, selvflgelig.
Takk for at dere leste.

En spesiell takk til leserene fra i fjor som enda leser bloggen min - dere vet dere blir satt pris p. Dere er en stor del av hvorfor jeg enda er her den dag i dag.




Designet er laget av Rebecca Moen

Flelsene kryper sakte under huden igjen

Liker du ikke lese mitt personlige, leser du ikke dette.




De siste dagene har jeg flt meg mer utrygg enn vanlig.
Jeg ble satt i gang med en hyere dose antidepressiva, som penbart ikke hjelper.
Humret mitt ligger midt p treet stort sett hver dag, og sjeldent over. Heller oftere under.
Redselen begynner sl til, og jeg kjenner jeg sliter med sovne om kveldene. Jeg har begynt legge meg tidligere, fordi jeg vet jeg kommer til bli liggende kikke p vinduet. Jeg vet at musklene mine kommer til spenne seg, og at yne mine kommer til holde seg oppe for vre p vakt.
Selvflgelig er ingenting like ille som det en gang var, men nr man kjenner disse flelsene kryper sakte inn under huden igjen, fler man seg ikke vel.Denne uken har jeg ikke vrt p psykiatrisk, og skal ikke fr mandagen. Noen ganger m vi se hvordan jeg gjr det uten. Og det ser vi jo n.Matlysten forsvinner med hver dag som gr, og jeg kan allerede se resultatet av det.

Annet enn dette s sliter jeg mye med flashbacks igjen. Etter jeg startet p medisnene har det hjulpet betraktelig. Men n, selv med 40 mg i dosen, ser ingenting ut til hjelpe.
Flashbackene er mye fra de strre, verste og mest traumatiske episodene i livet mitt. Men uansett, s er det virkelig ikke disse som plager meg mest og setter mest merke.
Kjrligheten. Gjerne nr jeg fr god tid, som nr jeg dusjer, eller nr jeg sitter med en oppgave p skolen.
Jeg savner kjrligheten. Jeg savner ikke flelsen. Jeg savner den flelsen. Den flelsen jeg fikk med han.
Jeg kunne virkelig ikke brydd meg mindre om hva folk sa om dette lengre. Jeg vet at han ikke var bra for meg, men jeg bryr meg ikke. For han er det beste som har hendt meg. Og selv, etter snart et r, har jeg enda ikke klart gi slipp. Ikke en cm. Det hende jeg finner plagg i skapet jeg ikke har brukt p lenge, som jeg penbart brukte sist nr jeg var med han, eller moren hans vasket med sitt vaskemiddel.Det svir i minnet.. Jeg ser for meg flere yeblikk fra den dagen den/det ble brukt. Plutselig husker jeg alt.Nr jeg drmmer meg bort og tenker tilbake p det vi hadde, fr jeg fortsatt sommerfugler i magen..
Jeg skulle nske jeg hatet deg, etter alt du har har gjort. Etter alt som har skjedd. Jeg tror det ville vrt lettere.
Det gjr vondt. Jeg savner deg.

Det eneste positive er vel egentlig at jeg gleder meg til dra p skolen og at fravret mitt har blitt skjerpet betydelig. Jeg liker fle at jeg fr gjort noe, hvert fall n som jeg ikke har noen jobb.
Selskapet i klassemiljet er heller ikke s ille. En fin gjeng, og det er overraskende lett fre samtaler selv om de er tre r yngre enn meg. Vi ler og koser oss. Det er fint.Og en god flelse.




Designet er laget av Rebecca Moen

En hjerteknusende overraskelse

Vil du ikke lese om mitt personlige, leser du ikke dette





En helt normal dag, en helt normal nevrotisk Charlotte som graver seg igjennom en kurv av sminke for finne den ne spesielle yenskyggen.
Der l det, helt p bunn, godt gjemt og nesten usynlig.
Jeg kjente det dunket betydelig hardt i hjertet mitt.
Hadde jeg gjemt det for meg selv? Jeg kan helt rlig ikke huske hvorfor det l der, eller nr jeg tok det av meg.
Jeg gikk med det lenge, hvert fall til i sommer. Jeg ville ikke ta det av meg. Jeg trang den flelsen av hp.
Kjedet fikk jeg for et par r siden av xkjresten min dere stadig leser om. Dere leser ikke direkte om han, kanskje, men indirekte i flelsene jeg beskriver av savn og sorg.
Ja, jeg er enda hjerteknust. Nesten et r senere, og dette tok meg litt p senga.






Designet er laget av Rebecca Moen

Redselen krp opp i ryggraden min

Liker du ikke lese mitt personlige, leser du ikke dette.


Jeg fikk virkelig ikke sove i natt. Jeg var s utrolig trtt, men yne mine ville ikke lukke seg.
Helt pne, stirrende hardt p vinduet, klarere enn p lenge. Jeg ville s gjerne drmme meg bort. Slappe av i alle muskler. F varmen i den kalde kroppen min.
Det er lenge siden jeg har flt angsten n. Type, et halvt r, og livet har vrt ganske herlig uten redselen som krp opp i ryggraden min hvert minutt, hver natt.
I natt mttes vi igjen. I timesvis kjempet jeg i mot frykten. Jeg kjempet i mot kroppen som ville st opp igjen gi opp for i natt, men jeg kunne ikke gi meg. Jeg kunne jo ikke det.
Lydene omringet soverommet. Skyggene angrep meg.

P et punkt sovnet jeg, og sov lett i overflaten ogp vakt frem til jeg ble vekt i ett tiden.





I kveld skulle jeg egentlig reist ut med gode venner og kost meg, men siden Svein ikke ville allikevel, er jeg litt usikker p om det blir noe.
Jeg er invitert til bursdagsvorspiel hos sskenbarnet mitt som fyller r idag, s kan nok hende jeg tar meg en tur sier hei og gratulerer.
Om jeg blir der borte, for bli med drikke og reise ut etterp, det vet jeg ikke.


Q: Hva skal du i kveld?





Minner om at siste frist for melde seg p ukens blogger nrmer seg.
http://csortveit.blogg.no/1349814091_vil_du_bli_kret_til_u.html




Designet er laget av Rebecca Moen

Forventninger til nytt barnevernsmte

De siste par rene har jeg egentlig ikke at veldig store forventninger til mter og avgjrelser fordi jeg alltid har blitt skuffet.
Ikke fordi jeg ikke fikk det som jeg ville, men fordi saksbehandlerene mine har hatt tedenser til avlyse mter samme dagen.
S ha planlagt hva jeg ville si og skaffe meg forventninger har ikke vrt en del av planen min, men akkurat idag, har jeg det.
Det er vel ikke de strste forventningene noen gang, men jeg har tross alt ikke sett noen av menneskene siden mars. Og fr det, hadde jeg ikke sett dem siden april 2011. Sier sitt, eller?
Er ikke meningen sette barnevernstjenesten i drlig lys, men vi vet alle at de ikke er s veldig stp villige nr det trengs.

Da jeg sist s dem i april 2011 ble det skrevet under p en skriftlig avtale om at det skulle vre ukentlige besk hos meg i Skien fra og med 1. september for se etter at jeg klarte meg p egenhnd.
For sjekke at jeg nsket leve, eller at jeg var i live.
Jeg s dem ikke n gang. Og hver gang jeg sendte melding og avtalte mte, avlyste dem.
S nr jeg da sluttet ville leve og endte med sulte meg selv i hjel i et par mneder i vinter, hadde det kanskje vrt lurt av dem ta det serist.
Men neida, de tok det ikke veldig serist fr jeg flyttet hjem til bestemor igjen.

S nei, jeg har ikke veldig lyst til ha store forventninger. Men akkurat idag kan jeg ikke noe for det. Det er s lite som skal gjennomges, s noe godt m vel komme ut av det.
konomi og bosituasjon.



Q: Har du hatt erfaringer med barnevernstjenesten? Gode eller drlige?




Designet er laget av Rebecca Moen

Yes, I'm smiling - but inside im dying

Liker du ikke lese mine personlige innlegg, leser du ikke dette.

Jeg fler meg s kald p innsiden. Det var aldri slik med deg. Ikke nr det gjaldt denne flelsen hvert fall.
Jeg har alltid elsket deg og gjr det enda. Jeg kan ikke beskrive hvor patetsisk jeg fler meg etter all denne tiden nr du ikke lengre elsker meg. N du ikke lengre vil ha meg.
Du sier det er for sent til prve, men jeg kan fortsatt love deg at om du er villig, gr jeg ingen plass. Jeg er her. Du forventer at jeg skal vre over deg. Alle forventer at jeg skal vre over deg. Ferdig.
Jeg forventer ikke at du, eller noen andre skal forst - men jeg klarer ikke gi slipp. Vi hadde alt, du og jeg.
Kjre deg. Kan du ikke se? Kjrligheten oss i mellom er som en sang besatt p hjernen din. Man kan ikke glemme den.Om du bare kunne forst hvor srt jeg vil ha deg tilbake.
Jeg er ikke perfekt, men jeg ville gjort alt for deg. Jeg gjorde alt for deg. Og jeg beklager av hele mitt hjerte og alt jeg er for at jeg lot deg g.
Jeg vet du sa du ville gitt slipp p meg uansett, om jeg ikke hadde gjort det - men du forstr ikke hvor syk jeg var.
Ingenting jeg sa, eller gjorde var meg. Jeg var ikke meg selv. Du vet det. Alle vet det. Sykdommen tok overhnd.
Jeg vet jeg skjv deg unna. Jeg vet du ville hjelpe. Men jeg trang gjre det p egenhnd. Bli frisk.Det gjr meg s vondt at jeg ikke en gang kan vre en del av livet ditt.
Jeg vil ikke at vi skal bli fremmende igjen. Selv om vi p en mte er det p dette punktet.
Det er s mye med meg selv jeg ville du skulle sett og forsttt. Du ville blitt s stolt! Hver gang jeg oppnr noe bedre er det deg jeg vil fortelle det til.
Hver gang noe vondt skjer, er det deg jeg fler jeg trenger. Ingenting annet hjelper.
Du vet at noen ganger handler det ikke om plukke opp noe gammelt fikse det delagte. Noen ganger handler det faktisk om starte noe nytt og f til noe bedre.
Jeg vil bare ha den andre sjansen. Jeg vil bevise hvor bra det kunne blitt, hvor mye bedre det ville vrt. Jeg har hatt et helt r p fle det slik som dette, og n er jeg lei.
Bare fordi du stenger meg ute av livet ditt, betyr ikke det at jeg vil elske deg noe mindre.

There are times when I fall in love with someone new, but I always seem to find myself back in love with you.

Ingen er perfekte fr du forelsker deg i dem, s kom ikke fortell meg at han ikke er det.
Han er kanskje ikke bra for meg. Men han er alt jeg vil ha.






Designet er laget av Rebecca Moen

While my heart is breaking






//weheartit




Q: En flelse kjent for hjertet ditt?






Designet er laget av Rebecca Moen

She's standig on a line between giving up, and seeing how much more she can take

Liker du ikke lese mitt personlige, leser du ikke dette


Det er vel i teorien f som har opplevd flelsen, men bare noen f er for mange.
Den ubalanserte linjen mellom ville gi opp alt, overleve livet til intet og st opp dagen etter se hvor mye mer du kan klare.

Skulle skrevet en lang tekst, men jeg orker virkelig ikke.
Jeg skulle skrevet om hvorfor og hvordan. Men jeg klarer ikke.
Kjre, lesere. Vr s snill, ta vare p det dere har. Nyt hvert yeblikk, aldri se deg tilbake og elsk det du har kjrt.






Designet er laget av Rebecca Moen

Are you done hurting me back, now?






Designet er laget av Rebecca Moen

Breathe



//wehearitit




Designet er laget av Rebecca Moen

De srger seg til dde. (trenger navneforslag)

For de som ikke var innom bloggen sent igr, eller idag: Min kjre, lille Martine dde igr helt uten videre.
I det ene yeblikket satt hun i sofaen med meg og koste, en halvtime senere nr hun skulle mates var hun ikke blant oss lengre.
Jeg falt helt i grus. Pappa kom hentet henne.
Leah ble urolig. Pep, gnagde p buret og nektet sitte stille. Oppfrselen hennes snudde helt. Ikke ville hun ha mat, ikke ville hun komme til meg.
Vanligvis er hun jo den mest utadvente rotta jeg har vrt borti.
Det var bare Leah, Pondus og meg igjen. En kjrlighet manglet. En stor en.
Jeg visste ogs, ved siden av at rotter trivest best nr de er fler enn en, at de ogs srget seg i hjel nr de mistet partneren sin.
Hele natten l jeg vken, grt og bekymret meg for miste Leah ogs.
Idag dro jeg til byen for hre litt i dyreforretningen om det var noe som kunne forhindre dette.
Det hele endte med at en liten sak ble med hjem.
Hun har ikke ftt et navn enda, s dere m gjerne komme med forslag.



Den nye er fortsatt veldig skeptisk og redd, men hun er st. Det var kun en igjen i butikken, og det triste er at hun er nesten helt lik Martine. S det vil nok bli en pminnelse.
Men.. Jeg ville ikke la Leah vre alene. Jeg kunne ikke g bekymre meg hvert minutt for miste henne ogs.
Leah spiser igjen, og det gikk fint med en ny venn i buret. Leah hopper opp hver gang jeg roper p henne, og vil gjerne sitte ute.

Jeg savner Martine. Jeg grter enda. De var mine frste kjledyr som var kun mine. Og uansett hvordan dyr, er det like vondt miste.




N som Leah har det fint igjen, kan jeg heller fokusere litt mer p savnet. Det var p ingen mte et poeng erstatte Martine for min del. Ingen rotte kunne noen gang gjort det!
Men for Leah var det penbart det beste.


Q: Jeg trenger navne forslag til den nye jenta.
Martine var oppkalt etter min avdde bestevenninne, og Leah er tanteungen til Martine.
Martine sitt hele navn var Martine Amelie, s har vurdert Amelie. Men, kom med forslag, noen ste noen!




Designet er laget av Rebecca Moen

Det gjr s srt vondt. Sov godt, Martine.



Jeg skulle p kjkkenet for hente mat til mine kjre sm. Jeg stoppet opp ved siden av buret, med flelsen av noe var galt.
Jeg plystret p jentene mine, og kun Leah reagerte.
Jeg knakk sammen ringe etter pappa. Pappa plukket opp min kjre lille Martine.
Hun hadde sovnet inn.
Det var ikke mer enn en halvtime siden jeg hadde hatt begge rottene ute kost med dem p sofaen.. og plutseilg var hun borte.
Leah vil ikke sitte med meg, hun vil ikke vre rolig i buret. Hun leter.
Har du noen gang hrt om at hvis du har to rotter som lever sammen, og den ene dr, dr den andre kort tid etter?
Jeg vil ikke vkne opp til finne Leah dd, ogs.
Jeg kan ikke.
Det gjr s srt vondt, vite at min lille engel, oppkalt etter min avdde bestevenninne er borte. Lille jenta mi som alltid stakk gjemte seg, eller snek ntter fra bordet.
Lille Martine.
Jeg vil alltid elske deg.
















Designet er laget av Rebecca Moen

Det fltes s virkelig.

Det fltes s virkelig. Tilbake, trygt i mitt hellige savn, dine armer.
En kjrlighet s sterk, at ingenting kunne bryte det.
Enda sterkere enn bndet den gang var, et r senere, var vi enda lykkelige. Bestevenner og sjelevenner p et og samme tidspunkt.
Du var min store kjrlighet, og du er det enda.
Den grasise mten vi begg tilga hverandre p, uansett sak.
Mten du sa du elsket meg p, fikk hjertet mitt til hoppe over et slag.
Mten du rrte ved kroppen min p, rrte sjelen min.
Du fikk meg til le, nr jeg ikke en gang kunne tenkt meg smile.


I miss the way we breathe.








Designet er laget av Rebecca Moen

Jeg lrte at hvis man drikker nok, glemmer man det.

- Liker du ikke lese mitt personlige, leser du ikke dette innlegget -

Personlig, s har jeg blitt mer pen om hva jeg har gtt igjennom.
Depresjon, spiseforstyrrelser, angst, selvskading, insomnia ...
Jeg ble mer pen nr folk lot meg vre. Istedet for p klandre meg.
Jeg ble mer pen nr folk tok avstand, samtidig som jeg visste at de var der om jeg trang dem.

Jeg ble frisk. Jeg fikk dokumentasjon p at jeg n kunne vre stolt av kommet meg helvetet i live, og at jeg ikke trang returnere.

Det tok meg tre mneder delegge dette. Derfor er jeg n, enda en gang, tilbake p psykiatrisk. Med gjevne mellomrom.
Men skal jeg vre helt rlig, vurderte jeg sterkt ringe etter hjelp fra psykiatrisk i helga.



Jeg er ikke av den type menneske som ber om hjelp. Jeg liker ikke vise at jeg er svak.

Fredag var jeg tilbake p psykiatrisk. For en samtale, ta noen prver, diskutere hyere medisindose..
Rett etter dro jeg hjem pakket tingene mine, dro til Seljord og var klar for en fantastisk kveld med gode venner og en helg med masse festing.
Kvelden startet kjempe bra. Det var s godt omges koselige mennesker.
Det skjedde vel egentlig ikke noe stort, det var egentlig bare en liten greie, som gjorde at jeg flte at jeg mtte hjem.
Jeg kjenner meg selv. Jeg vet nr jeg skal legge vekk alkoholen og ringe etter sjfr.

Men fr jeg rakk f tak i en sjfr, eller tenke meg stort om, kom det ei som ville snakke med meg. Vi satt inne p et rom, bare vi to, og pratet.
Jeg gjorde alt jeg kunne for ikke slippe en tre, men etter en stund klarte jeg det ikke lengre.
Hun spurte hvorfor jeg gjorde dette mot meg selv. Dro ut, nr jeg egentlig burde ligget hjemme slappt av, fordyet ting jeg fikk hre p psykiatrisk.

Jeg var ganske full, men jeg husker fortsatt hva jeg svarte, og hvordan jeg sa det.
Og akkurat der og da, skjnte jeg at jeg trang hjelp. Virkelig, hjelp.
En snill venn kjrte meg hjem den kvelden. Det er en lang biltur, s jeg satt virkelig pris p det.
Eneste problemet med bilturen, var at jeg satt tenkte ut forskjellige mter ta livet mitt p.

Jeg sendte melding til en jeg trodde jeg kunne regne med. Jeg sendte meldingen, desperat, og i et hp om at jeg kom til f hjelp.
Men jeg har n skjnt at gamle kjrester, er gamle kjrester for en grunn.

Jeg kom hjem, slepte meg selv opp trappa, og rett i seng. Jeg ville s gjerne forsvinne, men istedet la jeg meg til sove, og hpet heller p at jeg ikke kom til vkne igjen.

Lrdagen satt jeg ogs tenkte p hvor langt ned jeg hadde sunket igjen. Hvordan det hadde kommet til dette punktet.
Og nr pappa kom p besk, plasserte jeg et smil p ansiktet, og latet som jeg var fyllesyk istedet.

Jeg antar jeg aldri ringte etter hjelp den natten, eller igr fordi jeg var redd for alle forandringene som ville skje.
Jeg vet at dette innlegget vil sl til hos noen, og at de vil reagere.
Men her er hvorfor jeg ikke ville be om hjelp:
Jeg ville ikke flytte igjen. Jeg ville ikke flytte tilbake til bestemor. Jeg ville fortsette bo her, p egen hnd, og vise at jeg kan klare meg alene.
For det har virkelig gtt fint vre alene.



Idag, sndag, har jeg egentlig bare vrt deprimert. Brukte en del tid p rydde i huset, for f tankene p noe annet. Det hjalp. Til jeg satt meg ned igjen, med musikken min.
Jeg satt lenge vurderte hva jeg skulle gjre, fr jeg fant ut at jeg trang blogge. Jeg trang forklare det med ord, p en mte jeg kunne.
P et punkt, midt i blogginnlegget kom jeg p at det er ikke nok med et blogginnlegg denne gangen.
Men det skjnte kanskje du som leser allerde i de frste avsnittene.

Jeg ringte nettopp Heidi. Heidi er kjresten til pappa. Hun kommer bort litt over halv ti, nr hun har lagt datteren sin.
Jeg sa jeg trang noen snakke med, og at hun var den eneste jeg kunne snakke med om det jeg ville fortelle.
Jeg kommer ikke til slippe dette blogginnlegget fr hun er her, eller rett etter hun har reist.
P grunn av alle bekymringene som vil tr til, er det best vente til da.
Men da vet dere det, alle som leser dette innlegget - jeg har tatt ansvar, ringt til hjelp, og fr hjelp.


//alle bilder fra weheartit

Jeg er utrolig glad i deg, Heidi. Takk for at du hjelper meg.




Designet er laget av Rebecca Moen

What keeps me alive


//weheartit




Designet er laget av Rebecca Moen

Frste dagen tilbake p psykiatrisk

... Og psykologen er forsinket.
Fr hvert fall god tid til grue meg litt ekstra etter en natt uten svn..




Designet er laget av Rebecca Moen

Left on an eastbound train, gone first thing this morning

Liker du ikke lese mitt personlige - leser du ikke dette.
















Jeg tenkte ikke p det selv fr igr, at det jeg holder p med n, er et mnster.
Finnes det noen lesere her som husker perioden min i vinter? Nr jeg l i senga, og bare ventet p at jeg skulle slutte puste?
http://csortveit.blogg.no/1326079396_slik_takler_jeg_mangl.html
''Slik takler jeg manglende livslyst''.

Ser dere likheten?
Eneste er at jeg n ikke sitter i senga, og at jeg fortsatt gr legger meg for sove - og spiser.

Jeg antar det er ok. Det er jo en trygghetsflelse for meg, og det hjelper meg jo.
Selv om det er et tegn p at jeg virkelig har synket langt nok ned igjen, s er det ok.
Jeg skal tilbake p psykiatrisk p fredag, missforst meg rett, men hadde egentlig hpet aldri se de menneskene igjen.

Men akkurat frem til fredag. Er dette ok.
Jeg skal mte opp p skolen, med et smil. Jeg skal spise jevnlig, og jeg skal sove uten redsel og mareritt.

Takk til dere ste mennesker som sttter meg n, dere vet jeg setter hyt pris p det!
Bde sttte fra blogglesere, eposter dere sender, meldinger p facebook og mine gode venner her hjemme. Det settes s utrolig hyt pris p.




Designet er laget av Rebecca Moen

Free to keep breathing, I'm free to believe

Klokken har sltt kvart over ett, og musikken spiller enda.
Jeg fler meg s trygg med musikken min.
Jeg hadde virkelig glemt den flelsen nr jeg tenner lysene rundt meg og spiller av musikken som holdt meg i live i vinter.
Jeg fler meg bekvemt.
Luften i rommet fles renere. Kvelden virker hyggeligere. Livet fles bedre.



Jeg vet jeg burde sovet n. Det er tross alt skole i morgen.
Men denne flelsen...
Det er s merkelig tenke p. Etter to r er endelig jeg ogs tilbake p skolen.
Det er en merkelig flelse. Men samtidig en god en.
Jeg trives.




Designet er laget av Rebecca Moen

En rolig kveld, alene med min strste kjrlighet

Noen ganger fortjener man en perfekt kveld. Kun for siden egen glede.
I kveld er en slik kveld. Jeg fler at jeg fortjener en kveld for meg selv, med favorittmusikken min, stearinlys og en god bok.
Etter en tff uke med mye brk og barnevern p menyen hver dag, sitter jeg her lurer p hvordan neste uke kommer til bli seende ut.
Jeg hper p en fin uke. Hvert fall en god start.
Fint med overraskelser, ste meldinger og slikt man burde nske seg p starten av en uke - men jeg er egentlig fornyd s lenge jeg slipper drama og brk.

I morgen vil jeg st opp tidligere. Mandager er en enkel dag st opp p, for da er jeg egentlig ikke s sliten. Er verre nr det nrmer seg torsdager.
Jeg vil st opp tidlig, ta meg en god dusj. Kose meg en en varm kopp kakao i sofaen og musikken min.
Men kjenner jeg meg selv sover jeg nok til et kvarter fr bussen kommer.

I kveld sitter jeg bare her, skriver verdens mest uinteressante innlegg.
Et innlegg p bloggen som ikke handler om depresjon eller klr.
Et innlegg fra det yeblikket jeg fant meg selv p et helt normalt niv. Rolig, avslappet og ok.

Denne kvelden, i dette yeblikk, er alt ok.






Designet er laget av Rebecca Moen

There's a voice inside my head ..






Designet er laget av Rebecca Moen

Fler meg stadig mer bundet til veggen

Liker du ikke lese mitt personlige, leser du ikke dette.

Jeg nevnte nok ikke at barnevernet skulle vrt her p torsdag. Etter ha prvd f kontakt med behandleren min i nesten to uker, fikk jeg endelig tak i henne sist mandag.
Det ble avtalt mte frstkommende torsdag, og hun skulle ta kontakt med psykiatrisk.

Torsdags morgen fikk jeg melding om at hun ikke hadde mulighet til komme, og at behandleren min ved psykiatrisk hadde ferie i to uker til. Hun nevnte ogs at hun skulle ringe meg senere p dagen.

Det frste jeg flte, var sinne. Jeg har aldri hatt gode erfaringer med barnevernet, og tidligere har psykiatrisk mtt melde i fra til Fylkesmannen om drlige tiltak, og enda drligere oppflglig.
Feks. Avtalen i fjor nr jeg bodde i Skien var at de skulle komme en gang i uken, for flge med.
Det tok et r og 2 mneder fr jeg s dem igjen etter denne avtalen ble SKREVET under.

Men man skal ikke forhndsdmme, denne behandleren har jeg tross alt bare hatt siden i mai. M vel gi henne en sjanse fr jeg velger hate henne ogs.
Synes bare det er s utrolig drlig gjort avlyse avtaler samme dagen, nr.. ok, hun visste nok ikke at det hastet.
Jeg har vel egentlig ikke forklart henne hvor ille det er. Jeg sa i grunn bare at jeg kunne trengt noen prate med....
Denne telefonen hun sa jeg kunne vente meg, fikk jeg heller ikke..


//weheartit


Jeg kjenner det blir tyngre for hver dag n. Hvert fall nr det gjelder svnen.
Har hittil ingen problemer med vre alene, eller spise - men svn og depresjon har begynt stikke ut litt igjen.
Hadde vrt fint f lsnet opp i det fr det utviklet seg til noe verre, men fr vel bare takle to uker til.
Det burde jeg vel klare.

Jeg m si at jeg setter utrolig stor pris p alle mine gode venner som skjnner hvor jeg er n, og familie som velger ta det rolig til seg.
Er godt vite at dere ikke blir skuffet.




Designet er laget av Rebecca Moen

Moment of truth; Relapsing.

Liker du ikke lese mitt personlige, lar du vr lese dette.


//weheartit

De fleste av bloggleserene har merket at enkelte ting har snudd litt, og enkelte har tatt seg til sende en epost, eller sprre p facebook.
Jeg beklager til alle, at jeg ikke har kunnet f meg til fortelle om hva som var galt, eller hva som er galt.
Men n skal jeg fortelle, og det har jeg gruet meg til i snart en mned.

Alle ble s stolte av meg da jeg ble friskmeldt i juni. Selv om jeg forsatt mtte g p medisinene mine, var jeg frisk.
Jeg var ogs veldig stolt av meg selv. Jeg var nok den som var mest fornyd, og var s utrolig lykkelig for at jeg aldri kom til synke ned p det nivet igjen.
Nr alt snudde igjen, var jeg redd for skuffe dere, familie, venner og ikke minst meg selv...

Men siden de fleste som en gang brydde seg har forsvunnet ut av livet mitt, kan jeg nok like godt bare f det oversttt.
Jeg hpet jeg aldri trang mtte f ut noe av dette, fordi jeg egentlig regnet med at det kom til g over av seg selv.
Men nr smting p smting slenges i trynet ditt, og det til slutt blir for mye - ender det meste opp med surre seg til.

Det er kun en i familien som til stadighet titter innom bloggen, som jeg vet om, og det er pappa.
Jeg har ikke fortalt dette til han, og om jeg ikke gjr det med det frste, kommer han nok til lese det.
Det blir verst fortelle det til han.

Jeg hper virkelig ikke nye venner fra skolen som har begynt lese denne bloggen ser noe annerledes p meg.
Der som kjenner meg, er kjent med dette, og jeg hper ikke dere kommer til ta det noe annerledes denne gangen heller.



Barnevernet tok kontakt igjen for noen dager. La oss kalle kontakten min behandler A.
Behandler A beklaget seg veldig for at hun ikke hadde tatt kontakt tidligere, men n hadde hun tid.
Starten av den frste samtalen gikk til prate om det konomiske. Det konomiske suger.
S begynte hun stille sprsml. Jeg vet ikke, p en mte hpet jeg at hun skulle gjre det. P en annen ikke.
Hvordan gr det? Har du matlyst? Sover du godt? Trives du p skolen?
Hvordan er det med depresjonen p en skala fra 1-10?
Tar du medisnene dine? Klarer du deg p egenhnd?

De fleste sprsmlene ble besvart ganske normalt. Uten om at matlysten har sunket, og at depresjonen har tatt overhnd.
Jeg sover hver natt, men med marerittene tilbake igjen er det ikke s lett sove godt.

Behandler A har passet p siden denne telefonen sist uke, og vi har kommet i enighet om at det er best komme seg tilbake p psykiatrisk.
For lette litt p trykket, ta noen nye prver og behandle det som eventuelt ligger igjen.
For som noen av dere husker, s ble jeg aldri ferdig med behandlingen for angst eller depresjon.
Jeg fikk medisiner som hjalp, og jeg flte ikke noe mer etter p det.
Den kognetive atferdsbehandlingen var mye arbeid, og akkurat den typen vi jobbet med var det f som klarte fullfre. Men de som klarte fullfre den, fikk en helomvendig i livet sitt.

Over sommeren har jeg ftt mye mer innsikt i mitt eget liv, og klart kontrollere det til visse grader.
Nok til kunne leve et helt normalt liv som alle andre.
Det har vrt den beste sommeren i hele mitt liv. Mest fordi det er den eneste sommeren jeg ikke har slitt med psykiske problemer.
Over den siste tiden har jeg ftt kartlagt hvor problemene ligger, men er det noe jeg ikke klarer er det f lsnet opp i det selv.
Men etter hvert som jeg har utsatt problemene, har det dukket opp nye.
Disse har krllet seg opp p innsiden av meg, og nekter slippe tak.

Problemet, som jeg vil frem til, om skuffe seg selv... Er at jeg ikke helt vet om jeg er klar for innrmme at jeg ha falt igjen.
Selv om jeg n har gjort det her, er det en helt annen ting ta seg sammen nok til ta seg selv ut p psykiatrisk.
Det vil bli fravrsdager om jeg reiser ut igjen. Det blir slitsomme kvelder, om jeg reiser ut igjen.
Og jeg blir igjen satt som psykisk syk, og m vente p ny friskmelding. Det som skjer denne gangen, er at jeg mest sannsynlig m fullfre behandlingen. Grave ned i fortiden - lsne opp alt sammen.

Jeg gruer meg til skuffe alle igjen.
Jeg gruer meg s mye, at jeg enda vurderer ikke ta behandlingstimer, og heller vente enda lengre p at det kanskje gr over av seg selv.


Husker dere hvor stakkarslig jeg ble i vinter?
Nr jeg gikk ned i under frti kilo p ikke ha spist p to mneder? Personlighets forstyrrelsen som tok overhnd og gjorde at jeg knuste alt i leiligheten uten huske det?
All selvskadingen jeg ikke husket? Alle gangene jeg mtte bli lappet sammen for delegge det igjen natten etter.

Jeg kan ikke tilbake dit.


//weheartit

Jeg mtte ha det ut.




Designet er laget av Rebecca Moen

24.08.2012

Hvis du ikke liker lese mitt personlige, lar du vre lese dette.





Fredagskvelden har kommet, og kulden har trukket seg inn i kroppen min.
S her sitter jeg med en kopp te, og et stort ullteppe foran tvskjermen.



//weheartit

De siste dagene, har jeg ftt god kontakt med fortiden igjen.
Vi er venner n. Xkjresten og jeg. Det fungerer. Det fine med det, er at han har vrt en god venn.
Den siste uken har vrt tung. Min aller beste venninne bestemte seg for rygge ut av livet mitt (ja, dette er frste gang jeg nevner det for dere med ord),
min aller beste venn flytter i morgen og moren min kommer stadig vekk innom livet mitt p en eller annen fantastisk mte.
Og med alt dette bestevenngreiene, har jeg virkelig savnet Martine. Min avdde bestevenninne, som ikke mange av dere har hrt om, og det for en grunn.
Poenget mitt var, at det er ingen i livet mitt som virkelig kjenner meg, og som vet hvem jeg er nr jeg er p en drlig plass.
Han vet hvem jeg er p det tidspunket, og jeg tror virkelig han skjnte det i meldingen jeg skrev.
Jeg trenger aldri prate om det, og han tvinger meg heller ikke til det.
Istedet sitter vi i hverandres selskap, ser p tv, prater om alt mulig uviktig mellom himmel og jord og sier ha det igjen.
Og bare det, ga meg en bedre natts svn. Selskapet fra en som virkelig kjente meg.
For over sommeren, eller helt siden det ble slutt mellom oss, har jeg nesten ikke vrt i selskap av noen som virkelig kjenner meg....
Og i lengda, er det tungt.
Det er vel bare det jeg mener med god kontakt. Vi har ikke pratet stort uten om, eller fr dette. Men det betd veldig mye for meg.


Men p en annen side.. det vre i selskapet av de som virkelig kjenner meg.
Minner meg selv p hvem jeg virkelig er.
Jeg er jo ikke den skrikende glade jenta som andre ser p skolen, jobb eller ute i dagliglivet.
Sklart, jeg er friskmeldt - men fortsatt s er det en flelse som sitter igjen i kroppen fra fortiden.
Jeg var vrt helt p bunn, jeg er her den dag idag, men av og til - fles det ut som at jeg synker nedover igjen.
Hvert fall i det siste. Spesielt i det siste...
Barnevernet har vrt veldig ppasselige i det siste, og har n foresltt at jeg tar kontakt med psykiatrisk for en liten ''prat''.
P en side, s frister det.
Ikke at jeg savner vre jenta fra psykiatrisk, men jeg kjenner hvor mye som har lagt seg p skuldrene mine over sommeren, og det er et par ting jeg ikke klarer f bearbeidet selv.
P en annen side, s vil jeg virkelig ikke vre jenta fra psykiatrisk igjen....

Endelig kommet meg p egene bein igjen, er stabil som de fleste, sover normalt, spiser normalt - ogs kommer denne ekle flelsen at ting skal g nedover igjen.
Klart at enkelte dager har jeg hatt mindre matlyst, spesielt hvis det har vrt sammenheng med noe av det nevnt tidligere i teksten, eller sover drlig.
Men det er vel bare normalt? For.. ja, mennekser som ikke lever med diagnoser av alle slag ogs?
Det sies i hvert fall s.


Vel. Shit happends.



//wehearitit




Designet er laget av Rebecca Moen

..men akkurat i kveld, er det fint vre alene

Hvis du ikke liker lese mitt personlige - s lar du vre lese dette.

Det har vrt en slitsom dag fra fr av. Men ikke slitsom nok til kunne f meg deprimert.
Men plutselig, tok det helomvendig.

Det er lenge siden jeg har flt trangen til grte. Det er lenge siden jeg har gjort det.
Det er lenge siden jeg har flt meg redd, uelsket eller svak.
Men akkurat i n, svirrer alle flelser rundt meg som en tornado.

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra butikken. Jeg mtte pappa i dra, som ville innom hente noen saker fra et av rommene han har nede i huset.
S ringte telefonen hans midt i en samtale vi hadde. Jeg s det sto ''ukjent'' p skjermen hans. Vi visste begge hvem som befant seg p den andre enden.
Jeg gjorde hvert fall det, og er ganske sikker p at han gjorde det og.
Det er ikke lett hre hvem han snakker med i den telefonen nr man str p avstand, men akkurat denne stemmen kjente jeg igjen i det jeg hrte ''hallo'' p den andre enden.

Jeg vet ikke hva hun ville, men jeg vet det hender hun ringer pappa. Han bruker ikke fortelle meg om det nr hun har ringt, med mindre jeg spr om mamma har ringt i det siste.
Jeg bruker Kate for henne n. Men det visste dere, hvert fall dere som har fulgt med meg lenge.
Jeg sier mamma til Heidi, n. Som regel. Hvert fall nr jeg er i veldig godt humr. Da er hun mammaen min.
Ellers, liker jeg fle at det er pappa og jeg som er en familie n.

Uansett. Jeg sto ganske lenge hrte p samtalen deres. Noe om et Coop-kort. Javel?
Til slutt klarte jeg ikke mer av det. Jeg tenkte for meg selv at jeg ville tilbake til livet mitt og ut av den boblen.
Men det klarte jeg aldri. Nr jeg kom meg inn i stuen oppe, spilte selvflgelig Kelly Clarkson - Because Of You p anlegget.
Og jeg m si, den sitter som et skudd.
Men p en annen side, s minner den meg p hvor sterk jeg har blitt ogs. Alt jeg lrte av hennes feil.

Jeg regner med at denne flelsen gr over etter en god natts svn,men akkurat i kveld, er det fint vre alene.







Designet er laget av Rebecca Moen

Selv om jeg smiler, s vet jeg hva de tenker....

I morgen begynner jeg i frste klasse p videregende for tredje, og siste gang.
Ny skole, nye mennesker, nytt milj.
I morgen er den offisielle frste dagen der livet mitt starter igjen p egenhnd, og med ansvar.
Etter jeg ble sluppet ut fra psykiatrisk, har jeg rett og slett tatt dag for dag. Ingen br beslutninger, ingen lang planlegging.

Jeg gleder meg veldig mye, egentlig. Nye mennesker, spesielt. Jeg er spent p hvordan jeg selv kommer til takle dette for frste gang som offisielt ''frisk''.
Det som er greia, med nye mennesker... Er at de forhndsdmmer.
Jeg vil fremst som den friske og opplagte jenta, med et enkelt liv.
Men hva vil disse forhndsdmmende menneskene tenke, nr legger merke til arrene mine?
Arr p armer, fra tidlig i vinter, da jeg skadet meg selv og ikke husket det p grunn av personlighetsforstyrrelsen jeg fikk diagnotisert.
Nr de ser arr over pulsrene fra mine forsk p slippe unna denne verden?
Nr de ser arrene fra operasjonene mine?

Jeg vil ikke bli sett p den stakkarslige jenta uten omsorg igjen.
Jeg har omsorg n. Jeg smiler. Jeg vil leve. Jeg gr p medisiner. Jeg er friskmeldt.
Selv om jeg smiler, s vet jeg hva de tenker...

Men... Ser man bort i fra det, kan jeg ikke klage. Jeg har ftt en ny sjanse, og denne gangen skal jeg ikke delegge den.
Frste skoledag.... igjen.


//weheartit




Designet er laget av Rebecca Moen

Someday, somehow, I'm gonna make it alright - but not right now..


//weheartit


Q: Hva tenker du p?




Designet er laget av Rebecca Moen

The will to live will always outweight ...



... the ability to die




Designet er laget av Rebecca Moen

Sommeren er over - Treningen starter igjen









Etter en ekstremt slapp sommer med en mned i Italia, litt for mye fyll og fanteri og lite jobbing er det p tide f gjort noe igjen.
Motivasjonen er p topp til trene - mest fordi jeg fler meg ganske ustabil og savner psykiatrisk idag, men jeg fler meg ogs drlig av bare ha sittet inne.
Etter en frisk joggetur i regnet, reiser jeg med pappa p trimrommet for trene opp muskler igjen.


Q: Trener du? Hvor ofte?




Designet er laget av Rebecca Moen

Love? No. I prefer vodka









Camilla er ute p kjretur, og jeg sitter hjemme spiller Sims.
Skulle egentlig vrt besk her idag, men besket ditcha meg ass. KREMT FLER DU DEG SKYLDIG N ELLER?
Neida, er egentlig ikke s lei meg for det. Fikk slappet av etter de siste dagene med fyll og tatt noen klesvasker :)

Det er ikke lenge igjen til skolestart n, og jeg m si jeg gleder meg litt til fokusere p skolearbeid igjen istedet for et forhold som bare dro meg nedover i gjrma.
N skal det fokuseres hardt, og utdanningen skal fullfres!
Det jeg glede meg minst til er vel g med unger som er tre r yngre enn meg :p

Q: Hvilken skole begynner du p denne hsten, og hvilken linje? :)
Eller er du en av de heldiggrisene som er ferdig med skole, som de fleste andre p min alder? ;)




Designet er laget av Rebecca Moen

It can't be love


//wehearit




Designet er laget av Rebecca Moen

For en kveld, er jeg svak.



Siden jeg kom tilbake fra ddsdommen min i februar, har dere nesten ikke hrt om annet enn at alt gr s mye bedre, hvor positiv jeg har blitt og hvor frisk jeg er.
Alt gr bedre. Jeg er positiv. Jeg er frisk.
Men nr jeg frst blir sliten igjen, blir jeg veldig sliten.


De siste dagene har det gtt verre igjen. Og for hver dag litt verre.
Det kan ha noe gjre med at det er ferie.
Jeg hater ferier.
Det kan ha noe gjre med at det skjer mye p en gang.
Mens jeg prver late som det ikke skjer.
Det kan ha noe gjre med at jeg begynte med sperre alt inne igjen.
For ikke virke svak.

Akkurat for i kveld, skal jeg innrmme at jeg er svak.
I morgen, kommer jeg nok til si noe annet om jeg fler meg bedre.
Jeg savner gutten min. Jeg savner kjrligheten, mten han fikk meg til smile p, varmen fra smilet hans og den flelsen jeg fr hver gang han kommer nr meg.
Han var bestevennen min, min store kjrlighet og familien min.
Det er ikke s lett gi slipp p.
Hvordan kan folk forvente at jeg skal klare la det g nr jeg ikke er klar for det?

Jeg savner mamma. Det er et skipt som dratt for lengst, men jeg savner henne. Jeg lurer ofte p hvordan det gr med henne. Og noen ganger, anger jeg p at jeg lot henne jage meg vekk s lett.
Jeg kunne fortsatt hvert der for henne. Hjelpet henne. Passet p henne.
Men da hadde jeg ikke blitt frisk selv.
Jeg hadde aldri ftt smile. Le. Fle kjrligheten.
Er det egoistisk?
Jeg vil ikke at hun skal vre alene til hun dr. Hun er ung enda. Men jeg hper hun klarer holde noen mennesker nr seg, og ikke skyver alle unna som prver hjelpe...
For jeg kan ikke vre der lengre.
Jeg tenker p henne. Men jeg kan ikke snakke med henne.
Jeg savner henne. Men det skal jeg nok egentlig ikke innrmme. Jeg skal jo vre sterk. Overvinne det som er feil for meg.
Jeg elsker henne. Men jeg kan ikke fortelle det. Jeg kan ikke gi hp.


Jeg likte egentlig lure kroppen min til tro at alt er bra.
Men man blir sliten av g rundt late som man ikke elsker noen lengre. Nr det virker som det er alt en tenker p..

Men det skal g bra. Igjen.
Noen ganger er det bare snn, ikke sant.




Designet er laget av Rebecca Moen

Sometimes, I miss us










/weheartit

And often I wonder if you miss me too....




Designet er laget av Rebecca Moen

Livet ble s mye bedre etter ..

Livet ble s mye bedre etter jeg lrte ta vare p meg selv.
Og med ta vare p meg selv mener jeg; slutte bry meg om de som ikke bryr seg om meg.
Jeg har endelig sluttet gi meg selv forhpninger, og lrt ta ting som det kommer.
Jeg lever livet med herlige mennesker som er glad i meg, og som fr meg til le!
Etter et 18 rs langt mareritt, er jeg endelig frisk - og endelig lykkelig.
Lykkelig.
Det var ikke et ord i ordboken min fr sommeren 2012.




Jeg vet mange av dere har fulgt bloggen fra starten av, og den jeg hadde fr denne..
Men noe jeg ogs vet, er at mange av dere sliter med det samme som jeg har gjort.
Ha dette i bakhodet, og jeg kan love deg en lysere hverdag. Selv om ikke alt ordner seg, hjelper det litt p skuldrene f bare litt p riktig veg. Tro meg!




Designet er laget av Rebecca Moen

ENDELIG ERKLRT FRISK FRA PSYKIATRISK!!!!

22. Mai 2012, kommer til forbli den viktigste datoen i mitt liv!
Ved halv elleve tiden idag fikk jeg skriftlig bevis p at jeg er erkrt frisk og skrevet ut fra psykiatrisk avdeling Skien!
Etter seks lange, veldig slitsomme r og gjevnlige samtaler opp til 3 dager i uka, er jeg endelig ferdig!


Frst og fremst vil jeg takke alle mine faste blogglesere! Dere fikk meg gjennom den verste perioden i mitt liv. Desember, januar og februar 2012 - det var et mareritt.
Selv nr jeg var p mitt verste og praktiskt talt l halv dd s fikk dere meg igjennom det. Dere ga meg motivasjon!
Det er jeg s uendelig takknemmelig for!
Nr vi er inne p den perioden; s beklager jeg til alle jeg stengte ute av livet mitt. Venner og familie. Jeg vet dere kun ville hjelpe, og jeg er veldig glad i dere alle for det.

En takk til alle mine gode venner som har stttet meg livet igjennom.
En helt spesiell takk tilSvein, Marie, Cathrine, Camilla, Jonas, Janne, Malin og Iselin.
Skulle gitt dere alle en stor klem her og n!

Jeg vil gi en spesiell takk til bestemor som flere ganger har tatt meg inn i hjemmet sitt og hjulpet meg gjennom livet. Jeg vil si takk for at du har behandlet meg som om at jeg var ditt eget barn. Det ga meg trygghet i ale rene du lot meg bo med deg og bestefar. Dere ga meg et hjem. Tusen takk. Av hele mitt hjerte.

Jeg vil takke den delen av familien min som ikke har ftt meg inn p psykiatrisk. Den delen av familien som kan beskrives som fantastiske mennesker. Den delen som var rlig, som hjalp og som motiverte. Den delen som var forbilder. Da mener jeg spesielt sskenbarn, tanter og onkler. Dere er herlige. Jeg kan ikke annet enn bye meg i stvet for at dere klarte st p midtlinjen mellom meg og resten av familien. Jeg er s glad i dere alle sammen.

S var det Heidi. Det er vel deg jeg ikke kan f takket nok. Du tok meg i mot som ditt eget barn. Du slapp meg inn. Du ga meg trygghet, en familie og kjrlighet.
Du stttet meg uansett valg, rett eller galt. Du elsket meg betingelseslst.
Du vet jeg elsker deg ogs. For at du er den du er, og for at du har vrt her for meg alle disse rene.
For at du har blitt et forbilde.
For at du har blitt min mamma.

Og min kjre far. Jeg m si takk til all hjelpen som har sttt ved min side. Jeg vet det er vanskelige tider for oss, ogs - men du vet at du alltid er min person.
Jeg er s utrolig glad for at du enda str ved min side... at jeg fr lyst til grte.
Det burde kanskje ikke komme som et sjokk.... men jeg kan ikke tro du fortsatt er her med meg etter alt.



22.Mai 2012, kjre lesere. Jeg ble erklrt frisk. Jeg fler meg frisk. Jeg r frisk!
E-N-D-E-L-I-G.




Designet er laget av Rebecca Moen

Oppdatering fra sykesengen

S.. n har jeg ftt barnevakt da. Maksperioder jeg kan vre alene p. Ikke dusje nr jeg er alene hjemme osv.
Feberen skal flges nye med p. Akkurat n ligger den p 38.5, og den skal taes hver time, tydeligvis.
Jo, og hvis jeg svimer av, m jeg rett p sykehuset. Dette kan bli spennende.

Jeg likte den forrige lungebetennelsen bedre. Den var snillere.
Denne er ondsinnet, og lager problemer for blodrene mine.

Ligger egentlig ser p Grey's Anatomy, men p grunn av smertene klarer jeg ikke ligge i ro. Derfor fr jeg ikke med meg halvparten en gang.
S her ligger jeg rister, skjelver, hoster og klager.
Bloggen er fin. Klage plass.
Klageklageklageklage.
Whinewhinewhinewhine.

Og forresten! Jeg tok meg sammen til ta et bilde til dere av meg selv, igjen:



Dette er mitt whine, klage, ikke-plag-meg, jeg-har-det-fint, jeg-fler-meg-bedre ansikt. Nr jeg er syk har jeg kun et ansikt. Med andre ord; fr dere ikke bilder av meg de neste dagene. Slik ser jeg ut uansett situasjon! :)
Jeg er s smart idag! Problem-lser. For n trenger ikke jeg, eller dere tenke p det! For jeg har jo lst problemet ved faktisk tenke p det, selv om jeg egentlig ikke er spesielt flink til tenke i lengda, men denne gangen kan jeg vel si at jeg var spesielt flink. Synes ikke du og?

NB; Jeg har ftt en del smertestillende og antibiotika. Jeg kaan bli litt rrete. En smule bare. Mja, kanskje to smuler. To og en halv.
En flis......

Versegod oppdatering. Er jeg ikke sniiiiiiill? :D




Designet er laget av Rebecca Moen

Tilbake fra legevakta ...

Leste du innlegget mitt inatt?
http://csortveit.blogg.no/1334024346_jeg_trenger_deres_hje.html

Jeg ble sendt p legevakten nr bestemor vknet, og hun s tilstanden min ble verre.
Han satt lenge hrte p brystet, lungene og rundt p ryggen.

For det frste er det lungebetennelse ute gr igjen, bare at denne gangen kommer den ikke til forsvinne med det frste.
Greit nok. Antibiotika i to nye uker. Sykemeldt en periode igjen... Fr liggesr snart tror jeg.

Det som skremte meg mest var vel det at han sa at om jeg ikke var bedre innen mandag; mtte jeg komme meg ned igjen med en gang.
Jeg spr selvflgelig: ''Hvorfor s seris i blikket?''
Jeg fikk tilbake at noe kan ha tettet seg, og det hadde ikke vrt s kult. Men han ville ikke bekymre meg fr han virkelig mtte.
Han ville bare at jeg inntil vidre skulle ligge unna stress og holde meg rolig.
Jeg gr ikke uten vite hva som kan ha forrsaket alt sammen, men det viste seg at stress, at jeg hadde liggi mye stille og lungebetennelsen fra sist hadde mye med dette gjre.
Stress? Hmm.. Jeg tenkte meg lenge om fr han spurte; har du stresset med noe spesielt?
Neeeeei.. Det.. neei.. Jo. Kjrlighetssorg, om det telles?
Ja, det gjorde det. Slikt kunne skje.

S vi satser p at det ikke er verre enn denne lungebetennelsen slik at jeg ikke trenger tro at jeg har blitt fysisk syk av noe psykisk.
Kryss fingre og ben for meg, ok? Har nok med lungebetennelsen.




Designet er laget av Rebecca Moen

Jeg trenger deres hjelp. N.

Jeg liker ikke vekke noen nr jeg trenger hjelp. Jeg liker ikke vekke noen med mindre jeg vet det kan vre viktig eller farlig.
S.. fortell meg, at dette ikke er farlig. Slik at jeg ikke trenger vekke noen, siden jeg skal p jobb om fire timer.

Jeg legger meg til omtrent samme tid hver dag. Jeg vkner ogs p omtrent samme tid. Jeg har en fast rytme.
Men i natt har jeg sovet i rundt en time.

Det begynte med at jeg ikke fikk sove fordi jeg syntes hjertet mitt dunka s hyt. Etter hvert m det ha gtt over, og jeg sovnet. Sist jeg s p klokken var den elleve.
Nr jeg vknet igjen var den litt over tolv.
Jeg vknet av brystsmerter. Midten av brystet. Smertene forverres ved innpust.
Over de fire timene som har gtt n, har det kommet seg bak til mellom skulderbladene mine, og opp i nakken.

Hva skjer med kroppen min?
Den som er vken. Vr s snill. Jeg kan bare ikke vekke bestemor uten god grunn...




Designet er laget av Rebecca Moen

Jeg fler ingenting. Jeg er tom.


//weheartit.com

Har du noen gang lurt p om noen ville merket det om du forsvant?

For jeg fler meg forsvunnet. Jeg fler ingenting. Jeg er tom.
Og jeg finner det rart at jeg blir sett enda. Jeg fler meg ikke tilstedet.

Tanken har streifet meg i det siste.
Ville noen egentlig merket det om jeg ble borte?
Ikke en slik negativ, eller svak tankegang.
Men fordi det fles ok.
Jeg bare lurer.

Og det er lov til lure.




Designet er laget av Rebecca Moen

Dagens personlige


//weheartit.com




Designet er laget av Rebecca Moen

Dagens personlige


//weheartit.com




Designet er laget av Rebecca Moen

Ny tattovering! - Nkkelen til et bedre liv



(p bildet er den helt fersk, hoven og akkurat trket vekk blod p. legger ut et nytt senere)

Dette er da min andre tattovering. Begge tatt i r.
Jeg antar det har noe med personlighet gjre. Det finnes den type mennesker som hater dem - og de som elsker dem. Jeg tror egentlig ikke det finnes noen mellomting ved dette.


Denne tattoveringen er en pminnelse til meg selv. En pminnelse om gratulere meg selv nr jeg fortsatt str p bena mine av enden av dagen.
Vre stolt over meg selv. For det er jeg.
Etter alle utsagn om at det er utrolig at jeg lever. At jeg ikke burde klart meg slik som dette.
Jeg gratulerer meg selv. Hver kveld. For at jeg fortsatt finner lysten til leve.
Hver kveld leter jeg etter positive ting glede seg over. Og det er virkelig nkkelen til alt.
Til glede, til lykke, til suksess, til kjrlighet, til et bedre liv.
tenke positivt.




Designet er laget av Rebecca Moen

Frustrert, lettet, sint, sret og lykkelig.

Idag fikk jeg faktisk nye arbeidstider! Jobber n fire dager i uka! Fantastisk!
Elsker jobben min. Virkelig, og gleder meg virkelig til f en utdannelse, lrlingtid og full jobb!

Annet enn det prver jeg vre positiv. Se p den lyse siden. Smile.. De tingene der.
En god venn rdet meg til tenke positivt slik som jeg klarte en liten periode. Jeg kommer visst ingen vei med negativiteten min.
Og det rdet kom ganske tidsnok. Igr og idag var to dager der jeg bde var frustrert og lettet p samme tid.
Sint og sret.
Jeg visste ikke om jeg hadde mest lyst til grave meg ned eller vre glad for de lyse sidene i saken.
Takket vre medisinene mine klarte jeg le bort hele kvelden, og dagen idag med masse glede og latter.
Idag har jeg vrt positiv. Gledet meg til alle ting jeg skal fremover, og ordnet med fler ting glede meg til!
Det gleder meg glede meg. Haha.
Takk. For at du vekte meg opp fra negativitetens grav igjen.
Du vet hvem du er :)



Og en annen ting! ......

Jeg jobber i en frisrsalong. Er det ikke meningen at hret mitt skal vre medlevlig hvertfall?
Nr jeg vknet var jeg s utrolig trtt, og satt hret mitt i et strikk etter jeg hadde dusja og trket det.
Idiot.
Idiot.
N gr det ikke an ordne p det igjen fr jeg vasker det.
I-d-i-o-t.

Q: Hvordan har din dag vrt? :)




Designet er laget av Rebecca Moen

Svar p den etterlengtede sprsmlsrunden!

Jeg lovet gi dere en uke stille sprsml her p bloggen, facebook og epost. S n m dere nesten f svar ogs!

1. Hvorfor har du valgt blogge?
Jeg har blogget tidligere, og alltid syntes det har vrt gy og en god mte fordrive tiden p.
Jeg personlig har valgt blogge for f ut ting jeg har p hjertet etter alle drlige minner - og for legge ut nye og gode minner!

2. Din store drm?
Et sprsml som har gtt mye om igjen her p bloggen. Og jeg m nok svare i nuet:
Mine to store drmmer:
- Bli helt frisk
- F tilbake Simen

3. Hva er det beste med meg? - Marie Skalberg
Du er ubeskrivelig.

4. Kan du fortelle litt om jobben din, og hva du gjr?
Jeg har arbeidspraksis hos Plassens hrstudio. Jeg gjr det meste utenom rre saksene - det gjr jeg heller hjemme p familien ;) Jeg begynner p en Tango skolen til hsten.

5. Hvordan har du det?
Det varierer. Men det er bedre n enn for to mneder siden.

6. Hvordan er ting mellom deg og Simen?
Det vet jeg ikke selv en gang. Er ganske forvirra.
I det ene yeblikket er det supert. I det andre grusomt.

7. Hvordan fikk du s store pupper?
Haha, elsket dette dumme sprsmlet fra en anonym, s mtte ta det med.
Hvis du synes jeg har store pupper, synes jeg du burde skaffe deg briller!

8. Kan du synge?
Jeg kan synge. Om det er fint er en helt annen historie!

9. Driver du med sport/trening?
Jeg tar gjevnlige joggeturer og trener styrke hver dag.

10. Hvilket dag likte du best p ungdomsskolen?
Engelsk og kunst :)

11. Snuser/Ryker du?
Nei.

12. Drikker du alkohol?
Ja.

13. Hvorfor ble det slutt mellom deg og Simen?
Fordi jeg var fullstendig idiot og ikke inns hva jeg hadde. Jeg gjorde det slutt p grunn av egen usikkerthet og det faktum at jeg falt fullstendig sammen i jauar, og ville ikke skuffe han.
Tro meg, jeg ville gjort i min makt for f han tilbake.

14. Har Simen vrt utro?
Noen sier det, noen sier det ikke. Finnes ingen beviser.
Jeg velger tro at han ikke var det.

15. Hvor gammel var du frste gang?
Femten.

16. Hva skjedde egentlig i oppveksten din?
I bunn og grunn slet jeg med familien. Det hele endte med angst, spiseforstyrrelser, svnproblemer et par andre diagnoser og medisiner.

17. Tar du lappen/Har du tatt teorien?
Det er teorien jeg mangler, og ikke klarer best.

18. Sivilstatus?
Singel, men mentalt opptatt.

19. Finnes det noen du ville gjort hva som helst for?
Simen.

20. Har du fortsatt ting som tilhrer Simen?
Jepp. Han har vel litt av mitt ogs.

21. Favoritt tingen din ved Simen?
Alt.

22. Favoritt sang?
La Rocca - Non Believer
Shinedown - Call me

23. Har du noen gang prvd ta livet av deg selv?
Ja. Og lenge var jeg sint for at jeg ble funnet og reddet.
Men den dag idag, er jeg evig takknemmelig.

24. Hvor bor du?
Hos bestemoren min.

25. Hvorfor der du er?
Fordi jeg ikke takler vre p egenhnd enda. Jeg bodde alene i Skien en liten periode bde med og uten Simen, og det gikk ikke bra,

26. Hvorfor sluttet du p skolen, igjen?
Fordi jeg ikke taklet skolen. Jeg slet for mye med meg selv.

27. Er du redd du skuffer noen slik du holder p med deg selv?
Jeg er redd jeg skuffer alle. Og spesielt siden jeg stadig fr hre at jeg skuffer.

28. Snakker du mye med familien din?
Noen av dem.

29. Hvor mye veide du p ditt minste i r, og ditt meste noen gang?
Mitt minste i r gikk helt ned p 37.
Mitt meste noen gang er 52.

30. Hva er det frste du skulle gjort om du fikk tilbake Simen?
Begynt smile. Og aldri stoppet.

Jeg hadde egentlig planer om plukke ut de ti beste, men jeg plukket ut 30 av dem som ble mest relevante.
Slenger inn fler sprsmlsrunder senere!

Q: Ble du fornyd med svarene?




Designet er laget av Rebecca Moen

En frihetsflelse i trening?

De fleste har sikkert ftt med seg at late, innestengte Charlotte har begynt trene. Daglig.
Hvert fall dere som er faste lesere.

Jeg er sjokkert selv. Men det er s befriende. Det er som lpe vekk fra problemene i noen timer. F ut aggresjon. Og virkelig ingenting stopper meg.
N har jeg lpt ca en mil hver dag, og kjenner at kroppen er sinnsykt mye lettere. Jeg fler meg friskere, og bedre.
Hver kveld holder jeg p med styrketreningen min i tillegg, for f ut litt ekstra.

Fr var jeg hundre prosent sikker p at trening var oppskrytt.
Bare kjedelig og undvendig pes.
Bevegelse som kunne unnges, det unngikk jeg.

Jeg fler jeg har kommet et steg vidre i livet. Et steg nrmere det friske livet.


//weheartit

''I don't regret it when I do it. I always reget when I don't.''


Q: Synes du trening er en frihet? Eller synes du trening er oppskrytt?




Designet er laget av Rebecca Moen

Min strste hemmelighet



Inni denne ste boksen befinner mine strste hemmeligheter seg.
Den har vrt med meg lenge, og n er den nesten full!



Kanskje jeg en dag viser dere litt av det? ;)

Q: Har du en plass der du gjemmer hemmeligheten dine? :)




Designet er laget av Rebecca Moen

En lang og deprimerende natt, nsk meg lykke til!

Da reiser jeg til Plassens Hrstudio og tar en god lang vakt!
Skal bli deilig f kroppen igang igjen, og ha noe gjre.

Jeg gruet meg veldig til idag. Ikke fordi det var frste dagen etter s lenge, men fordi jeg sov kjempe drlig, og var redd jeg kom til bli trtt og deprimert p jobb.
Men heldigvis fler jeg meg hverken trtt eller deprimert! Bare litt sliten.
L vrei meg i flere timer i gr fr jeg endelig fikk ro i kroppen, og nr jeg sovnet - klarte jeg vkne igjen klokken seks ikke f sove igjen.
Den kjrligheten ser ikke ut til g riktig veg, og det delegger meg. Det er jo ikke hans skyld. Det var jo jeg som lot han g, og jeg skjnner vanskene for slippe meg inn igjen.
Men hadde jeg bare ftt bevise hvor hyt jeg elsket han igjen. Hvor mye jeg ville satt pris p alle de sm tingene.
h... skal bli godt med en dag p jobb slik at jeg ikke fr plaget meg selv med det her!

S fr jeg bare fortsette krysse fingerene p at det ordner seg for oss. Og det hper jeg dere gjr ogs! For det ser ut til at jeg kan trenge all den til lykken jeg kan f!



nsk meg lykke til med jobb og kjrlighetsliv.




Designet er laget av Rebecca Moen

Jeg nsker meg ei lita jente akkurat som deg



Familieselskapet til atten rs dagen min. Amelia er verdens steste lillesster.
Fr alltid mye mer energi nr jeg fr klemmer av henne.
Hun er den type jente jeg ser p, og gleder meg til den dagen jeg blir voksen og fr en familie p egenhnd. Jeg tenker at jeg vil ha ei datter. Akkurat som henne.
Langt lyst hr av tynne hrstr. Sm perfekte fingre og tr. Et ddyrblikk uten like. Og ikke minst et smil som kan glede en hel verden.

Amelia har alltid gitt meg en slags trygghet i sjela. Helt fra dag en.
Selv p denne dagen. Jeg flte meg utillpass, ukomfertabel og rett og slett uvelkommen.
Men Amelia redder det. Alt blir enklere, og bedre.
Verden ser rett og slett lysere og mer fargerik ut.
Og det hele endte med at den dagen ble ganske perfekt - takket vre denne lille solstrlen.

Jeg vet ikke. Har vel innsett at man m ta bedre vare p ting.
Og selv om jeg sier det til deg hver gang jeg ser deg, s sier jeg det en gang til, foran alle:
Jeg er utrolig glad i deg, min herlige lillesster.
Aldri dra fra meg. Det har du lovet.




Designet er laget av Rebecca Moen

Knuste lfter, begravelse i kvikksand

Har du noen gang hatt forventninger? Eller et lfte som ble knust?
Har du gledet deg s mye til noe at nr det blir avlyst har du lyst til grave deg ned, fordi du fler deg s dum, for at du trodde det faktisk kom til vre forandring i lftene for en gangs skyld?

Det er slik jeg fler meg n.
Ikke sand. Mer kvikksand.
Folk forandrer seg ikke. Jeg burde lrt dette for lenge siden.
For noen er lfter viktige, for andre er det bare ord.

Jeg hadde virkelig sett frem til denne lrdagen. Vi skulle gtt tur sammen idag, i det fine vret. Vi skulle snakke sammen. Det var jo du som spurte om jeg ville. For fire dager siden. Vi snakket jo om det igr ogs.
S dro du for jobbe p formiddagen. Nr det gikk s mange timer sendte jeg deg en melding spurte: Vil du heller komme hit spille litt med meg i kveld om du jobber for sent?
Da svarte du at du hadde lagt andre planer.
Hvorfor? Hva er vits?

Hva er poenget i gi forhpninger til mennesker du vet ville gjort alt bare for f se deg inn i yne en siste gang?
Hvorfor vil du srge for at jeg fr forventninger nr du allikvel bare skal gruse meg som du alltid gjr?
Kunne du ikke bare holdt lftet ditt for en gangs skyld? Latt meg se deg igjen.

Latt meg bevise at jeg er jenta for deg.
Latt meg bevise at jeg ville gjort alt for f deg tilbake.

Q: Noen gang hatt forhpninger eller forventninger til noen?




Designet er laget av Rebecca Moen

Nrbilde, sannhet, kjrlighet



Look into my eyes you will see
What you mean to me
Search your heart, search your soul
When you find me there you'll search no more
Don't tell me it's not worth trying for
You can't tell me it's not worth dying for
You know it's true
Everything I do, I do it for you




Designet er laget av Rebecca Moen

Dere ga meg oppmuntring, frihet og hp. Tusen takk, alle sammen!

Jeg ble idag pminnet om at det var lenge siden jeg hadde fortalt om meg selv. Hvordan det gr.
Grunnen er vel det at jeg egentlig ikke vet selv.
Er mye opp og ned. I det ene yeblikket sitter jeg savner de to mnedene som gikk frem til jeg l i koma. For da var jeg alene. Jeg fikk freden jeg trang. Jeg kunne gjre som jeg ville.
Men s blir jeg kjempe glad kommer p at jeg faktisk fr mye fred n ogs. Jeg er mye alene. Og jeg gjr stort sett som jeg vil. Eneste jeg ikke fr lov til er nekte spise.
Da blir det brk.

Nr vi snakker om spisingen. Hvordan gr det med spiseforstyrrelsen?
Dette er det sprsmlet jeg er mest stolt av svare p. Det jeg kan svare p med verdighet og selvtillitt.
Jeg mottok brev fra Sykehuset Telemark idag, faktisk.
Her er et lite utdrag:

Epikrise for Charlotte Srtveit Sltta 25.02.94

Diagnose: Anoreksi

Opplysning om henviser:
Ambulant spiseteam for spiseforstyrrelser mottok henvisning for Charlotte 01.03.10
Behandlingen ble pgynt 04.03.10 og avsluttet 29.03.12

Henvisningsgrunn:
Charlotte ble henvist til oss runnet egen og andres bekymring for hennes kosthold. Dette ble beskrevet som snevert og med liten grad av struktur. Grunnet stor grad av usikkerhet om kropp og mat ble sevfremkalt oppkast og trening i pedioder brukt som regulatorer.

Behandling og forlp:
Charlotte nsket hjelp til holde fokus p gode ruiner. Hun opplevde kunne glemme spise uten oppflging. Noe som frte til ekstrem og farlig vektnedgang om hun tilbragte for lange perioder alene og uten oppsyn eller hjelp. Hun ga uttrykk for at det kjentes godt at noen var opptatt av hvordan hun hadde det.

Som et hjelpemiddel for gode rutiner fikk Charlotte en kostplan utarbeidet for henne. Hun fikk hjelp til flge opp denne fra sin samboer.

Utover dette hadde vi vr kontakt fokus p kroppens og tankenes reaksjon p et lite adekvat kosholdt. Vidre frsl p motivasjonsarbeid med tanke p endringsprossessen.
Vi opplevde at Charlotte i perioder klarte nyttiggjre seg av ny kunnskap og gjorde gode endringer. I andre, strre perioder var det vanskelig for henne opprettholde disse gide og hjelpsomme rutinene. Mot slutten ble motivasjonen s drlig at hun valgte ikke ta kontakt med oss. Hun opplevde en klar sammenheng mellom nok og variert kost, konsentrasjon, energiniv og eget stemningsleie.

Nr hun n igjen bor hos, og fr god omsorg fra sin farmor, nsker Charlotte avslutte sin kontakt her ved ambulant spiseteam for spiseforstyrreslser grunnet motivasjonsmangel og for mange ting p en gang.

Jeg legger til et eget svar til dere ved siden av dette brevet:
Jeg spiser fire ganger om dagen. Jeg har lagt p meg fire kilo siden jeg kom tilbake.
Derav, jeg veier 41 kilo n!
Jeg har vrt flink! Jeg synes hvert fall det selv, og det er det viktigste.


Jeg fler jeg har ftt mer selvkontroll. N som jeg har begynt jobbe igjen p Plassens Hrstudio, begynt med regelmessige treningskter som ikke er for fremheve oppkast, tatt mer vare p meg selv og kroppen min, vrt mye mer sosial og sttt opp til faste tider hver morgen.
Jeg fler meg mer vken, og frisk.

Dette resulterte i at jeg ikke trenger vre p psykiatrisk tre ganger i uken lengre. Det holder med et oppflgingsmte i ny og ned - s lenge de fr lov til ringe mine nrmeste sprre om hvordan jeg opprettholder avtalene. Siden jeg er flink til juge si at det gr bra p telefon.

N venter jeg bare p troen igjen. Hp.
Jeg venter p tro p alt igjen.
Musikk og kunst.
Sjebne og kjrlighet.
Jeg vil tro at jeg har gjort de rette valgene.
Og at jeg er p rett veg og at det er tid til reparere alle feiliene jeg har gjort.



Jeg m si takk til alle leserene som fulgte meg igjennom den lange perioden uten hp og livslyst.
Jeg hadde ikke vrt her n uten dere.
Dere ga meg oppmuntring, og frihet til skrive hva jeg flte.
Dere ga meg hp.

Jeg hper dessuten dette innlegget vil gi dere som sliter et snev av hp ogs.
Det kan ordne seg for alle.
Etter oppveksten min som frte til svnforstyrrelse, spisefostyrrelse, angst, personlighetsforstyrrelse og alvorlig depresjon sitter jeg her smiler.
Den dag i dag kan jeg kjenne blodet mitt ruse av glede.
Man kan se det i yne mine at jeg fler lykke og ser lys i tunellen.
Etter 18 r. Jeg ser vegen mot et komplett friskt liv.

St p, du ogs. Du vil komme dit. Det vil vi alle!




Designet er laget av Rebecca Moen

Min tattovering


Min frste tattovering som jeg burde lagt ut for lenge siden.

//Without struggle there is no progress

Vet det er en skrivefeil :) Syntes ikke 'are' passet inn i stilsettet, s da ble det bare slik. Vi er norske, tross alt!




Designet er laget av Rebecca Moen

Confessions of a broken heart

Det var kveld. En helt utrolig, stjerneklar kveld.
Jeg var helt fortapt i alle stjernene, og hvor klart de skinte.. Men s kom du. Du smilte.

Vi var tilbake p hytta. Der vi var for et halvt r siden. Forskjellen fra den gangen, og n - var at du ikke slapp meg.
Ingen ord ble delt. Det var bare her og n, helt stille. En ordentlig drm.
Jeg l i armene dine. Du holdt meg godt fast. Flte meg trygg igjen. Lente meg mot brystet ditt, og hrte p favorittsangen min i timesvis. Hjerterytmen din.

Jeg sverger jeg kunne kjenne hjertet mitt dunke igjennom brystet mitt da jeg vknet.
Det fltes s ekte.

Jeg vil tilbake i armene dine igjen. Der jeg hrer hjemme.
Jeg vil tilbake til kjrligheten vr.
Vr s snill, slipp meg inn igjen.
Jeg lover aldri la deg g..







Designet er laget av Rebecca Moen

Ord blir mangelfulle i slike yeblikk - Hvil i fred

Det tok ikke mange minuttene fr ordet gikk rundt, selv om du hadde flyttet.
Jeg skulle nske du aldri dro. Du skulle blitt her med oss, slik at vi kunne passet p deg, og f sett ditt nydelige smil hver dag igjen.

Jeg ville ikke tro det frst. Igr kveld. Jeg kunne bare ikke.
Min lille solstrle kunne jo ikke vre borte - for alltid.

Jeg la meg, for sove vekk all den uhyggelige smerten. Da jeg vknet var det fortsatt sant.

Du var ei nydelig jente, Lana. Du er fortsatt like nydelig, og kommer alltid til vre det.
Du kommer alltid til vre sola i hjertene vres.

En god venn. En fantastisk klassekamerat. En utrolig arbeidskollega.
Du vil aldri bli glemt, Lana.
Aldri.






Designet er laget av Rebecca Moen



Ei livlig jente som blotter sitt eget liv for forstelse. Jeg heter Charlotte, og deler ogs mine interesser for fotografering, mote og kunst. Bloggen har blitt en stor del av livet mitt etter at mine trofaste lesere holdt lys i livet mitt p det mrkeste. Livet har blitt betraktelig mye bedre etter jeg startet bloggingen, men det er stadig noen perioder. Takk til alle lesere som enda str ved min side, og velkommen til nye lesere!

>> Lik den offisielle facebook siden for bloggen for sniktitter, oppdateringer og bilder som ikke kommer ut her! facebook.com/csortveitblogg


  • + Legg meg til som venn


  • Siste innlegg

    Kategorier

    Arkiv



    Designet er laget av Rebecca Moen

    hits